Frodith inviterer til sin lille januarmoro, og jeg tenker at dette er små lyspunkt i denne tunge vintermåneden.
Dagens utfordring er DYR.
Hvilket dyr skal jeg velge?
De kommer helt bort til meg, veldige glade for å få litt mat.
Mine aktivitetsmål for 2024
Jeg skrev i forrige innlegg litt om mine mål for 2024.
Jeg hadde tenkt å gå til Knabben i dag, men det har snødd hele dagen, og det ville være svært tungt å gå dit opp nå.
Målene mine for 2024 er som følger:
150 turer til Knabben
Minst 15 000 skritt per dag
2 ganger med styrketrening i uka – de ukene jeg er hjemme
Da er det bare å sette i gang!
Noen synes kanskje det er helt teit med slike mål, og det forstår jeg. Tenker dette er veldig individuelt. Men jeg er den som må ha mål å jobbe mot, har jeg ikke det, blir det fort slik at jeg blir sittende inne hvis været ikke er helt bra….
Jeg møter våren, del 1
Det er første nyttårsdag, og halv åtte er jeg ferdig kledd for dagens første tur. Det ble ikke mange timer med søvn i natt, men jeg skal jo ut å møte våren! Det er tredje året på rad jeg gjør dette, og det hele går ut på at jeg går ut to ganger i måneden, en gang først i måneden, og en gang midt i måneden. Jeg går ut halv åtte hver gang, og til samme sted. Dette året til Batteriet.
Jeg er jo den som trives best i sommerhalvåret, og månedene januar og februar er ikke mine favoritter akkurat. Det kan på en mørk og snørik januardag føles som om våren er langt unna, men den er der, den venter på meg i det fjerne. Og det er altså våren jeg skal gå i møte.
Jeg vet fra tidligere at det ikke skjer så mye i starten, men når jeg komme til mars….
Men det har faktisk skjedd noe- dagen er blitt 9 minutter og 35 sekunder lenger enn det den var ved vintersolverv!
Nysnø og blanke ark, tankene går videre til en ny start og til nyttårsforsetter. Trene, gå tur hver dag, holde meg unna peanøtter og sjokolade, spise mindre, you name it….
Jeg liker konkrete mål bedre enn nyttårsforsetter, og årets mål blir 150 turer til Knabben, samt to økter med styrketrening i uka.
Jeg er opptatt av at målene skal være mulige å nå, legger jeg lista for høyt, vet jeg at jeg vil miste motivasjonen. Jeg vet også at jeg er mye borte i løpet av året, og skal jeg nå målet om 150 turer til Knabben, må jeg gå fire-fem ganger i uka de ukene jeg er hjemme.
Det betyr at jeg egentlig bør ta meg en tur opp dit også idag…
Snart ser jeg lysene fra lysløypa.
Knakingen jeg hører, er fra trær i dette området, og det er som om flere trær er i ferd med å knekke.
Her det er nå bare trær som tynges av den vekten snøen gir. Det er vakkert, det må jeg jo innrømme selv om jeg ikke er så glad i snøen…
Men nå er jeg jo snart oppe!
Lommelyktbatteri? Bilbatteri?
Neda, stedet heter egentlig Geithol Batteri, og vi ser i dag rester av befestningen som ble påbegynt i 1898. Den var et ledd i forsvaret av Drammensdalen, i tilfelle krig med Sverige i 1905. Befestningen ble tilrettelagt for ca 100 mann og seks kanoner.
Årets første Møte våren-tur er tilbakelagt, og om et par uker kommer neste oppdatering. Da vil dagen ha blitt enda lengre!
Tur med gløgg- men uten hodelykt
Klokka er halv to, på en av årets «korteste» dager, og vi legger i vei med Hoggsfjell som dagens turmål.
Nå venter et fint og lett turterreng helt til vi kommer til Aslakkane.
