Jeg står opp til en kald morgen, null grader, is på et par vannpytter, men sol som gir landskapet et helt spesielt morgenlys. 

Trond har stått opp allerede, han skal på post, men jeg blir ikke med enn dagen. Mye mer fristende å nyte en morgen foran peisen, og gå tur etterpå. 

Hanne og jeg starter klokka elleve, og dagens turmål er Høgstøle. Vi velger den ruta som gir områdets beste utsikt. Det er ikke så mange som går der, ikke mange som kjenner til stien, heller, men jeg kan jo prøve å forklare hvordan du skal komme opp dit. 

Du går først til den nye demningen ved Vesle Stølevann. Så går du bilveien mot parkeringsplassen, men du tar raskt av til venstre. Gå bilveien opp til svingen, og der går det av en sti til venstre. Du følger denne et lite stykke, til du kommer til steinen på bildet. Her går en liten sti av til høyre, og det er denne du skal ta. Kommer du til stien som går opp til hytta som ligger her, har du gått litt for langt. 

Stien du skal følge, er bratt, men det gjør også at du fort kommer opp i høyden. Du vil nok merke at pulsen stiger i takt med høydemeterne!  Når du kommer opp i høyden, ser du et skilt som det står Stølefjell på. Vil du oppleve den flotteste utsikten, går du ikke hit, du går rett frem. 

Snart kommer du til en liten hytte, og her er det best om du går utenom tunet. Du finner stien igjen på den andre siden. Stien er ikke like lett å se hele tiden, men mister du den, er det greit å vite at den ligger langt ute på kanten. 

Det er noen få steinrøyser som viser vei, og Hanne og jeg lager et par i dag også.

Utsikten her oppe er helt fantastisk, og vi følger ryggen bortover helt til vi kommer inn på den blåmerkede stien som går opp fra Ivarsbu. 

Hanne og jeg følger nå den blåmerkede stien innover mot Høgstøle. Jeg har alltid likt å gå innover her, både i og utenfor stien. Det er så mye fjell at det er lett å gå overalt, og det er små tjern både her og der.

Morgensolen forsvant med morgenen, men det er utrolig klart i dag, og snart kommer vi til toppen. Her er det bare å nyte utsikten! Bildene kommer ikke til sin rett, men de gir et visst inntrykk. Vi ser Gaustatoppen, Jonskuten og Oslofjorden, bare for å nevne noe. 

Ser vi mot Hvittingfoss og hyttefeltene, har himmelen et rosa skjær. Det er nesten som om det skulle ha vært en soloppgang. Vakkert! 

Vi forlater toppen og tar den rødmerkede skiløypa ned igjen til Støle. Men før vi kommer så langt, må vi finne en fin plass å ta dagens lunsj. Vi velger å raste ved et lite tjern, og der er det også en bålplass fra før. Ved har vi i sekken, og snart brenner det godt. 

Vi tenker begge at en tur uten bål ikke er det samme som en tur med bål. Tenner vi et bål, vil turen bli spesiell, og vi vil kunne skille den fra andre turer. «Ja, det husker jeg. Det var den turen der vi tente bål ved det lille tjernet på vei ned fra Høgstøle….»

Dagens tur blir helt ekstra spesiell, Hanne har nemlig en liten overraskelse på lur. Ut av sekken kommer en liten flaske og to små trekrus. Akevitt på tur! Det er bra, det!  Selvsagt er det ikke bra med mye akevitt, men en liten smak, er bare helt toppers! 

Mens vi sitter der, kommer det en gjeng mannfolk forbi. De skal også opp til toppen, men går altså ikke samme vei som oss. Utover dette, har vi ikke sett et eneste menneske. 

Etter at vi har spist og tatt en liten klunk til, pakker vi sammen og slukker bålet. 

Vel hjemme på hytta igjen, har sola kommet tilbake.

Hanne og jeg vil anbefale alle å ta denne turen. Det er ikke noen lang tur, heller ikke noen krevende tur. Det er det vi kaller kortreist lykke.