29.03.20.
Vi bor i Solbergelva, og på Harakollen i Hokksund bor barnebarna som vi egentlig ikke skal være sammen med i disse coronatider. Men å møte dem ute i hagen, må være greit så lenge vi holder avstand.
Trond skal vaske bil og gjøre annet forefallende arbeid her hjemme, så for meg blir det tur alene i dag. Som du kanskje skjønner, skal jeg gå til Hokksund, men bare en vei denne dagen. Trond henter meg, så da slipper jeg å gå hjem igjen.
Da er den glade vandrer klar for tur!
Jeg er spent på om det er bart hele veien. Har blitt overrasket av snø og is tidligere når jeg har gått her om våren – en god del av stien ligger i skyggepartier.
Opp til Stenseth via Batteriet går det helt fint. Jeg treffer Nina, en tidligere nabo, og slår av en prat med henne. Alltid hyggelig å treffe kjente. Vi bodde 16 år på Stenseth og 14 år på Langløkka, så det er gode muligheter for å treffe kjente. Jeg jobber også på Stenseth skole, og derfra har jeg selvsagt også veldig mange kjente.
Nydammen er fortsatt islagt. Men jeg bodde på Langløkka, gikk jeg ofte forbi her på vei til jobb. Gledet meg alltid til isen skulle forsvinne slik at endene kunne komme tilbake. Det var som regel to eller tre par som holdt til her, og høydepunktet var å se andemor svømme i tet fulgt av alle sine små, nydelige andunger. Men i dag er vannet altså fortsatt islagt.
Men fugler er det mange av, dem hører jeg overalt der jeg går i skogen. Hører også svartspetter hakke i tørre trær.
Der er rart å være tilbake her. På denne veien gikk jeg til jobb og hjem igjen i mange år, jeg kjenner hver sving, og alt er som før.
Snart møter jeg en familie fra Stenseth. De er ute og tester Fotspor som lærerne våre har lagt ut. De har lagt ut flere løyper, ved Årbogen, på Stenseth og på Batteriet. Lærerne våre gjør en flott innsats i disse tider, de gjør mye mer enn det som kan forventes av dem, og de bruker sin kreativitet og setter seg inn i nye apper og nye måter å nå elevene på. Fotspor er en av de nye aktivitetene, en flott aktivitet der hele familien kan delta.
Det er mye folk ute i dag, og det ses godt på parkeringsplassene ved Årbogen. Man slulle tro det var fotballcup eller noe sånt- det er masser av biler. Men fotballcup er det selvsagt ikke, det er ikke en gang lov å bruke fotballbanene. Nei, folk er ute og går tur, og det er bra!
Men det er noe annet som ikke er så bra, og det er alt søppelet som ligger rundt parkeringsplassen og langs bilveien. Ved parkeringsplassen ligger blant annet del av en støvsuger, en støvsugerstang med munnstykke!
Jeg tror jeg skal ta med meg en plastpose og plukke søppel langs stien når jeg går til jobb i morgen. Tenk om vi alle kunne ta med oss en pose og plukke søppel der vi går!
Jeg går oppom Årbogen. Is på vannet her også. Mange gode minner herfra, da guttene var små og vi tilbrakte ettermiddagene her på stranda eller på gresset. Vi bodde den gangen i Uranusveien på Stenseth, og jeg har inntrykk av at omtrent hele Uranusveien var her om sommeren. Vi hadde med oss stoler, pledd, bademadrasser og leker, kaffe, saft og boller. Ofte satt vi her helt til det var leggetid.
Her ved Årbogen starter 12 kilometeren som går til Lauvtjern i Hokksund. 12 kilometer tur retur. Løypa er godt merket, og man kan velge å gå 2,4,6,8 eller 12 kilometer. Langs stien er det pinner med fargefelt- Er det fem farger, har du ennå ikke kommet til der du skal ta av hvis du vil gå bare 2 kilometer. Er det bare tre farger igjen, har du passert der du tar av også derrom du vil gå 4 kilometer. Jo færre farger, jo lengre har du gått. Det er tydelig skiltet der du skal gå av for å gå en kortere løype.
Det er fint å gå også her. Bare litt snø eller is her og der. Noen steder er det sølete, men det går bra! I sølete partier er det noen som har laget en provisorisk bro- til glede for seg selv og for alle andre som går her.
Jeg går ikke langt før jeg merker en lukt som trekker meg tilbake til barndommen. Nyfelt tømmer, det er en god lukt for meg. Jeg kommer fra en gård, og skogsdrift var en del av hverdagen. Her er tømmeret fraktet bort, men lukten er her fortsatt.
Jeg skal ikke si at hogstfelt er vakre, men jeg ser jo at det er nødvendig å felle trærne. Dumt er det også at kantarellsteder blir ødelagt, kantarellen trives ikke lenger når trærne blir borte…..
Etter hvert kommer jeg inn i et område der det er mye vindfall. Furuer ligger veltet både her og der. Det var slik også i fjor, så det er ikke akkurat nå det er skjedd.
Omtremt to timer etter at jeg dro hjemmefra, er jeg kommet til Lauvtjern. Is her også. Jeg ser det er en som pilker langt ute påvannet, så det betyr at isen fortsatt er tykk.
Lauvtjern ligger like ved Harakollen, og etter enda 10 minutter er jeg i Harakollen som er målet for dagens tur.
13 kilometer, to og en halv time er dagens fasit.
Kjempehyggelig å se Leon og Tilia igjen, og selvsagt også Christine og Øystein. Og Kjellrun som også er på besøk når jeg kommer. Gleder meg til den dagen jeg kan klemme barnebarna igjen!
