Vinter på hytta- ei hytte uten strøm. Da må vi fyre for å få varme, og for å fyre, trenger vi ved! Vi er på hytta rundt nitti døgn i året, og når Trond etter hvert går av med AFP, vil det bli enda flere døgn her oppe. Flere hyttedøgn, og enda mer ved.
Jo, det starter med et tre. Et tre som tar utsikt, et tre som er skadet ved toppbrekk, eller et tre som for eksempel står for nær veien opp til hytta.
Trond tar med seg motorsaga, jeg holder meg litt på avstand. Det tar ikke lang tid før treet ligger nede. Trond kvister og kubber treet, og jeg henter kubbene og bærer dem frem til plassen foran hytta. Svetten renner, dette er hardt arbeid for oss begge.
Endelig er de alle på plass, klar for å kløyves.
Trond bruker ei øks, ei skikkelig kløyveøks. Han tar de største kubbene. Hardt kroppsarbeid!
Jeg har min egen hjelper. Espegards Kindling Cracker. Med denne får også jeg deltatt i kløyvingen. Kjempekjekt! Noen ganger må jeg bruke femten slag før kubben deles i to, andre ganger langt færre.
Det er hardt arbeid dette også, men veldig effektivt. En skikkelig god investering!
I avløpet av denne helgen har vi fått gjort ganske så mye. Fornøyd med innsatsen! Det er bare så herlig å se radene med ferdig kløyvet ved!
Dette er bare en del av det vi trenger. Vi har felt og kubbet flere trær lenger unna- de må vi frakte til hytta når veien blir farbar. Det et fortsatt mye snø i veien opp til hytta.
Dette er, som nevnt allerede,hardt arbeid, men det er et herlig vårarbeid, og jeg kaller det Vårens vakreste eventyr! Et givende arbeid som gir oss mulighet til å nyte hyttelivet også sen høst, om vinteren og tidlig vår.
For ikke å snakke om nydelige kvelder ved bålpanna! ❤️
Jeg er vokst opp på gård med stor hage og kjøkkenhage. Siden har jeg selv hatt hage, både md blomster og grønnsaker, men de siste seks årene har jeg bodd i leilighet. Vi har en stor deilig terrasse, og her er det plass både til møbler, blomster og noen grønnsaker. Grønnsakene må da dyrkes i urner.
På hytta har vi all verdens av uteplass, men det er mye lyng og annen skogbunn, så jeg planter i pallekarmer. Jeg har gravd bort lyng og fylt på jord.
Det er ikke alt som trives i høyden, og snøen kan ligge veldig lenge. Det blir derfor en del prøving pg feiling på hytta. Spennende det også! Jeg visste det ville bli en sen vår på hytta dette året, og jeg sådde derfor bønner i april en gang. Inne.
Bønnene er nå blitt store og fine, og de blomstrer allerede.
Pallekarmene på hytta fant jeg – etter litt graving i snøen- for vel en uke siden. Sist helg var mer av snøen smeltet, og jeg tror jeg venter til pinsehelgen med å plante det jeg skal ha der. Bønnene må nok være hjemme litt til.
Gressløken kommer tilbake år etter år, det samme gjør løpestikkene som er i den karmen du bare såvidt kan se.
Jeg skal altså plante bønnene her, videre tenker jeg å ha løk og vårløk. Tenker jeg også vil så ruccolasalat. Poteter skal jeg også ha. Dem har jeg et annet sted- fortsatt under snøen!
Tomatplanter har jeg bestilt fra et gartneri i Asker, Sjøstrand gartneri. Der kan jeg bestille det jeg vil ha, og hente det når det passer meg selv. Kjekt! Jeg skal ha en plante på hytta og en på terrassen hjemme.
På gartneriet kjøpte jeg også en plante basilikum. Har aldri hatt så fin basilikum før! Jeg kjøpte den for snart tre uker siden, og den er fortsatt like fin. Grønn og frodig!
