Skogfruen Grip dagen!

03.07.20.

Vi er midt i dager med bursdagsfeiring, men vi ser at vi rekker en skogstur før vi senere i dag skal feire Christine i Hokksund. Vi går først til Batteriet, og på veien dit ser vi en orkidé. Det er rødflangre, en orkide som er ganske vanlig i Norge. 

Men det er ikke bare orkideer vi ser langs stien. Villbringebærene er modne allerede, og det er også markjordbærene. Det er ikke nok til å lage syltetøy, men det er nok til en god smaksprøve. Herlig! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En bitteliten stopp på Batteriet må vi ta- jeg må selvsagt ta et bilde herfra også. 

Turen går videre via Stenseth til Bjørkedokk. Ved Bjørkedokk finner vi enda en orkidé, og det er rød skogfrue. Denne orkidéen er en av de mest sjeldne vi har i Norge, det er registrert kun 40 forekomster, og enkelte år er det ikke mer enn 25 blomstrende planter i landet vårt. Dette er altså en sterkt truet orkidé, og det er selvsagt ikke lov å plukke dem.

De røde skogfruene registreres hvert år, og de merkes slik det er gjort her. 

Men vi skal videre. Vi går opp til Inntaksdammen, tar en liten drikkepause her. Vi bodde like ved dette vannet tidligere, og har mange turminner herfra!

Oppe ved Borgetjern finner vi flere blomster, ikke minst prestekrager.

Men her ser vi også enda en orkidé. Denne gangen er det brudespore. Her er det mange av dem, og de er lette å oppdage der de står like ved stien. 

Vi forlater Borgetjern og går oppover slik at vi kommer inn på stien som går fra Bjørkedokk til Svarttjern. Denne stien var for lenge siden en natursti med ulike poster som ga oss god informasjon om skogen og hva vi finner i den. Dessverre er de fleste plakatene blitt ødelagt, men vi finner i alle fall to som er intakt. 

Det er fine stier i dette området, og de gjør det lett å ferdes i terrenget. 

Det er ikke langt mellom vannene her, og snart er vi ved Svarttjern. 
Det er veldig fint her, synes jeg. Berget byr på en fin rasteplass, og det er også fint å bade her. 

Stien går langs vannet, og etter en stund går det jevnt oppover. Jeg ser etter kantareller, men det er nok for tidlig her. Men det jeg plutselig ser, er atter en orkide. Denne gangen er det skogmarihånd. 

Du tror kanskje at jeg er en ekspert på biologi siden jeg kjenner alle disse orkideene, men det er jeg ikke. Jeg er heldig som har en kollega som er ekspert, og han hjelper meg rett som det er. Tusen takk til deg, Thore! 

Snart er vi oppe ved et stikryss der vi kan velge å gå mot  Aslakkane og Solbergvarden eller å gå mot Solbergfjell og Knabben. Vi velger det siste i dag og går derfor langs en traktorvei som har kommet etter at skogen ble hugget her. Litt trist for oss turgåere, jeg synes det var mye fine her tidligere, men jeg skjønner også dem som må drifte skogen på en best mulig måte. 

Snart kommer vi til et nytt stilkryss, og vi velger her å gå til Knabben. 

På vei opp mot Knabben går vi gjennom et felt der det var skogbrann for et par år siden. Det er bare sotede stammer som vitner om denne brannen – fint at trærne klarte seg. 

På Knabben er utsikten praktfull – som alltid. 

Her oppe møter vi også tre tidligere elever av meg fra den tiden jeg jobbet på Eknes ungdomsskole. Hyggelig å treffe dere, Marianne, Espen og Nina! Sender en hilsen til Oliver og Isak også. 

Da er det tid for den siste etappen, og det er nedstigningen fra Knabben og tilbake til utgangspunktet i Myrabakken. 

Det ble en tur på litt over to timer, og ca 8 kilometer

. 

30.06.20

Det er tirsdag ettermiddag, det er skyet og regnbyger. Vi har holdt på i leiligheten, ryddet og vasket. Har bodd her i snart fire år nå, og det er merkelig hvordan skap fylles opp. Har derfor tatt en aldri så liten ryddesjau nå, både i klesskap og andre skap. Deilig å ha noen tomme hyller igjen! 

Men nå er vi ferdige med ryddingen, vi skal hente bilen på verksted i Hokksund, og da kan vi jo like godt ta en tur til hytta! Når vi først har kommet så langt, mener jeg! 
Vi pakker mat for kvelden og til frokost dagen etter, og setter kursen mot Skrim etter å ha parkert min bil hos Øystein og Christine.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det regner skikkelig når vi forlater Hokksund. Flott for alt som vokser og gror, tenker jeg. 