Vi sanker ved på veien opp, denne tørrgrana her hadde nok gitt mye ved, men den skal få stå i fred!
Veden jeg har samlet, hekter seg fast i trestammene, men det går greit, og så er vi ved målet.
Vi kunne med fordel ha gått ut en halv time tidligere, men solnedgangen får vi i alle fall med oss!
En tur med bål er noe helt annet enn en tur uten bål, og jeg er sikker på at vi heretter alltid vil tenke tilbake på denne turen når vi kommer hit opp.
I sekken har vi en termos med varm gløgg, og gjett om vi koser oss!
Vi bestemmer oss for å ta Kjevlingen ned igjen. Tror det er tryggest, mørket tatt i betraktning!
En kjempefin tur, ca 8,5 km og over 400 meters stigning.
Neste gang tar vi med oss hodelyktene.
Vi du være med på en tur over tåkehavet?
Tåke så langt øyet kan se….
Mildvær, årets kakelinne, men grått, bare grått.
Kanskje du vil være med meg en tur opp i høyden?
Det er ikke så mye som skal til for å glede meg, men det er det som er så fint, at jeg kan glede meg over slike nære ting! Håper det gjelder også for deg!
Som du også ser, er det en fin labbeløype over flabergene her.
Bratt er det også. Men når jeg er kommet hit, til en av mine milepæler, går det i alle fall litt bortover før det går oppover igjen!
Det har gått helt greit å gå oppover, men der det siste tauet ligget, er det mye is. Her har deler av tauet frosset fast, men jeg har piggsko og kommer meg fint opp også her.
Og så er jeg plutselig oppe på mitt kjære Knabben!
I horisonten ser det jo ut som et hav, det ser ut som om fjorden har steget noen meter og lagt Drammen under vann.
Vakker er den i alle fall!
Men nå står Solbergfjell for tur!
Det er bratt ned fra Knabben og bratt opp igjen på den andre siden.
Å gå oppover er er en ting, nedover noe helt annet.
Det er så mildt at det er sørpete her, og det er lett å skli selv med piggsko!
Det tryggeste hadde vært å sette seg på rompa og ake nedover, men da ville jeg ha blitt klissvåt!
Må ta bilde av denne flotte bjørkeklyngen. Den er nok en milepæl som forteller meg at jeg er oppe på Solbergfjellet- selv om det fortsatt er et godt stykke bort til selve Solbergfjell.
Men jeg har ikke med meg noe sitteunderlag, og klokka går. Det er nok best å gå hjemover.
Jeg har to muligheter med hensyn til veien ned igjen. Det safeste er å gå bakveien, i retning Bjørkedokk, men jeg vil gjerne få med meg juletreet…
Jeg velger derfor den ytterste veien som også er den bratteste. Angrer litt på at jeg ikke tok med meg stavene mine…
(Ser ikke noe bratt ut på bildet, da!)
Jeg kommer meg velberget ned, takket være trestammer og kvister jeg kan ta tak i underveis.
Årets juletur- til gamleby og herregård
Årets juletur blir denne gangen lagt til Norge og Sverige. Den ble planlagt av min søster Solveig og meg. For Hanne, vår svigerinne, ble dette andre blåtur på rad. Vi har de fleste ganger vært i Tyskland eller i Polen, men nå vil vi prøve et miljøvennlig alternativ.
Vi starter med en onsdagskveld hos Solveig i Asker. Alltid koselig, det!
Dagen etter setter vi oss i bilen, det må da være en el-bil, og Hanne er sjåfør. Hun blir geleidet på rett vei, og tenker nok at vi skal til Strømstad eller Gøteborg når vi kjører gjennom Oslofjordtunnelen.
Første stopp er i Drøbak. Vi vet jo at det er veldig fint her om sommeren, men hvordan er det i desember?
