Lunch i Hokksund

05.03.20

Idag skal jeg spise lunch med moren til svigerdatteren min, Gunnvor. Alltid hyggelig å være sammen med henne, vi har alltid mye å snakke om. Jeg bestemmer meg for å la bilen stå hjemme, fint med en kombinasjon av lunch og masser av frisk luft.
Vet det blir en lang tur, og ønsker litt variasjon. Aller helst vil jeg gå i skogen til Hokksund, men der er det en del snø, og det kan også være glatt. Bestemmer meg derfor å gå langs riksveien til Hokksund og langs elva tilbake.
Det er kuldegrader, sol og fint vær når jeg går hjemmefra, et perfekt turvær.

I starten går jeg langs den gamle riksveien, og det er litt kjedelig å gå langs bilveien. Så fort jeg kommer til Krokstadelva, er det gangvei, og her er det fint å gå.

Men etter hvert går gangveien rett ved siden av bilveien, og slik fortsetter det helt til jeg kommer til Hokksund. Det er en ganske så kjedelig å gå her, det er støy og eksos. Ikke det sunneste alternativet, altså. Ganske pent her allikevel, så jeg tar et par bilder.

Jeg går litt videre, og tenker jeg må ha et bilde med biler på også for å illustrere hvordan det er å gå langs veien. Jeg tar frem mobilen igjen, tar bildet, og dermed tuter en av sjåførene. Det er den siste bilen, og hvem er det? Jo, det er svigerdatteren min, Christine, som helt tilfeldig passerer meg. Hun kjente meg igjen bakfra, ikke verst, men hun visste også at jeg skulle spise lunch sammen med moren hennes.

Men jeg prøver å se etter vårtegn og er åpen for annet som kan fange min oppmerksomhet.
Jeg går forbi en hage med trær som har fine grønne skudd. Tror det er syrin, men er ikke helt sikker. Et sikkert vårtegn, i alle fall.

Etter litt over et par timer er jeg i Hokksund. Alltid fint å gå over elva, men jeg skal videre. Jeg har avtalt å møte Gunnvor utenfor Krogsveen, og vi går inn og hilser på Christine som har begynt å jobbe der. Hyggelig å se hvordan hun har det på jobb!

Etterpå er vi klar for lunch, også denne gang på Fermate. Alltid god mat her! I dag er det også levende musikk til lunchen.

Vi nyter maten, og koser oss skikkelig. Cafe latte med karamellsmak setter en spiss på måltidet. Luksus for meg dette her! Ofte spiser jeg et knekkebrød på jobb mens jeg går rundt og snakker med kollegaer. Andre ganger har jeg ikke tid til å spise, eller jeg glemmer å spise… Etter et par timers nytelse er det på tide for meg å starte hjemturen. Jeg gleder meg til å gå langs elva denne gangen.

Jeg gikk her for fjorten dager siden, men da var det bart. Vi fikk jo et nytt snøfall i starten av mars, og den er ennå ikke helt smeltet. Men det er fint og lett å gå allikevel. Det er vakkert langs elva, og det er flere sitteplasser eller benker der man kan ta en rast.

Det er helt skjønt å slippe støyen fra bilene. Her er det langt mer fredelig, og jeg hører fuglene kvitre. Herlig, for det betyr at et er vår!

Det et også veldig vakkert her.

Snart møter jeg en mann med et kjempesvært kamera. Noe helt annet enn mobilkameraet mitt, for å si det sånn! Jeg blir jo litt nysgjerrig, jeg synes det alltid er hyggelig å snakke med folk jeg møter, og jeg spør hva han skal fotografere. Jo, han ser etter en fugl som heter gulnebblom. Har aldri hørt om en fuglen før, jeg!
Gulnebblom er en fugl som svært sjelden ses på disse trakter. Fotografen forteller at han så langt ikke har sett fuglen denne dagen, men han så den et par dager tidligere. Ved å google finner jeg ut at den er en truet fugleart, og den hekker i arktiske strøk.

Det er ikke jeg som har tatt bilde av gulnebblomen, men det er altså slik den ser ut!

Jeg møter flere menn med svære kameraer, eller det er vel linsen som er svær. Eller rettere sagt den lange snabelen der linsen er inni ett eller annet sted! De har alle møtt opp for om mulig få se den sjeldne fuglen. En av mennene forteller at han akkurat har sett en hønsehauk, og det er i alle fall en liten erstatning for gulnebblomen. (Har ikke tatt dette bilder heller.)
Selv ser jeg bare svaner, ender og måker. Ikke verst det, heller!

Etter hvert merker jeg at jeg har gått noen kilometer! Kan selvsagt ringe Trond og spørre om han kan hente meg, men det vil jeg selvsagt ikke!

Det er bare å fortsette, kilometer for kilometer.
Snart ser jeg noen busker nede ved elva. Grenene er røde, men der er bare grenene som er opplyst av sola, som ser røde ut. Stilig!

Jeg kommer til en liten brygge, og der nede er det en liten sittegruppe. Den venter bare på mer sol og varme og at noen skal komme og ta morgenkaffen her nede. Kanskje også et morgenbad!

Etter hvert kommer jeg til et parti der gangveien går parallelt med bilveien før jeg igjen kommer ned til elva.

Jeg liker veldig godt den gamle Mjøndalsbroa, og vindeltrappen som går fra broa og ned på gangveien, er skikkelig stilig, synes jeg.

Nå er det ikke så langt igjen, bare fem kilometer eller noe sånt. Men det er jo en del når jeg allerede har gått så langt!

Men den glade vandrer fortsetter, og snart er jeg i Solbergelva. Her fant jeg blåveis gir flere uker siden, og nå dukker de opp igjen overalt der snøen er borte.