Vel fremme på hytta tar vi på oss regntøy og fiskerhatt som skal holde knotten på avstand. 
 

Jeg graver etter mark og finner fem stykker som egner seg godt, lange og fete, og vi er klar for fisketur. 

Det er jo ingen som sier hvor de får fisk, men vi er ikke så nøye på det, vi. Trenger jo ikke å si akkurat hvor, da! Trond tar det første kastet, sluken går under med en gang, og Trond drar opp en flott ørret. Jeg tar det andre kastet, klarer det uten å tukle til snøret denne gangen, men fisk får jeg ikke. 
Trond kaster en gang til, sluken går under enda en gang, og dermed er middagen sikret! To kjempefine ørret på bare noen få minutter. Vi gir oss nå, ikke noen vits å fiske mer enn det vi skal spise. 

Før vi går tilbake til hytta, må jeg sjekke om kantarellen er på vei. Det er den!  En blanding av sol og regn fremover nå vil gi en flott soppsesong etter hvert. 

Må ta noen flere bilder før vi går tilbake til hytta. Det er fint selv om været ikke er det beste. 

Ellers skjer det store ting ved demningen til Lille Stølevann. Bygging av ny demning er godt i gang. 

Resten av kvelden blir tilbragt ved hytta. Er alltid spent på hvordan det står til med kjøkkenhagen når jeg kommer opp, men regn og sol gir jo de beste vekstvilkår. 

Regntunge skyer gir en helt spesiell stemning. Det er helt OK med regn og sol om hverandre – er det bare sol, setter vi ikke like stor pris på sola! 

Som alltid – eller nesten alltid- avsluttes kvelden ved bålpanna. 

Dagen etter reiser vi hjem igjen- til bursdagsfeiring hjemme i Solbergelva. Kjekt å ha så kort vei til hytta at man bare kan ta en kort tur helt på sparket! 

21.06.20.

Det er fredag, vi reiser til hytta så snart jeg er ferdig på jobb. Solen skinner, det er nesten tretti grader, og det er helg! Vi drar innom Eikersenteret, kjøper reker, loff, dill, majones og sitron. Hvitvin har vi allerede, nå er vi klar for en hyttehelg!

Etter en time er vi fremme. Vi setter oss på solsiden og nyter etter hvert et fantastisk godt – og enkelt – måltid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi nyter denne kveldsstunden. Tenker hvor heldige vi er som har dette flotte stedet, et sted som tar i mot oss hver helg, som gir oss overskudd til en ny uke.

Utpå kvelden kommer knotten på besøk, det første besøket denne sommeren. Han kommer ubedt, det er ikke mer reker igjen, heller, så det blir liten servering på den karen, eller de karene får jeg heller si. Vi tenner lanternen vår, den er alltid effektiv, men det tar litt tid før knottekarene skjønner at de gjør klokest i å forsvinne. Det går fortere på den andre siden av hytta, skyldes sikkert alt gresset her. På den andre siden er det bare fjell og skiferheller. 

Solen går ned, vi tar med oss lanternen til den andre siden av hytta, og kvelden avsluttes som vanlig ved bålpanna.

Dagen etter er det fortsatt fint vær. Jeg er som vanlig tidlig oppe, setter meg på morgensyndlingsplassen, med en kaffekopp og en god bok. Det er helt stille, bare fuglene som bryter stillheten. Vakker fuglesang, stemningsfullt. Rundt meg står natt og dag i full blomst. 

Utpå ettermiddagen er det tid for turorientering,  sammen med søsteren min, broren min og svigerinnen min. Vi går til Stulstjern der de første postene dukker opp. 

Det er grønne poster, svært enkle med andre ord, men vi får oss i alle fall en fin tur på hyttefeltet. Ett sted blir vi invitert til en liten drikkepause, veldig hyggelig, men vi takker nei denne gangen, må videre før det begynner å regne. 

Det er utrolig mye myrull i år, hele myra er dekket av de hvite nøstene. 

Etter hvert kommer skyene, og de er mørke. Spennende om vi rekker tilbake til hytta før regnet kommer. 

Det gjør vi, heldigvis. Vi er blitt svette, har gått 11 km på rundt to timer, og tar et bad i Stølevann. 

Tilbake på hytta blir det en øl og en liten en hos broen min før vi griller og koser oss med enda mer god mat. Elgkjøtt denne gangen. 
Kvelden avsluttes ved bålpanna. Det er lyst hele tiden nå, bildene nedenfor er tatt klokken elleve om kvelden. 

