09.11.20
I helgen nøt vi finværet på hytta. Sol, blå himmel og flere varmegrader! Fine turer, og jeg fant til og med kantareller! Plukket de første i juli, og de siste nå- det har vært en utrolig god soppsesong!
Vi dro hjemover tidlig søndag ettermiddag, og det første vi merket var et temperaturfall. Innen vi var nede i bygda, var det null grader, og veiene i bygda var glatte. Etter hvert kom også tåken, og snart så vi omtrent ikke noe som helst.
Jeg så på Facebook at det var veldig fint i høyden her hjemme også, det var flere som hadde lagt ut flotte solbilder over tåkehavet. Det vil jeg også oppleve.
Jeg står opp til tåke i dag, og bruker formiddagen til matlaging. Rundt halv etter jeg klar for dagens tur, og bestemmer meg for å gå opp til Nerdammen. Det er fortsatt tåke, og jeg er spent på om turen min vil ta meg over tåkehavet. Jeg vil ta dette som en treningstur, en tåketreningstur med sol som belønning.
Jeg går oppover Nerdamsveien, og jeg synes jo at det er fint med tåke, da! Jeg tar et bilde jeg går langs veien, og jeg tar en selfie før jeg blir så altfor varm.
Turen opp til den første bommen tar jeg som oppvarming, jeg vil ta tiden fra bom til bom. Lenge siden jeg har gjort det, husker ikke persen min, heller.
Det er ganske så bratt rett før Lunneplassen der jeg starter tidtakingen, og det er veldig bratt de første bakkene etter parkeringsplassen også. Det tar ikke lang tid før pulsen øker, men jeg er fornøyd med å være i gang igjen med treningen her.
Snart er jeg ved de store steinene, stedet jeg tenker på som på som det stedet der jeg er ferdig med de verste bakkene. Tar meg tid til å ta et bilde, fortsatt tett tåke.
Jeg fortsetter mot Eggebekk, kommer dit, og der er det også tåke.
Nå gjenstår bare noen få stigninger, og det er godt. Det er lenge siden brillene begynte å dugge, jeg er varm og har tatt av pannebåndet. Håret er vått av svette. Like greit at det er tett tåke, jeg er nok ikke noe vakkert syn der jeg strener oppover! Det blir ikke noen selfie nå!
Jeg ser fortsatt ikke så mye foran meg, men det kan også ha sine fordeler, for plutselig er bommen der. Herlig!
23 minutter, 35 sekunder.
Det er jeg godt fornøyd med! Er ikke så sliten nå som det jeg var da jeg gikk her sist vinter, men jeg er nok bedre trent nå. Jeg går veldig mye selv om jeg ikke går på tid. Har siden starten av august ligget på et ukesnitt på over 18 000 skritt, og det er jo bra!
Men tåke er det fortsatt.
Det er det også når jeg kommer til Nerdammen. Jeg ser ikke vannet, men jeg ser antydning til blå himmel over tåkebeltet.
Når jeg snur meg, ser jeg at sola forsøker å trenge igjennom tåken. Vakkert!
Ser jeg ned på bakken, ser jeg at små vanndammer er islagt.
Jeg går hjemover igjen, i tåke, men når jeg kommer ned i lysløypa, er det en endring. Plutselig kan jeg se litt mer, tåken har lettet, og ligger nå over meg,
Et bilde tatt fra terrassen i 19-tiden viser at det fortsatt er tåke i høyden. Magisk, egentlig.
Det ble altså ikke slik at jeg kunne se ned på tåkehavet denne dagen, men en fin tur var det uansett. Alltid deilig å komme seg ut!