Vi besøker julehuset, dette imponerer oss ikke noe særlig. Det er rett og slett for mye av det gode, for kommersialisert, synes vi. Men det er mer å se i denne lille byen. Det er utrolig mange fine småbutikker her, med et variert vareutvalg, ikke minst av interiørartikler. Det blir litt handling og en lunsj før vi drar videre.
Når vi kommer til Fredrikstad, innser Hanne at vi ikke skal til Gøteborg, i alle fall ikke denne dagen. Vi kjører inn i gamlebyen, grunnlagt i 1567 av kong Fredrik. De godt bevarte gamle husene skaper en koselig stemning der de ligger langs brosteinslagte gater. Også her er det mange fine småbutikker, og det er gallerier, restauranter og kaféer.
Det er så vakkert her!
Vi bor på Gamlebyen hotell, og middagen nyter vi på restauranten Majoren. Det blir også en rusletur etterpå. En fin kveld!
Dagen etter kjører vi videre, og i Halden blir det en liten ladestopp. Hanne tror igjen vi skal videre sydover, men den gang ei. Vi kjører litt nordover igjen, og krysser svenskegrensa på en veldig anonym grenseovergang. Her er det nok mange som tar med seg litt for mye, både av det ene og det andre. Det gjør ikke vi, vi har bare en flaske vin, vi, og den skal vi dele når vi kommer frem til vår neste destinasjon.
Vi ser at gårdshusene nå er røde, og skiltene er gule inni, ikke hvite slik vi har. Den røde kanten rundt er lik for begge land. Det er ikke mange hus der vi kjører, og vi kjører heller ikke så veldig langt, rundt åtte mil fra Halden.
Vi passerer flere i innsjøer, stikker innom Systembolaget i Ed, og kommer til slutt til en innsjø som heter Laxsjön. Her, ute på et nes, ligger en herregård som heter Baldersnäs, vår neste destinasjon.
Det er en helt spesiell stemning når vi ankommer herregården. Det er tente vinterlys i busker og på trestammer, og de lyser så fint i mørket.
Vi skal bo i et anneks, og vi får i resepsjonen nøkkel til annekset.
Det ligger like ved hotellet, har to soverom, kjøkken, stue og bad. Men det er iskaldt her, bare åtte grader. Vi går tilbake til resepsjonen, og hun som sitter der, beklager så mye. Det er ledige rom i hovedhuset, og vi får tilbud om å bo der til samme pris. To rom, Hanne og Solveig deler, jeg får mitt eget.
God plass er det også til å ta et glass vin før middag.
Vi synes det er helt OK å bli plassert inne i hovedhuset!
Det er julemarked her denne helgen, og vi kjøper svenske tekstilprodukter. Solveig kjøper også et ullpledd. Kvalitetsprodukter, ikke veldig dyre heller.
Om kvelden nyter vi et fantastisk godt julebord, og resepsjonisten forteller oss at herregården stenger for sesongen etter denne helgen. De åpner ikke igjen før til påske.
Jeg kommer gjerne tilbake hit til sommeren. Badstue nede ved vannet, spabehandling, engelsk hage, her er det mye som frister i tillegg til god mat og fine rom.
Vi forlater Baldesnäs lørdag midt på dagen, og nå venter en kjedelig kjøretur hjemover. Vi kjører vel tre timer, for det meste i skogsterreng. Ikke mye å se på, kun trær langs veien. Først når vi kommer til grensa, blir det mer å se på.
Vi tar en stopp i Töcksfors, må jo få med oss litt matvarer. Hva tror du jeg kjøper? Jo, i tillegg til kalkunbryst, skinke og ost, kjøper jeg mye mel, havremel og knekkebrød. Alt glutenfritt. Glutenfrie varer er mye billigere i Sverige enn hjemme, så her må jeg benytte anledningen jeg som i løpet av det siste året har fått både en sønn og en mann med cøliaki.