Dagen etter kommer regnet, i bøtter og spann. Enda en gang tenker jeg på bøndene, flott for dem å få vannet åkrene. Fint også for kjøkkenhagen min!  Den trives veldig godt nå, mye sol og regn innimellom, det er bra! 

Tenker ofte at det er mer stemningsfullt med regn og tåke. Deler av utsikten viskes bort, det hele blir mer trolsk. Flott uansett, tenker jeg. 

På vei hjem tar vi et par stopp og prøver fiskelykken. Jeg klarer selvsagt også denne gangen å kaste slik at kroken havner i et løvtre som ligger delvis ute i vannet. Tror en stund  at jeg måtte kutte snøret, men etter diverse rykk og napp klarer jeg å få kroken løs. Marken er rett nok borte. Litt senere havner kroken i en liten gran, men også det går bra, og i den kulpen får jeg også en ørret! Bra! 

Trond får også en. Så vel hjemme igjen blir det ørret til forrett. Det er ikke nok til middag, for å si det sånn. Det forteller jo litt om størrelsen, da….

Nå sitter jeg på terrassen, det regner ikke lenger, klokka er halv ti, og jeg bare nyter livet. I morgen er det jobb igjen, og etter fire arbeidsdager har jeg ferie for godt! Etter fire uker med ferie, går jeg nemlig av med AFP! 

14.06.20

Bonuskveld på hytta! 
Det betyr at vi ikke reiser hjem i dag, søndag, men blir til i morgen. Det betyr også at vi reiser herfra klokken seks slik at vi er hjemme litt over syv. Rekker da fint å være på jobb klokken halv åtte.

Jeg kom opp først i går kveld da jeg var på sommeravslutning på jobben på fredag og sekstiårsdag hos søsteren min i går. I dag har vi holdt på ute. Trond har kløyvd ved, lødd ved og kløyvd enda mer ved. Herlig med masser av ved! Vi må felle noen bjørker slik at vi får mer bjørkeved til bålpanna, men det får vi ta senere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Trond har også klippet gresset. Synes det er er tryggere med kort gress, da har vi full oversikt, ingen hoggorm kan gjemme seg der! 

Jeg har lukt i kjøkkenhagen, vannet og satt poteter. Det er litt sent, men det koster jo ikke noe å prøve. Måtte først lage et bed i lyngen, fylte på med jord og la seks poteter nedi.

I kveld tok vi en tur ned til vannet og tok årets første bad. Det var forfriskende! 

Nå skal resten av kvelden nytes ved bålpanna. 

07.06.20

Vi våkner til regn, og det er meldt regn hele dagen! Yr og Storm er enige om det. Vanligvis pleier Yr å være litt snillere i meldingen enn det Storm er, og da velger jeg alltid å tro på Yr. Men i dag altså – regn på begge to. 
Men vi skal gå tur uansett, utpå ettermiddagen. Rundt ett letner det, og det slutter faktisk å regne. Både Yr og Storm har bommet for en gangs skyld, men det er helt greit, det!

Vi tar bilen opp til Nerdammen og starter dagens tur derfra. Det er bare så vakkert, alt er grønt og friskt. Blåbærlyngen lyser så fint opp langs stien. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første lille stopp er Gravningen. Vi ser en and ute på vannet, snart dukker den for så å komme opp igjen. Vet at det er kommet andunger andre steder, men her oppe ser vi ikke noen. 

Turen går videre mot Kjøsterudsetra. På veien passerer vi et lite tjern, ved enden av tjernet er det en liten bekk, og på den andre siden ligger det også en hytte, godt gjemt inne i skogen. En fin plass.

Fint er det også på setervollen ved Kjøsterudsetra. Den dukker liksom plutselig opp midt inne i skogen. Synes alltid det er så fint og fredelig her. 

Ved Kjøsterudsetra tar vi til venstre og går mot Goliaten. Har ikke gått her tidligere, og det tar ikke lang til før vi når Goliaten.

Her tar vi en sen lunch ved vannet. Det er mange fIne rasteplasser her. 
 

Ikke lenger etter at vi har satt oss ned ved vannet, kommer en and flyvende og lander i vannet rett ved rasteplassen vår. Vi ser det er fru And som er kommet på besøk og hun er ikke redd i det hele tatt. Hun kommer bort til oss, håper nok på å få noen godbiter hvilket hun også får. 

Etter en stund kommer også her And flyvende, i likhet med sin fru lander han i vannet, og kommer rmot oss. Han er ikke fullt så modig som partneren, holder seg på en meters avstand. 

Å komme nær ender i tettbygde strøk, på fôringsplasser ved Drammenselva, er en ting, der er det så mange av dem, men å få dem på nært hold her i skogen, er en helt annen opplevelse. 
De får smake både brød og boller, og de spiser og koser seg. Det gjør vi også! 

