23.11.20
Mandag morgen, vakker soloppgang og blokkene er dekorert med julelys. En uke for tidlig, men det er helt greit i disse coronatider. Det er godt med lys i en mørk avstandstid.
Mari og jeg har avtalt å gå tur, og i dag starter vi fra Bergås terrasse. Det er nydelig vær, og klokka halv elleve legger vi i vei. Vi følger lysløypa i retning Drammen, og det er så deilig å gå ute i dag, sol og et par plussgrader.
Vi tar til venstre der det er skiltet Mariann / Kamstrupløypa, og går i retning skytebanen. Vi er litt spent på om det er is i stien der den går på svaberg, men er det det, kan vi jo bare gå utenom. I starten er det ganske bløtt, og snart tar det av en sti til høyre, og vi tar denne da den er tørrere.
Snart kommer vi til et skogsfelt, og å følge stien oppover her, føles som om å gå mot verdens ende. Det ser ut som om det ikke er noe mer når vi etterhvert vil komme til toppen.
Med det er selvsagt bare et synsbedrag.Det er tørt og fint å gå her, og plutselig er vi ved Ulverudbakk. Må ta et bilde av Mari her, bare for å vise at også vi har vært flinke!
Vi forlater Ulverudbakk, og tar til høyre mot Marivann der stien deler seg. Sist uke tok jeg til venstre her og gikk mot Gravningen, men da mistet jeg stien etter hvert. Stien mot Marivann er fin hele veien, men det er noen glatte partier her og der.
Jeg har fortalt Mari om Ulverudbakk, og jeg forteller henne at det er et sted som heter Glabakk også, men at jeg ikke vet hvor det er. Jeg tror det et et sted mellom lysløypa og Nerdammen. Men så, helt plutselig, sier Mari: «Se, Glabakk!»
Så nå vet vi hvor det er. Vi reflekterer litt rundt navnet, kan det være at man feirer at man er kommet frem? At man er ferdig med bakkene og er glad for at man er oppe?
Jeg googler, og finner ut at jeg mest sannsynlig har rett i dette:
«Skiltet “Gladbakk” står etter de verste bakkene på Gladbakkveien. I 1940 -50 åra ble det arrangert utforrenn ned Gladbakk, med innkomst på jordet til Johannes Klausen ved Åserudgata.» Kilde: Eiker arkiv.
Da vet vi det også. Kan tenke meg at det gikk fort nedover bakkene her!
Vi merker i alle fall at vi er oppe. Herfra går det slakt innover, og snart er vi ved stikrysset som ligger ved hytta med plastvinduer. Jeg vet ikke om dette stedet har noe navn, men siden jeg flyttet til Solbergelva og kom hit for første gang, har denne hytta hatt et par plastvinduer, og for meg er dette et sentralt sted både når jeg skal til Gravningen, Nerdammen eller Goliaten. Så når jeg sier hytta med platsvinduene, vet de fleste hvilket stikryss jeg snakker om.
Vi går nå mot Marivann. Flere steder er vannet på de små vannpyttene frosset, og isen danner vakre fotomotiver.
Vi har tenkt å spise lunch ved sittebenken ved Marivann, men dessverre blåser det ganske så friskt her.
Vi går derfor videre, langs vannet, forbi den store steinen, og tar til slutt lunchen på en tørr stokk som ligger like ved ei hytte som var til salgs for omtrent et år siden.
Det ligger flere hytter her, og noen av dem har en fantastisk flott beliggenhet. Vi har stor sans for den hytta som fikk nye eiere ved det omtalte salget. Vi synes det ser så koselig ut på hyttetunet, og gjerdene av bjørkestammer er så fine.
Turen går videre til Vesle Marivann, og her har isen lagt seg i enden av vannet.
Herfra er det ikke langt til Nerdammen, vi passerer badeplassen vår, og kommer til den nye turisthytta som er under oppføring. Tror den kommer til å bli kjempefin!
Langs vannet ligger båtene hvelvet og klare til å møte vinteren. Jeg liker ikke helt å tenke på at vinteren er like rundt hjørnet, men det er jo ikke så veldig lenge til mars og april med deilig vårsol og fuglekvitter. I mens kan jeg bare håper at det tar en stund før snøen kommer!
Vi går bilveien ned igjen, og klokka halv fire er vi tilbake der vi startet. Enda en flott tur!