Vi kommer til Asker sent på ettermiddagen, slapper av med en god middag, og avslutter juleturen dagen etter med en tur til Bærums verk. Det er et fint julemarked her også, i tillegg småbutikker og gallerier. Aller best liker jeg glasshuset.
Jeg kan så absolutt anbefale en tur til Gamlebyen i Fredrikstad og til Baldersnās, og jeg vil dra tilbake, neste gang om sommeren for å kunne oppleve det også.
Det var en blåtur for Hanne, og jeg tror hun ble godt fornøyd selv om det ikke ble tur til Strømstad eller Gøteborg.
Avslutter bloggposten med et hjerte som jeg kjøpte i glasshuset på Bærums verk for to år siden.
Morgentur med rådyr
Hvilken vei skal jeg ta i dag? Skal jeg gå langs veien eller inn i skogen?
Den beste utsikten er mot Drammen, men vi har også fin utsikt mot Mjøndalen. I dag er det som om landskapet er pakket inn i et lag av tåke, og på Solbergåsen står det flotte juletreet og sprer glede til alle oss nede i dalen.
Noen snøfnugg kommer dansende ned fra himmelen, lander på bakken, lydløst. Jeg omsluttes av stillhet der jeg går inn i skogen.
Jeg har ikke gått langt, kanskje bare femti meter, før jeg ser det første rådyret. Det krysser stien noen meter foran meg. Snart kommer det ett til, og de blir stående helt stille når jeg nærmer meg. Jeg står bare noen meter fra dem, de står der fortsatt, det er som om de er limt fast i bakken.
De er smarte de som holder seg her nede, her er det nemlig ikke lov å jakte på rådyr. Det er en grense et godt stykke lenger opp i skogen, og nedenfor denne, er det ikke noen jakt. Ovenfor denne grensen varer rådyrjakta fra 10. august til 23. desember.
Jeg er veldig glad for at jeg bor her, så når skogen som gir meg slike opplevelser.
De flotte bygningene er bevart, innvendig huser de nå moderne og stilige leiligheter.
Jeg kunne ikke ha hatt en bedre start på dagen!
Lag deg en god dag, du også!
Kaldt og forfriskende!
Sola er i ferd med å stå opp. Snart vil den spre sine vakre stråler utover landskapet. Noen stråler hit, noen dit, og noen et helt annet sted.
Søndag og desember, det betyr vintersport på TV. Vi koser oss med sportssendinger store deler av dagen, men så må vi bare ut. Isrosene er borte, og sola er på vei ned. Det er tolv kuldegrader, det er jo ikke så veldig mye det? Eller?
Ullundertøy, busker og jakker, votter og pannebånd. Da skulle vi vært godt utrustet. Men vi har ikke gått lenge før vi kjenner kulda ta et godt tak i kinnene. Og i nesa. Ikke så rart med nesa, da, den stikker seg jo frem og burde derfor være mer utsatt en kinnene. Nå kjennes det som om eventuelle grimaser rett og slett ville fryse fast! Tryggest å møte det hele med et smil, da!
Trond går foran meg, han langer ut som om han skulle være forfulgt. Jeg vurderer å stoppe, å snu. Hvor lenge ville det ta før han merket at jeg ikke var bak ham? Jeg gjør ham oppmerksom på at jeg sakker akterut, og sier han bare kan løpe i forveien. Jeg kan gå tur alene, jeg!
Han forteller at den store farten må til for at han skal få varme i kroppen. Det får også meg til å kjenne etter. Jo, jeg er kald i kroppen også, ikke bare i ansiktet. Men blir sikkert bedre, tenker jeg, når jeg har gått med varm.
Akkurat det gjorde jeg i går da jeg gikk til Knabben. Litt for varm ble jeg da. Ullundertøy ble helt vått av svette. Ikke særlig smart!
Vi går videre mot Stenseth, og når vi nærmer oss Kiwi ser vi to personer som vinker til oss. En mann med lue, ei dame inntullet i et langt hvitt skjerf. Ikke lett å kjenne igjen min venninne Mari inni den bekledningen. Kun en liten del av ansiktet er synlig.
