Klokka er litt over syv når jeg går ut denne vintermorgenen. Jeg har vært borte noen dager, og i løpet av denne tiden har det kommet mer snø, men det er ikke lenger så kaldt. Bare minus 1 nå, en veldig behagelig temperatur, synes jeg.
Hvilken vei skal jeg ta i dag? Skal jeg gå langs veien eller inn i skogen?
Jeg bestemmer meg for skogen.
Den beste utsikten er mot Drammen, men vi har også fin utsikt mot Mjøndalen. I dag er det som om landskapet er pakket inn i et lag av tåke, og på Solbergåsen står det flotte juletreet og sprer glede til alle oss nede i dalen.
Noen snøfnugg kommer dansende ned fra himmelen, lander på bakken, lydløst. Jeg omsluttes av stillhet der jeg går inn i skogen.
Jeg har ikke gått langt, kanskje bare femti meter, før jeg ser det første rådyret. Det krysser stien noen meter foran meg. Snart kommer det ett til, og de blir stående helt stille når jeg nærmer meg. Jeg står bare noen meter fra dem, de står der fortsatt, det er som om de er limt fast i bakken.
Snart kommer det enda et rådyr, og nå er hele familien samlet; bukken, geita og kalven.
De er smarte de som holder seg her nede, her er det nemlig ikke lov å jakte på rådyr. Det er en grense et godt stykke lenger opp i skogen, og nedenfor denne, er det ikke noen jakt. Ovenfor denne grensen varer rådyrjakta fra 10. august til 23. desember.
Jeg er veldig glad for at jeg bor her, så når skogen som gir meg slike opplevelser.
Jeg forlater rådyrene, nå skal de få spise i fred, og jeg går videre inn i skogen. Det er helt mørkt, men ikke så mørkt at jeg trenger hodelykt. Jeg tar en snarvei opp mot lysløypa, og snart ser jeg lyset som lager fine skygger i snøen.
I lysløypa er de første forberedelser for skispor gjort, men det er ikke kjørt spor her ennå. De fleste går til fots her, så det blir nok en en del tråkk ved siden av skisporet.
Det er så vakkert å se trærne mot himmelen, spesielt vakkert i dette tidlige morgenlyset.
Jeg ser mye rådyrspor, også ekornspor, men jeg ser ikke flere dyr denne dagen, og snart er jeg nede i bebyggelse igjen. Nede ved Karindammen har jeg fin utsikt mot Konnerud.
Jeg kommer ned til Solberg Spinderi, men her er det ikke mye som minner om spinneri nå. Det var spinneri her fra 1820, en stor bedrift som ga trygge arbeidsplasser, ikke minst for kvinner. Omkring 1990 ble produksjonen flyttet utenlands.
De flotte bygningene er bevart, innvendig huser de nå moderne og stilige leiligheter.
Stemningsfullt.
Fint å se flere og flere lys etter hvert som de nyeste leilighetene blir solgt.
Det er blitt lysere nå, og jeg kommer til et tre som fortsatt har alle sine blader. Det er jo ikke vanlig på denne tiden av året. Jeg er ikke sikker, men jeg tror dette er et bøketre. Bøken beholder bladene om vinteren, den mister dem først om våren.
Etter nesten en time er jeg hjemme igjen, og som vanlig sier jeg:
Jeg kunne ikke ha hatt en bedre start på dagen!