Etter hvert er det tid for å gå tilbake til Nerdammen. Vi går forbi myrer med masser av myrull. Tror nesten ikke jeg har sett så mye myrull noen gang.

Vi er tilbake på parkeringsplassen to og en halv time etter vi dro derfra, og dette er en fin ettermiddagstur som jeg kan anbefale for andre. Det er fine stier hele veien, og her og der dukker det opp det jeg kaller coronasteiner. Koselig! 

06.06.20

Det var meldt regn i dag, og meterologen får rett. Jeg står opp til regn, bestemte meg i går for å gå tur uansett, men velger å vente til ettermiddagen. Setter en brøddeig, tar en kopp kaffe og venter med frokosten. Skal nemlig ha ferskt brød til frokost! 
Frokosten blir derfor først nærmere halv elleve, men det er verdt å vente. Nybakt brød er bare helt fantastisk! Denne gangen hadde jeg revet ost og oregano i deigen, og det gir en spesielt god smak, synes jeg, da!

Siden det fortsatt regner, kan vi like godt vaske leiligheten. Et par timer senere er leiligheten nyvasket, det regner fortsatt, men det gjør ikke noe. Det er ekstra friskt og godt å gå ute i regnet, bare man kler seg godt. En caps er også god å ha! 

Stien starter der vi bor, og det er så grønt og flott nå om våren. Det er så mange ulike grønnfarger! Regnværet får også frem alle luktene naturen kan by på, og jeg har inntrykk av at fuglene er ekstra aktive nå- det er i alle fall flott fuglesang bare du hører etter. Vi møter et par joggere med høretelefoner, de hører ikke noe, de! 

Nå er det også tid for å plukke markblomster! I alle fall dersom du bor i Sør-Norge. Tenker på Nina i Hammerfest, der kan hun nå plukke hestehov. Foreldrene til Trond kom nordfra, fra Vardø og Tromsø, og faren til Trond sa det at var tre gode grunner til å flytte sørover: april mai og juni. 

Våren kommer senere nordpå, men det er mye som veier opp for det. Mye de har som vi ikke har. Vi skal nordover igjen i sommer, og gleder oss til det. Midnattssol, gjestfrihet og vakker natur. 
Når Trond også går av med AFP, kunne jeg tenke meg å bo nordpå tre uker en vinter. Kunne tenke meg å oppleve mørketiden, kanskje ville vi også se nordlyset. Drømmen er å være med Kristian i Alta når han trener hundene, å suse innover vidda. Det må være helt magisk! 

Tilbake til markblomstene. I dag ser jeg mange av dem, jeg kan navngi de fleste, men det er også blomster jeg ikke vet hva heter. Jeg er glad jeg laget herbarium da jeg gikk på skolen. Jeg lærte mye den gang som jeg har hatt stor glede av siden. Barn og unge i dag kan svært lite om trær og blomster, og det tenker jeg er synd. Jeg har bestemt meg for at jeg vil forsøke å lære barnebarna hva blomster og trær heter – tenker det er god allmennkunnskap de kan ha glede av. 

I dag ser vi rødkløver, prestekrager, oksetunge, ormehode, tiriltunge, fuglevikke, tjæreblomst, nyperoser, hundekjeks  og lupiner. Jeg har tatt noen bilder: 

Noen av dem tar jeg også med meg hjem, og de pryder nå bordet på terrassen. 

Anbefaler alle en tur i regnvær- det et friskt og godt! 

05.06.20

Endelig fredag! 
Denne uken har jeg jobbet svært mye, vanlig arbeidstid i dag, men jobbet 35 timer på de tre første dagene denne uken. Vet det ikke er bra, men må jeg, så må jeg. Jeg blir mer stresset over å ha ting liggende over meg, ting jeg skulle ha gjort. Alt er blitt forsinket nå, på grunn av coronapandemien. Det dukket plutselig opp helt nye arbeidsoppgaver, og andre oppgaver ble satt på vent. Vanligvis er det ganske rolig på jobb i juni, det er en koselig tid preget av sommeravslutninger. Men nå må jeg bruke tid på oppgaver som vanligvis gjøres i mai, og tiden strekker ikke til. Det er også mye ekstra arbeid knyttet til overtallighet, og det er belastende selvsagt for dem det gjelder, men også for ledelsen. En psykisk belastning for alle parter. 
Men det er ikke lang tid igjen nå. Om tre uker går jeg ut i ferie, og etter ferien går jeg av med AFP. Jeg gleder meg! Gleder meg til å gå tur, så ofte jeg vil. Gleder meg til å gjøre akkurat det jeg vil, alene eller sammen med venninner som allerede har gått av. Gleder meg til å kunne bli igjen på hytta når alle andre reiser hjem på søndagen. Men jeg lurer på om fredagen da blir like spesiell? Tror nok ikke at den da vil bety det samme for meg som det den gjør i dag. Kanskje mandagen da vil være vel så fin? 
 