Det blir en koselig prat, for det meste dreier samtalen seg om ferier på mer sydlige breddegrader.
Vi tar farvel, vender de kalde nesene hjemover etter å ha vært innom kirkegården og tent lys.
Det begynner å mørkne, og snart er vi hjemme igjen. Jeg tenker ikke lenger over at jeg er kald i ansiktet, men jeg merker at det jeg fort blir varm i kinnene når jeg kommer inn. Er ganske rød også, ser skikkelig frisk og sin ut!
Men hvordan er det med resten av kroppen? Jo, jeg er iskald på deler av kroppen. Ikke armene, ikke beina, ryggen eller magen. Jeg er iskald på de delene som stikker seg ut- på brystpartiet og på rompa. Rett og slett iskald!
Men varmen kommer tilbake. Helt skjønt å være inne igjen, og det er også veldig tilfredsstillende å ha trosset kuldegradene og ha gått en god tur i dag også.
Tur i dette været???
Trond har fri onsdager, og i går la vi planer for dagens tur. Vi ville opp i marka, gå innover og tenne bål. Det var før vi våknet i dag….
Snø, snø, og enda mer snø. Det er ikke fristende å gå ut i det hele tatt! Vi slår oss til i sofaen med kaffe, ser litt på TV, leser og spiller Woodoku. Kanskje været blir bedre utover dagen?
Alt omkring oss virker grått, farget i ulike gråtoner.
Jeg googler tre med bomullsdotter, og jeg får treff på istervier. Istervier er en vanlig art i Norge. Jeg har gått her mange ganger, også senhøstes og om vinteren, men har aldri sett disse bomullsdotter tidligere.
Skikkelig fin, synes jeg.
Selve broa er ganske smal, det er mange som har tatt et sidespeil eller to her. Jeg kjører aldri over her, kun dersom jeg kan ligge rett bak en buss. Da er det ikke fare for å møte noen.
Men hvorfor er broa så smal?
Jo, det var ikke så mange biler på veiene i 1913, og broa ble bygget bred nok til at to hester med vogn kunne møtes.
Når kom egentlig den første bilen til Drammen? Jeg googler, og kommer frem til at det var i 1907.
Jeg vet at min bestefar, min farfar, kjøpte sin første bil tidlig på 1920-tallet.
Må bare ta med et bilde av bilen og min bestemor. Det var bestefaren min som tok bildet i 1928.
Vi stikker en tur innom kjøpesenteret, og tar skogen den siste biten hjem igjen.
På jakt etter nordlyset
Lørdag kveld sitter jeg hjemme uvitende om hva som skjer på kveldshimmelen. Turkise og grønne flammelignene bølger fargerlegger den mørke himmelen. Jeg har sett nordlys bare en gang tidligere, og vil svært gjerne se det igjen.
Så i kveld, søndag, setter vi kursen mot Nerdammen. Kanskje, kanskje skjer det også i kveld.
Det er kaldt, seks kuldegrader, men vi er godt kledd. Det er delvis skyet vær, dette er vel ikke helt ideelt med tanke på nordlys, men vi gir det et forsøk. Ser vi ikke nordlyset, vil vi i alle fall kunne nyte en magisk måneskinnskveld!
Jeg slår derfor på hodelykten slik at bildene jeg tar blir tydeligere.
Vel, vi ser ikke noe nordlys, så det er bare å gå innover. Det er for kaldt å stå stille her.
Tenk så fint det hadde vært å gå på skøyter her dersom det ikke hadde kommet noe snø!
Men uansett, isen må være tykk nok. Vi tar ikke sjansen på å gå på den nå.
Nå håper jeg bare at jeg i morgen ikke ser bilder av et fantastisk nordlys observert søndag kveld etter klokka 22….