21.03.20.
Det er lørdag, vi har ikke sett barnebarna på tre-fire uker, og vi lurer nesten på om Tilia kjenner oss igjen. Vi skulle ha hatt begge på overnatting sist uke, Leon på fem hadde sikkert gledet seg, og skjønner vel ikke helt hvorfor avtaler blir avlyst. Men nå klarte jeg ikke mer, og i går avtalte vi en tur i går – med forholdsregler.
Jeg våkner til nydelig vær og tar en kopp kaffe på terrassen. Ikke helt varmt ennå, men allikevel bare helt skjønt. Jeg hører fuglene kvitre, og drømmer meg bort til hytta. Der har jeg vanligvis masser av fuglemat ute og kan nyte fuglene på nært hold. Men hytta får vente, tipper at hytteturforbudet vil vare til etter påske. Like greit å innstille seg på det først som sist, tenker jeg.
Tilia skal sove før vi går tur, så formiddagen blir brukt til lesing. Har akkurat begynt på ny bok, og etter hvert setter jeg meg ut- deilig å kjenne at sola varmer mer nå enn den gjorde da jeg sto opp. Når det nærmer seg turtid, lager jeg kakao. Hjemmelaget kakao på gamlemåten, det er godt å ha med på tur. Husker bestemoren min pleide å ha godt smør i kakaoen, men det gjør ikke jeg. Kakaopulver, sukker, litt vann og melk – det holder.
Rundt ett er vi klare. Vi har valgt et et sted der vi tenker det ikke vil være mye folk. Vi har tatt med hver vår mat, vi har avtalt at det ikke blir noen klemmer, og at vi skal holde en viss avstand. Jeg har vanter på hendene, og vil derfor ikke ha hudkontakt dersom jeg skulle holde i en liten barnehånd.
Dette er første gang vi er på tur sammen med Tilia. Bare helt herlig å se henne sammen med Leon der han uoppfordret tar hånden hennes og legger i vei.
Det viser seg at vi er heldig md valg av sted. Plassen vi har valgt ligger ved Drammenselva, og det er store områder her slik at vi lett finner en plass der vi kan være for oss selv.
Vi har tatt med ved og lager bål der vi kan grille pølser. Leon og Øystein bidrar med ekstra ved som de finner i nærområdet. Flott at Leon lærer hvordan vi kan finne tørre kvister som kan brukes til bål. Tilia har læt at hun skal holde avstand til bålet – «Au, au!», sier hun.
Grilling av pølser er alltid et høydepunkt når man er på tur. Det smaker så godt! Det er bare en liten utfordring – å ha tålmodighet til å vente med å spise til pølsa er blitt ordentlig varm inni!
Tålmodigheten er god nok i dag, og vi kan kose oss med maten.
Etter maten er det tid for lek. Artig å se hvordan barn tiltrekkes av vann, og hvor morsomt det er å kaste steiner ut i vannet. Vi husker at dette var Leons yndlingsbeskjeftigelse, og nå er det Tilia som er den ivrige steinkasteren. En og en stein kastes ut i vannet, og hun må passes på slik at hun ikke går for langt ut slik at hun blir våt.
Etter leken er det godt med en liten pause på mammas fang.
Både Leon og Tilia har vært hjemme etter at barnehagene ble stengt. Leon har lekeplass like i nærheten av hjemmet, og han har sykkel og sparkesykkel slik at han fint kan være i aktivitet. Øystein har i tillegg kjøpt en fjernstyrt bil til ham. «Han måtte jo ha litt mer å leke med når han skal være hjemme hele dagen,» sier han til meg. Vel, jeg er ikke helt sikker på at dette er den hele og fulle sannhet, tror nemlig at pappaen også måtte ha et nytt leketøy. Ja, til og med bestefar trives godt med dette leketøyet!
Klatring er også en populær turaktivitet. Det blir ikke noe klatring i tau denne gangen, men å klatre på trær, er like gøy!
Etter tre timer er det tid for å dra hjem. Selvsagt kan ikke bestemor motstå fristelsen når Tilia kommer med hånden sin, men jeg har jo vanter på!
Tusen takk til familien Sjødal Mork for en kjempefin tur! Det er så hyggelig å være sammen med dere!