Klokka er halv to, på en av årets «korteste» dager, og vi legger i vei med Hoggsfjell som dagens turmål.
Første delmål er Knabben, og her krysser vi Kaffeberja, et lokalt navn på flabergene som ligger her. Kartet opererer med betegnelsen Akeberja. Kjært berg har mange navn!
I dag har jeg staver, og de kommer godt med, ikke minst oppover de bratte stigningene.
Ikke noe tåke i dag, og utsikten er som vanlig veldig god!!
Trond i solnedgang.
Det er ikke Knabben som skal være i fokus denne gangen, vi skal videre. Vi går ned i kløfta der turstien fra Kjevlingen kommer opp, opp igjen på den andre siden, og ganske snart blir vi møtt av denne fine varden.
Nå venter et fint og lett turterreng helt til vi kommer til Aslakkane.
Aslakkane i vinterdrakt.
Vi forlater Aslakkane, dagens andre delmål, og så er det bare å innstille seg på nok en stigning.
Vi sanker ved på veien opp, denne tørrgrana her hadde nok gitt mye ved, men den skal få stå i fred!
Her er vi oppe, skal bare forsere dette smale partiet. Best å konsentrere seg her- det er ganske bratt. Langt ned er det også!
Veden jeg har samlet, hekter seg fast i trestammene, men det går greit, og så er vi ved målet.
Sola skinner på Hoggsfjell ennå noen få minutter.
Vi kunne med fordel ha gått ut en halv time tidligere, men solnedgangen får vi i alle fall med oss!
Flott utsikt mot Drammen!
Vi samler kvistene vi har tatt med oss og tenner bålet.
En tur med bål er noe helt annet enn en tur uten bål, og jeg er sikker på at vi heretter alltid vil tenke tilbake på denne turen når vi kommer hit opp.
I sekken har vi en termos med varm gløgg, og gjett om vi koser oss!
Vi legger på mer ved, har lyst på enda en kopp med deilig gløgg. Men det blir snart mørkt, og vi har ikke tatt med hodelykter. Vi bestemmer oss for å pakke sammen og ta resten av gløggen hjemme.
Nede på Aslakkane er det blitt merkbart mørkere enn det det var da vi gikk opp.
Men månen er oppe – den gir litt lys, den også, selv om den er langt fra full.
Vi bestemmer oss for å ta Kjevlingen ned igjen. Tror det er tryggest, mørket tatt i betraktning!
Det er heldigvis ikke mye is her, og etter en stund er vi trygt nede på veien nedenfor.
En lettelse er det å se lyset fra bilveien som går til Nerdammen.
Vi følger bilveien, og snart er vi hjemme igjen.
En kjempefin tur, ca 8,5 km og over 400 meters stigning.