I dag er jeg altså tidlig hjemme, rundt fire. Jeg setter en pizzadeig før vi tar en tur til IKEA. Vi skal kun kjøpe noen nye stolputer til et par stoler på hytta, men selvsagt må jeg ta hele runden. Trond er tålmodig, lar meg bruke den tiden jeg vil. Vi ender opp med stolputer, masse av kubbelys og noe annet småtteri. 
Hjemme igjen lager vi pizzaen sammen, og etter en god halvtime er vi klare for å nyte den! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her følger pizza i tre akter: 

Jeg bruker kjøttdeig av svin, krydret med salt og pepper. Legger denne oppå pizzasaus med basilikum og oregano. Topper kjøttdeigen med rød chilli, purre, soltørkede tomater og 
jalapenos. Kjempegodt, synes jeg. Liker den litt sterk. 

På bildet nedenfor er osten tilsatt, Norvegia og Jarlsberg. Pluss Pizzakrydder. 

Og her – her er den tatt ut av ovnen. Mange bruker hvitløksdressing eller annen dressingtil pizza, men jeg liker å bruke en grønnsaksrelish laget av aubergine og paprika. Den er kroatisk , og kjøpes i innvandrerbutikker, for eksempel hos Elite i Drammen. 

Denne uken har jeg ikke hatt tid til å gå tur, men i morgen skal jeg ut – selv om det er meldt bare regn. 
Ønsker deg en god helg! 

01.06.20

Fredag – ukens beste dag, og ikke minst denne fredagen da hele pinsen ligger foran oss. Nydelig vær også! Sommeren har kommet denne uken, men fortsatt er det litt snø igjen på Skrimfjella. 
Vel fremme på hytta pakker vi ut, setter liljekonvall i vase og urter på benken, og så er vi klare for å nyte sola, etter hvert også reker og hvitvin. Det er sommer, det! Kvelden avsluttes ved bålpanna- som vanlig. 

Dagen etter står jeg opp tidlig, nyter kaffe og kryssord i solveggen. Jeg starter også på prosjektet Fjern mosen! Mose har i løpet av flere år tatt seg til rette på fjellpartiene rundt hytta, og der er den ikke velkommen! Jeg har funnet ut at et hoggjern egner seg godt som mosefjerner, og skjønner jo at jeg må kjøpe et nytt da hoggjernet ikke egner seg som annet en mosefjerner heretter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trond  begynner å kløyve ved, det er litt av en jobb! Men snart hører vi at en traktor nærmer seg, det er broren min, og han har en kløyver bak. Herlig! 
Fortsatt er det noe igjen- Trond tar det som trening, han! 

Snart er det tid for fisketur. Vi tar med oss stenger og legger i vei. Det er lite vann i elva, men i løkene og ved Korsbekk er det gode muligheter. Etter utallige forsøk og en god dose tålmodighet, har vi – fem personer- fått et napp, to små fisk og vi har sett en stor ørret som ikke var så dum at han gikk på kroken. Jeg må også nevne at jeg som vanlig klarte å tukle til snøret- igjen! Det skjer nesten alltid, det! 

Må ta med noen flere bilder fra dagens tur. Litt av turopplevelsen er å bruke alle sanser, å lytte på fuglesang, å lukte myr og annen natur, og å se seg rundt, ikke bare strene av gårde. Å bruke smakssansen er heller ikke dumt når man får en liten Jägerknert. 

Vi samles alle til middag, jeg tar bildet av maten, og sender en Snap til guttene våre der jeg forteller at vi har vært på fisketur. Venter litt før jeg forteller at middagen og fisketuren ikke har noen sammenheng- middagsørreten er kjøpt på Meny! 

Søndagen starter jeg igjen med prosjektet Fjern mosen. Det er gøy å se resultater av det man gjør! Men prosjektet blir større etter hvert. I utgangspunktet skulle jeg ta to partier, men når jeg først har begynt, ser jeg plutselig mose mange steder, og et par timer blir til mange timer med mosefjerning. Men fint blir det! 

Dagens tur går til Øyangen. Det er tydelig at det er mange som har oppdaget hvor fint det er her oppe. Parkeringsplassen er helt full, og biler er parkert langt nedover veien. Langs vannet er det mange leirplasser, det er telt og hengekøyer i alle farger.

