20.10.20
I dag våkner jeg til snøvær. Det var meldt, så overrasket er jeg ikke. Men jeg kan ikke si at jeg fryder meg! Den eneste trøsten er at denne snøen vil forsvinne igjen, i løpet av en dag eller to.
Jeg har fortsatt som mål å gå minst 12 000 skritt om dagen, så ut må jeg også i dag selv om det er mer fristende å sitte inne. Mari og jeg har avtalt å møtes ved kirken, og vi skal gå broene rundt.
Jeg tar på meg ull innerst, en god bukse og jakke pluss caps. Orker ikke å ha på meg regntøy, synes det blir så klamt. Jeg har vel ikke gått mer enn en kilometer før jeg er våt på overkroppen, det er jo litt klamt det også, men det gjør jo ikke noe så lenge jeg har ull innerst.
Det er aldri slik at jeg angrer når jeg først har gått ut, og det er jo helt greit å være ute i slikt vær. Det regner, det er vått overalt, og da er det bare helt skjønt å komme hjem igjen etterpå, godt fornøyd med dagens innsats.
Omtrent alt løv er falt ned fra trærne der jeg går i skogen, men det er vakkert, det også.
Når jeg nærmer meg kirken, går jeg forbi noen rosebusker der nypene gir vakker farge til omgivelsene. Den nypen jeg har tatt bilde av, ligner egentlig på en liten julenisse.
Alt vær har egentlig sin sjarm, og det er mange fine fotomotiv også i gråvær. Kirken er alltid et godt motiv, og det samme er gangveien langs elva og Mjøndalsbroa.
Mari liker ikke å gå opp vindeltrappen, og hun liker seg ikke så veldig godt der hun går på broa, heller. Der går vi på en slags rist, og vi kan se vannet under oss. Mari går i full fart og ser rett frem- det er vel mer treffende å si at hun strener av gårde!
Elvebredden på den andre siden er svært vakker i dag. Nydelige farger, synes jeg.
Vi krysser veien ved broenden, og ser ganske snart en stor samling av ender og måkeunger. Dette er en yndet fôringsplass, men det er ikke noen der når vi går forbi. Fuglene blir nok litt skuffet når de innser at jeg bare skal ta bilde og at jeg ikke har noe å gi dem.
Nå tar det ikke lenge før vi er på Storsenteret. Vi tar en liten tur innom, men merker fort at vi blir kalde dersom vi ikke er i aktivitet. Det er ikke noe fristende å sette seg ned og ta en kopp kaffe, heller, når vi er så våte som det vi er. Vi bare må ta en tur innom Karjolen. Der lar jeg drømmene komme over meg- det er fristende å bytte farger og interiør flere ganger i året når jeg er der og ser alt det fine de har. Som regel lar jeg det bli med fristelsen…
Det eneste vi kjøper, er et par vanter til Mari på Nille. Godt med tørre vanter! Vi går ut i regnet igjen, og tar raskeste veien hjem.
Etter 11 km og to og en halv time er det helt nydelig å stå under en skikkelig varm dusj!
18 295 skritt så langt i dag. Bra!
