29.10.20
Det er torsdag, og jeg er på hytta. Det er snart tre måneder siden jeg gikk av med AFP, og det er det smarteste jeg har gjort. Jeg sto på til siste slutt på jobben, jobbet omtrent
150% i en 100% stilling og gikk av like etter fylte 62 år. Er klar over at det ikke lønner seg økonomisk, men det betyr lite mot den friheten og gleden jeg opplever nå. Egentlig merker jeg ikke at lønnen er betydelig redusert, heller. Vi lever mye mer økonomisk nå, alle middager planlegges, jeg lager alt fra bunnen av, og jeg henter råvarer i fryseren. Jeg baker brød, og handler stort sett en gang i uka. Har også kuttet ut kaffemaskinen med de rådyre kapslene og gått over til presskannekaffe. Sist måned hadde jeg igjen 6000 da neste lønning kom….
Jeg er frisk og sprek, og jeg kan nå virkelig nyte livet. Det er ikke lenger slik at jeg ligger våken om natten og lurer på hvordan neste dags problemer skal løses. Nå er jeg fri til å gjøre akkurat det jeg vil, og jeg tilbringer mye tid i friluft. Jeg går tur hver dag, alt fra 5 til 25 km, og jeg er mye på hytta. Her storkoser jeg meg. Som regel reiser jeg opp på torsdag og blir til mandag eller tirsdag.
I dag reiser jeg opp på formiddagen, og når jeg kommer opp, er det fem grader ute og syv inne. Det er bare å fyre opp før jeg begynner å pakke ut.
Jeg tar et knekkebrød før jeg starter på dagens tur. Går først ned til demningen for å se hvordan det er der nå. Det er blitt bygget ny demning i sommer, og vannet ble tappet ned I denne forbindelse. De siste ukers regn har gjort at vannet er fylt opp, og nå strømmer det over demningen. Herlig!
Jeg tenker at jeg skal se om jeg finner noe traktkantarell som jeg kan ha til middag, men jeg finner ikke mye. Finner derimot vanlig kantarell og piggsopp, og det er ikke verst så sent på høsten! Vi plukket de første kantarellene i juli, og vi har plukket svært mye i denne sesongen. Det meste ligger i fryseren, og vil være tilbehør til mange gode middager.
Det er ganske så grått, grønt og brunt her oppe nå. Borte er de vakre høstfargene, da så å si alle løvtrær har felt bladene sine. Jeg får allikevel lyst til å lage en dekorasjon i veien for å vise min glede over vakker natur, og kanskje kan jeg overraske jegere som skal i aksjon i morgen og treffer på denne utsmykningen i veien.
Klokka er stilt tilbake, og sola går tidlig ned nå.
Tilbake på hytta tenner jeg opp i bålpanna, det kan være den siste helgen denne er i bruk denne sesongen. Det er bare en varmegrad ute nå, jeg kler meg godt, og har en skinnfell i stolen. Jeg nyter det, det er så fint å se flammene. Jeg fant jo ikke så mye sopp, så jeg griller pølser på bålpanna i stedet for å lage middag inne. Jeg nyter en øl og et glass akevitt mens jeg venter på at veden skal bli glødende kull.
Etter grilling ved bålpanna, går jeg inn i hytta og tenner lys. I leiligheten hjemme begrenser jeg bruken av stearinlys på grunn av eventuell soting, men det trenger jeg ikke tenke på her. Her kan jeg boltre meg med stearinlys. Koser meg skikkelig!
Jeg er så glad for at vi har en hytte å dra til. Det er ikke noen luksushytte, vi har ikke innlagt vann eller strøm, men vi har solcellepanel. Drikkevann har vi i nærheten, men vi tar det som regel med hjemmefra. På hytta nyter vi livet, og vi slapper av.
Vi har også mye sosialt liv her oppe. Både søsteren min og broren min har hytte like i nærheten, og hyttene holder familien samlet. I morgen kommer alle de andre opp, og på lørdag skal vi ha rakfisklag her. Det er fast tradisjon i starten av november, Gleder meg,