Ved Ivarsbu er det enda mindre vann enn det det var sist helg, og froskeeggene tørker ut der de nå ligget i sola. Lurer på om froskene skjønner at de må gjøre jobben en gang til og velge seg et litt tryggere sted der vannet er mer stabilt? 

Vi går videre, og tar en liten stopp ved Svarttjern. En skikkelig koselig plass ved hytta der. Tror egentlig det er et båthus, men det kan være at det er en hems på toppen. Har aldri sett noen der, det er ikke sikkert at det er godkjent som noe annet enn båthus, heller, men jeg ser for meg hvor fint det hadde vært å ha dette som hytte… Tenk å gå ut av senga og rett til morgenbadet – det hadde vært noe, det! 

Neste tjern er Taraldstjern, og vi stikker innom den lille hytta der. Også denne ligger helt nær vannet. 

Vi tar til venstre ved Krokvann, og følger blåmerket løype forbi Fiskelaus og til Øyangen. Ved Øyangen er det mye folk, og favorittplassen vår er opptatt. Men det finnes alltid alternativer, og vi finner et sted der vi tar en rast og nyter utsikten. 

Mens vi sitter der, ringer Øystein og forteller at de kommer en tur. Kjempekoselig! Da er det bare å ta raskeste veien hjem.

Femti minutter senere er vi hjemme igjen etter å ha gått via Fjellseterlia. Der er det kommet mange hytter, og noen av dem er spesielle og veldig stilige. De har vinduer omtrent fra gulv til tak, i ulik bredde. Kan tenke meg det er flott å sitte inne og se ut – det gir nok en helt spesiell opplevelse av å ha naturen nær.

På vei hjem må vi ta en liten fotopause ved Lille Stølevann. 

Ikke lenger etter at vi er kommet hjem kommer Øystein og Christine. Leon og Tilia har sovnet på vei hit, og får nyte søvnen også en stund etter at de er fremme. Men snart er de klare for spennende opplevelser. Leon spør bestefar hvor pilen og bua er, de finner bua, men må lage nye piler. Ikke helt lett for en liten gutt på fem år å klare å skyte, men som bestefar sier, også indianerne måtte trene mye før de fikk det til. 
 

Vi tar med fiskestang, pil og bue og går ned til vannet. Leon går på oppdagelsesferd, og finner snart sin hemmelige plass et sted som tidligere har vært skjult av vann. Han må hoppe fra stein til stein for å komme dit, og det krever også en god porsjon balanse. Det er så fint å se ham leke her nede, tankene går fort tilbake til da Øystein og Eirik  var små. Også de elsket å leke her, 

Etterpå må han vise bestefar det fine stedet sitt. 

Tilia liker seg også ved vannet. Ja, hun vil helst gå ut i vannet, men det er nok tryggest å holde seg på land. Hun synes det er kjempemorsomt å kaste stein ut i vannet, gjerne så det plasker mest mulig! Tilia kaster steinene, jeg plukker dem opp, og hun kaster dem ut igjen. Om og om igjen. 

Jeg nevnte fiskestang. Vel, det blir ikke noe fisk nå heller. Da får vi greie oss uten forrett til middagen! 

Dagen avsluttes med en deilig grillmiddag, Øystein og Christine kler ungene i pysj slik at de kan sovne i bilen på vei hjem, og Trond og jeg avslutter kvelden ved bålpanna sammen med Solveig. 

I dag er været like fantastisk som det har vært hele tiden, atten grader i skyggen nå om morgenen. Jeg skal fortsette på prosjektet mitt, Trond skal jobbe med veden. Det er jo ikke alt som er kløyvet, og vi skal også lø den.  
 

Dagen skal altså nytes med arbeid og kos – og i morgen er det tid for jobb igjen. Men snart er det ferie- og min siste arbeidsdag. Da trenger jeg ikke lenger dra hjem igjen får å gå på jobb, da kan jeg være her så lenge jeg vil! 

23.05.20
Vi våkner opp til en regnværsdag, men det er ikke uventet. Der startet å regne i går, og det er meldt en god del regn også i dag. Det blåser også, ikke noe særlig fristende å gå tur i dette været. 

Men dagen kan brukes til andre ting. Jeg er alltid tidlig oppe, alene, og bruker morgenen på en kaffekopp eller to, et kryssord og en sjekk på nyheter. Tar frokosten sammen med Trond etter hvert, og så går jeg ut. 

