02.10.21.
Trond står opp tidlig i dag da han skal på post klokka åtte. Jeg står opp like før han drar og kan nyte en morgen der han har tent opp i ovnen. Varmt og godt . Tenner stearinlys, brygger en kopp kaffe- kan jeg ha det bedre?
I dag har jeg tenkt å pusle litt ute. Jeg starter med å sette tulipanløker. Jeg legger jord over og dekker det hele med granbar. Har et blomsterbed med stauder, setter tulipaner også her og legger granbar over. Da er det bare å glede seg til våren! Alltid spennende å se tulipanskudd som trenger seg opp blant granbaret!
I sommer kjøpte jeg et par steinbedsplanter, og jeg er veldig spent på om disse vil klare seg gjennom vinteren. Satser på det! Fikk en rosebusk av kusinen min, den trives godt, og jeg håper også den vil leve vinteren igjennom.
Jeg har nå tenkt å ta et tak i kjøkkenhagen, men så ringer telefonen. Det er Trond, og utrolig nok er den første elgen felt allerede. Da må jeg bare la kjøkkenhagen være og legge i vei mot det vi kaller Støleposten. Jeg kan følge en sti helt i starten, men så må jeg finne veien på egenhånd. Jeg har vært der et par ganger tidligere, vet omtrent hvor det er.
Nesten fremme må jeg bare ta et bilde av denne furua. Rene kunstverket!
Jeg nærmer meg det jeg tror er Støleposten, men der ser jeg ikke noe. Etter en stund hører jeg en hund bjeffe, og jeg går etter lyden. Det går bratt nedover, og nå hører jeg også stemmer.
Når jeg kommer ned, ser jeg en stor elg ligge på bakken. Det er Lars som har skutt den, og det er hans første. En stor opplevelse for ham! Men det er ikke bare gøy å skyte en elg- den som skyter, må også ta ut alt av innvoller. Akkurat den jobben er ikke like festlig! Han får god veiledning av Håvard- han er den rene pedagogen!
Lars klarer seg bra, og snart er alle innvollene ute- til stor glede for ravner og andre åtseletere. Hjertet og leveren tas vekk, det skal kokes, og blir senere et skikkelig herremåltid for Leika.
De fleste tror vel at resten nå er grei skuring. Elgen fraktes ned til bygda, og henges på kjølerommet. Ja, slik pleier det å være, men denne gangen for elgen ned en skråning etter at den ble skutt, og den ligger nå veldig vanskelig til.
Målet er å få elgen ned til sekshjulingen. Jegerne prøver å dra elgen etter seg, men den er tung, og terrenget er ulendt. De skjønner ganske snart at de må la den ligge og at andre hjelpemidler må til.
Jeg oppfatter at de må skaffe en jernhest, og ikke vet jeg hva det er. Skjønnet at det ikke er en hest, da! Jeg tar en sjekk på nettet- det er en doning med belter, og til denne doningen er det festet en slags henger med hjul som elgen legges på. Så skal altså denne doningen trekker av jegerne ned til sekshjulingen.
Jeg skjønner at denne operasjonen vil ta flere timer, så jeg går tilbake til hytta. Der fortsetter jeg arbeidet med kjøkkenhagen. Jeg klipper ned gressløk og seiersløk, løpestikken får samme behandling, og alt ugress tas vekk. Det eneste jeg lar stå, er en av solsikkene. Kan jo ikke ta vekk den siden den fortsatt lyser opp med sin vakre blomst. En skikkelig solstjerne!
Jeg har poteter også, men dem tar jeg opp litt senere i uken.
Det er nå godt ut på ettermiddagen. Jeg vet at jegerne skal ha burgere til middag, og jeg vet at broren min hadde tenkt å lage en soppsaus som tilbehør. Men det er ingen av jegerne som har tid til å plukke sopp nå, så jeg tenker jeg skal overraske dem med traktkantarell.
Jeg går derfor samme tur som i går, men motsatt vei. Tar et bilde fra badeplassen vår. Det er nok litt i kaldeste laget å bade nå, Men hadde jeg blitt utfordret, hadde jeg tatt en dukkert!
Tenk så fint det hadde vært å ha en badstue her nede! Da kunne vi ha utvidet badesesongen betraktelig! Om vinteren kunne vi ha badet i snøen og hoppet rett inn i badstuen etterpå. Det hadde vært noe, det!
Men jeg går videre, kommer snart til stedet for traktkantarell, og finner enda flere enn dem jeg så i går. Blir så ivrig at jeg helt glemmer å ta bilde av soppen, men jeg fyller godt opp i en plastpose som rommer tre liter.
Jeg går over noen myrer på tilbakeveien. Må ta noen bilder nå også. Det ser ut som om det blir uvær, og jeg lurer på om jeg rekker tilbake til hytta før regnet kommer. Men blir jeg våt, så blir jeg våt. Klær blir tørre igjen, og jeg har tørre klær på hytta.
Før jeg kommer til Ivarsbu, tar jeg en tur bortom den gamle stallen. Eller uthuset. Vet ikke hva det opprinnelig har vært, jeg. Det er nok gammelt, og det er ikke spesielt godt vedlikeholdt. Det ser ut som om det er råte i noen av stokkene, men også en slik bygning har sin sjarm! Den har sjel der den står og vitner om et hardt liv.
Hvis du tror jeg ikke kan gå. forbi Ivarsbu uten å ta et bilde eller to, har du helt rett.
Det begynner ikke å regne, og jeg kommer hjem uten å bli våt.
Vel tilbake på hytta ser jeg at Trond er kommet tilbake. Han forteller at de fikk elgen til gården sent på ettermiddagen, og at den nå blir partert og hengt opp på kjølerommet.
Det betyr også at høstens store dugnad vil finne sted neste helg. Da må vi damene trå til. Da skal en halv elg forvandles til karbonadedeig, grillkjøtt og grytekjøtt. det er aldri noe vi gleder oss til. Det er mange timers jobb, men vi har det egentlig ganske hyggelig mens vi holder på, og så er det bare så deilig når alt er pakket og kan legges i fryseren!
