19.11.20
Det er torsdag, jeg har en avtale senere i dag, og vil derfor lage middagen på formiddagen. Tar opp noe elgkjøtt, må rydde plass til ny forsyning kommer på søndag. Jeg ser at jeg ikke har løk, og bestemmer meg for å gå til butikken.
Jeg vil ta en liten ekstrasløyfe, skal stå på stand i ettermiddag, og da blir det ikke særlig god uttelling på skritt.
Men så var det den lille ekstrasløyfen, da, den blir gjerne lenger enn planlagt! Jeg går opp til lysløypa og følger den i retning parkeringsplassen nederst i Solbergveien. Jeg vet det er meldt pent vær, men det tar ikke lange tiden før det begynner å snø!
Heldigvis gir det seg, og jeg vurderer om jeg skal avslutte min lille ekstrasløyfe ved parkeringsplassen. Men nei, jeg må gå littt til. Kan fortsette i lysløypa, og så ta ned mot spinneriet litt lenger bort.
Jeg går forbi første mulighet til å gå nedover igjen, og sikkert også den andre. Snart er jeg kommet til Einars minnebenk, og her tar jeg en riktig så sporty beslutning. Jeg velger å følge stien som går oppover herfra. Det tar nok lang tid før jeg kommer til butikken nå, men det får være greit. Appen min, Geoviewer, viser meg at jeg kommer til Gravningen ved å gå denne stien.
Det er fint å gå her, selv om jeg ikke helt er skodd for en tur i skogen. Skulle jo bare til butikken, jeg….
Smart kommer jeg opp i et hogstfelt – det blir lyst og fint, og nå er også sola kommet. Herlig!
Snart er jeg oppe på Ulverudbakk. Dette var en gang et populært turmål for ansatte ved Solberg spinneri. Jeg synes det er fint med skiltet som viser hvor vi er, og det er fint med kransen under. Men ekstra godt liker jeg skiltet i midten:
Nå var du veldig flink!
En fin oppmuntring til dem som vil gå tur.
Men jeg skal ikke gi meg her, jeg skal videre oppover. Jeg finner stien som går til Gravningen, snart deler den seg; en går til Gravningen, og en går til Marivann. Jeg vet jeg har rotet her tidligere, har mistet stien etter en stund, men i dag regner jeg med at det går greit.
Det er veldig vått i terrenget, også på stien, men det er ikke glatt. Angrer på at jeg ikke tok fjellstøvler, men det er det for sent å gjøre noe med. Etter hvert som jeg kommer lenger opp i høyden, ser jeg mer og mer snø. I starten er det kun lyng og gress som har fått et dekorativt snølag.
Stien er fortsatt grei å gå på, og det er ikke vanskelig å følge den.
Jeg møter en rådyrjeger, og slår av en prat med ham. Jeg spør om det er greit at jeg går der. Er det ikke det, er jeg villig til å snu. Vet at det ikke er særlig greit å gå i terrenget der det pågår elgjakt, men rådyrjegeren sier det er helt OK at jeg går der. Hunden og rådyret er på vei mot Drammen, sier han, så jeg må bare fortsette.
Snart merker jeg at jeg følger noen traktorspor, og en rask titt på appen viser at jeg ikke lenger går på stien. Nesten umerkelig er det også blitt mye mer snø. Jeg går vekk fra traktorsporene for å komme på stien igjen, men det er ikke helt lett å finne den.
Det er lyng, det er vått, og jeg plumper både her og der. Er blitt gjennomvåt på begge føttene, og ønsker meg tilbake til fin sommernatur med tørt og fint terreng.
Men jeg må jo innrømme at det er pent, da!
Jeg finner stien etter hvert, og følger den til Gravningen. Må selvsagt ta et par bilder her.
Det er godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Med nysnø på stien ser den helt ubrukt ut, det er som om jeg er den første som går der.
Jeg tar en tur oppom Nerdammen, ser at kuldegradene er kommet. Vannet er like vakkert som alltid, men det er nok en god stund til vi igjen kan ta et deilig bad når vi går tur.
Jeg tar bilveien ned til bygda og lysløypa den siste biten før jeg er hjemme igjen- etter en lang ekstrasløyfe og uten løk!