I går kjøpte var vi på Rønneberg gartneri, Hageland, i Hvittingfoss. Jeg bare elsker å gå der. De har alt, og mer enn alt, og de som jobber der, er jo bare så hyggelige og service- minded. Mamma elsket også å være her, og hun var med søsteren min hit en gang rundt vinterferien. Det var den siste turen hennes ut av sykehjemmet før alt ble stengt – og før hun døde. 

På Rønneberg har de alt fra interiørartikler til hagemøbler, fra frø til blomster og grønnsaker, og alt du måtte ønske av busker og trær. Vi kjøpte planter til kjøkkenhagen – tomater, sellerirot, vårløk, mynte, sukkererter, og løpestikke. Vanlig løk hadde vi fra før, så det ble også satt i pallene. 

Vi tester ulike ting hvert år. Det er jo ikke hvert år vi lykkes, noe trives ikke, sikkert for kaldt, sesongen er jo kortere her i høyden, og noe er også blitt spist opp av rådyr.  Men gressløken, den kommer igjen år etter år. Det samme gjelder jordbærplantene. 

For snart fire år siden solgte vi huset og kjøpte leilighet. Vi har en stor terrasse, men det er ikke det samme som en hage. Derfor er jeg glad for at jeg har hytta og for de muligheter den gir meg til fortsatt å ha en hage, eller en form for hage, bør jeg vel heller si. I  tillegg til kjøkkenhage, laget jeg et lite staudebed i fjor, og alle staudene  kommer opp igjen nå. Tulipaner og påskeliljer trives godt. Kan tenke meg tulipanene er fine neste helg! 

Vi tar også en tur ned til gården for å hente noen hagemøbler. Må kjøre et par turer, og da et det greit å ta et lass i dag. Resten kan vi hente senere. Hadde jeg vunnet i Lotto, hadde jeg satt opp et stort anneks med badstue, dusj, oppholdsrom og en stor bod med plass til hagemøbler. Men – det ser ut som om den store gevinsten lar vente på seg – kommer ikke langt med en premie eller to på 50 kroner. Enn så lenge er det derfor fint at vi kan ha noe av møblene på gården om vinteren. 

På vei opp igjen fra gården begynner det å hagle og tordne, og da tenker jeg på kjøkkenhagen min.  Torden er ikke noe problem, har aldri hørt at det har slått ned i kjøkkenhager, men hagl kan gjøre stor skade. Håper det går bra! 

Det går bra, i alle fall denne gangen. Alt står slik det gjorde da vi dro. Fortsatt er det regn, mye regn, men i seks-tiden kommer sola. Tror aldri sola er så fin som etter at det har regnet i flere timer. I alle fall blir jeg veldig glad når sola kommer, det samme blir søsteren og svigerinnen min, og vi ser at vi rekker en tur før middag. 

Stien bortover mot Ivarsbu er alltid vakker. Det er fint å gå her, det er så frodig og flott. 
Har tatt mange bilder her i årenes løp! 

For noen år siden var det en beverhytte her, Men i år kan vi ikke se noen. Søsteren min mener hun så en bever i en ene vika her oppe, så da må hytta eventuelt være godt skjult eller befinne seg et annet sted. Vi får bare følge med – felte trær med pilspisser i den enden  vil nok avsløre hvor de holder til. 

På Ivarsbu er det dugnad, det pleier å være det et par ganger i året. Denne helgen er det storvask, tror jeg, i går hang dyner til lufting, og det var stor aktivitet. Vi går videre til froskedammen vi så i går. Må bare se denne igjen mens froskene ennå befinner seg der. 

I den lille dammen er det fortsatt mange frosker. Det yrer av liv der, men du ser dem ikke dersom du bare går forbi. Du må stoppe opp og se. Da ser du en, to, tre, og så veldig mange. Du ser også masser av froskeegg. 

Eggene legges i vann i store geleaktige klumper, og utvikler seg først til svømmende rumpetroll. Rumpetrollene lever av alger og annet plantemateriale i vannet, mens frosker lever av blant annet insekter, mark og snegler. 
Det tar et par måneder fra eggene klekkes til de små froskene er klare til å hoppe rundt i marka. De er da lette å fange, jeg synes de er søte når de er små, og liker å holde dem inne i hånda før jeg slipper dem ut igjen. 

Vi må selvsagt ta noen bilder på Ivarsbu før vi går hjem for å spise middag – grillet kalkun og indrefilet av svin, fløtegratinerte poteter og salater av ulike typer. Herlig! 

Vi avslutter med en selfie før vi går hjem til den ventende middagen. 

