22.10.20
Jeg starter dagen med å steke elgkjøtt som jeg skal ha i en gryterett senere i dag. Kjøttet skal koke et par timer, og mens det koker, drar jeg ut for å handle. Det er Supertrumf i dag, og det betyr storhandling. Jeg passer alltid på å handle ting som holder seg på disse torsdagene. Jeg anbefaler alle å skaffe seg trumfkort og å bruke dette på all slags handling, også ved kjøp av møbler eller andre dyre ting.
Vi har hatt trumfkort siden starten, og så langt har vi tatt ut en bonus på rundt 60 000. Vi har kjøpt mat til to konfirmasjoner, vi har kjøpt en sykkel, og vi har kjøpt fond for det vi har tatt ut fra vår trumfbonus. Kjempesmart!
Vi har også Coop-kort, men bruker mest trumfkortet siden det er Kiwi som er vår nærbutikk.
Men når alt dette er gjort, er det tid for tur. Mari kommer klokken tolv, og siden vi ikke har tid til noen lang tur i dag, blir det tur til Nerdammen. Sist gang tok vi bilen til parkeringsplassen ved den første bommen, men i dag går vi herfra.
Starten er ganske behagelig, selv om det er stigning fra første meter. Men i starten er det bare en slak stigning, en stigning vi omtrent ikke merker. Etter en knapp kilometer kommer vi til den første parkeringsplassen, og da begynner det! Vi går oppover og oppover, oppover og oppover. Noen steder er det ekstremt bratt, synes jeg, men å gå her, gir god trening, da!
Det regner litt, men det gjør ikke noe. Vi er godt kledd, og kaldt er det ikke. Det er også tåke, og det gir en helt spesiell, nesten trolsk stemning.
Endelig ser vi de store steinene like ved veien. Det betyr at den verste stigningen er over.
Det er fortsatt stigning, men den det er ikke lenger så bratt. Det er andre gang Mari går denne veien, og hun kan ikke huske at det var så bratt og så slitsomt, men da minner jeg henne om at vi den første gangen gikk fra parkeringsplassen og at vi den gang hadde et helt annet tempo enn det vi har i dag. Den gangen gikk vi i måneskinn, det var i desember i fjor, og vi hadde en kjempefin tur. Det skal vi gjenta denne vinteren også,
Eggebekk – endelig er vi der. Etter Eggebekk er det bare noen oppoverbakker igjen.
Jeg må ta et par bilder ved Eggebekk, men på grunn av tåka er det ikke så mye vi ser i dag.
Etter en kort fotopause starter vi på den siste oppstigningen.
Om vinteren går Trond og jeg her om kvelden, med hodelykt. Da er det bare så herlig å komme opp denne bakken og så se skiltet på parkeringsplassen lyse mot oss- det betyr jo at vi er oppe!
Furua ønsker oss velkommen i dag, og vi går videre inn til Nerdammen. Tåka ligger over vannet, og det er svært stemningsfullt. Vakkert!
Nedenfor demningen ser vi noe som ikke er bra. Det kan se ut som om noen har tatt med seg en vogn fra parkeringsplassen og dumpet den nedenfor demningen.
Vi vurderer om vi skal gå ned og dra vogna opp på land, men vi har ikke fottøy som er egnet for dette. Håper at de som eier vogna får den opp igjen.
Vi begynner på hjemveien, og plutselig er tåka borte!
Men like fort som den forsvant, kommer den tilbake!
Etter litt over to timer er vi tilbake på Bergås terrasse, og vi har tilbakelagt 9,2 km.
Vi er begge enige om at denne turen er et godt alternativ de dagene vi ikke har tid til å være ute i mange timer. Det er også et godt alternativ dersom vi skal ta en tur som gir god trening.
Takk for turen, Mari!