21.05.20
Det er torsdag, Kristi Himmelfartsdag, og vi kan se frem til en langhelg på hytta. Det er deilig å være her igjen, men og spesielt akkurat nå. Tankene går til pappa som døde i fjor og mamma som ble begravet i går. Det var de som la grunnlaget for at vi søsknene har hytter like i nærheten av hverandre her på Støle. Det betydde mye for mamma og pappa at det skulle være et godt samhold mellom oss, og hyttene knytter oss sammen. Her samles vi svært ofte, og ekstra koselig er det når hele storfamilien er samlet. Så langt er vi sytten i alt, men det kommer flere! Sterke bånd knyttes i flere generasjoner takket være hyttene her oppe.

Det er nydelig vær i dag, og vi bestemmer oss for å ta en tur rundt Lille Stølevann. Vannstanden er lav nå siden det skal bygges ny demning senere i år, Og da må vi jo benytte anledningen til å gå rundt vannet – i strandkanten. 

Vi går først ned til demningen, og der har det dukket opp mange store steiner som vi vanligvis ikke ser.  Det er steiner vi bare treffer på dersom vi padler med kano og ikke er obs. Nå står de der som svære bautaer. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er tydelig at mange står og fisker på demningen og at sluker ofte setter seg fast i bunnen. Her er det nå bare å forsyne seg! Gjenbruk er bra! 

Det er noen som camper på badeplassen vår. Et telt og flere hengekøyer. Små barn og voksne. Vi så bålet deres i går kveld, det så så koselig ut i den mørke natten. De fisket på morgenen i dag, og når vi kommer forbi, er fisken klar til å spises. Den er ikke stor, men det er morsomt å få fisk, uansett. Tenker det er flott at foreldre gir barna sine slike opplevelser – det gir minner for livet! 

Vi går videre, innover i vika, og snart kommer vi til en liten odde. Vanligvis kommer vi ikke tørrskodd ut hit, det er oftere en øy enn en odde, men i dag er det tørt og fint. 

Innerst i vika er det fortsatt en del snø, og vi tar derfor stien og kommer oss opp i høyden. Vi vet jo at vi må opp i høyden uansett, da det er et parti der vi ikke kan gå i strandkanten. 
Vi finner stikrysset, og tar stien som går i retning Ivarsbu. Snart har vi en flott utsikt mot hyttene våre, der de ligger på rekke og rad. 

Må også ta med et bilde av disse gåsungene.

Vi går ned til strandkanten igjen, finner enda flere sluker, og også mye gammel drivved og trestokker som ligger delvis under myra. Blir fristet til å ta med meg noe hjem- kan lage mye fint av dette. På hytta har vi en del av en rot som vi synes ligner på en tiur. Den fant vi en gang da guttene var små – den har liksom alltid vært her. 

På vei mot Ivarsbu passerer vi et par fine leirplasser. Det er alltid koselig for oss å se bål i vannkanten om kvelden. Det er ikke lov å tenne opp bål nå, men i vannkanten er det trygt å tenne opp et bål. Den lave vannstanden gjør det enda tryggere da avstanden til trær og lyng blir enda lengre. 

Ivarsbu venter på sine gjester. Vi tenker det er veldig synd at ingen bruker hytta denne helgen, men det kan jo være at det kommer noen senere i dag. 
Bakken er dekket av den flotteste hvitveis, og ved broa er det også et par tuer med blåveis. Det er lav vannstand også i Store Stølevann. 

Vi tar stien langs vannet tilbake igjen. Her blomstrer også heggen, og søsteren min sier at det er fin temperatur også for hoggormen nå. Ikke lenge etter, møter vi en svart hoggorm som kommer buktende mot oss. Vi skvetter når vi ser den, men den ser jo helt harmløs ut der den beveger seg pent i ytterkant av stien, i retning Ivarsbu. Den passer på å holde god Coronaavstand til oss, så det er ingen grunn til panikk. Vi takker ham for at vi fikk tatt noen bilder, fikk også tillatelse til å publisere dem i bloggposten, og vi lar ham fortsett sin ferd mot Ivarsbu. 

På vei hjem mot hytta skjer det noe hyggelig. Vi møter et par jenter fra Sande, Den ene forteller meg at hun liker å følge bloggen min og at den har gitt henne flere turtips. Jeg synes selvsagt at det er en veldig hyggelig tilbakemelding, og nå benytter jeg anledningen til å sende en spesiell hilsen til henne og takke henne for de gode ordene. 

Tilbake på hytta finner Trond frem motorsaga og fortsetter på prosjektet Utsikt. Det er ett tre som står igjen før vi gir oss for denne gang. Etter litt strev og ved hjelp av kiler og fellespett er også dette treet felt, og utsikten er blitt så mye bedre. Tar med et bilde som ble tatt før vi startet, og et siste viser hvordan utsikten er nå. 

Da gjenstår å ønske dere alle en god helg!