Jeg har tatt av tre stilker, satt dem i vann, og skal sette disse i jorda nå som de har fått røtter. Spennende å se hvordan det går!
Jeg bruker rød chili i pizza og gryteretter, og sist gang tok jeg ut noen av frøene og la i en potte med jord. Etter en stund begynte de å spire, og vips, så har jeg en chiliplante også!
Utenpå terrassen har jeg allerede satt ut bønner, jeg har satt poteter i bøtter, og jeg har en krukke med urter; gressløk, bladpersille og timian. Solsikkene jeg sådde samtidig med bønnene, har også kommet på plass, helt bakerst.
Potetene er på vei! Jeg kjøper ikke settepoteter, bruker bare poteter som har ligget litt lenge og som har fått groer.
Det er spennende med kjøkkenhage, og den store utfordringen blir vanning i sommer. To ukers ferie i utlandet, hvordan går det da? Jo, hjemme har jeg en kjempehyggelig nabo som kan hjelpe meg. På hytta er det ikke fullt så enkelt, men er jeg heldig, er en av hyttenaboene på hytta. Hvis ikke, får jeg satse på litt regn av og til!
Må også ta med dette selv om det ikke har noe med kjøkkenhage å gjøre. Dette er blodstorknebb som jeg har hentet i skogen. Det er en vakker plante, nydelige rødlilla blomster og senere fin høstfarge på bladene. Det er ikke sikkert de vil trives i denne urnen, men jeg må bare prøve!
Da gjenstår bare å ønske meg selv lykke til med de ulike plantene!
Jeg legger turen denne gangen til kvelden. Jeg starter klokken 19.00, og det er strålende sol og atten grader. Bare hel skjønt! Tights og singlet, ikke kaldt i det hele tatt! Våren kom svært sent dette året, men nå har den slått til i full blomst!
Og blomster, det er jeg opptatt av. Jeg synes det er trist at mange av dagens unge ikke vet hvordan en liljekonvall ser ut. Jeg håper at dagens lærere, uansett lærebøker og læreplan, kan ta dette inn opplæringen igjen slik det var før – da jeg var ung. Blomster, bartrær og løvtrær. Man kan bruke norskfaget og fysisk aktivitet til å få inn dette. Elevene kan gå ut i naturen, ta bilder og skildre det de opplever. Dette kan for så vidt også gjøres som en aktivitet på SFO.
Man kan jo si at dette er foreldrenes oppgave, men det er mange foreldre som heller ikke har denne kunnskapen. Det samme gjelder for flere av de yngre lærerne. De har jo også vokst opp med læreplaner der dette ikke har hatt samme fokus som det de hadde da jeg var ung. Da må vel besteforeldrene på banen, da!
Men tilbake til kveldens tur. Jeg virkelig nyter denne vårturen, og jeg starter med å vise dere hvilke blomster jeg finner langs ruten min.
Bekkeblom En nydelig gul blomst som trives der det er fuktig.
Skogsfiol
Vårkål Planten ble tidligere brukt som grønnsak om våren.
Stemorsblomst, kalles også natt og dag
Marianøkleblom
Korsknapp
Liljekonvall Denne blomstrer som regel tidlig nok til at den brukes som blomsterpynt til konfirmasjonene i starten av mai, men i år skal vi være heldige om vi kan plukke en bukett til syttende mai.
Det har skjedd mye i skogen de to siste ukene. Løvtrærne er blitt grønne, og blåbærriset dekker bakken med sin friske grønnfarge.
Langs lysløypa er det mest rogn. bjørk og selje.
Jeg må en tur bortom fossen denne gangen også. Snøsmelting gir masser av vann, det er mye snø innpå skogen, og fortsatt ligger noe is på Nerdammen. Dette gjør sitt til at fossen vil være praktfull også i tiden fremover.
Karindammen er idyllisk der den ligger i kveldssola.
Snart kjenner jeg en duft jeg forbinder med mai. Hegg. Det er hegg langs lysløypa også, men der er det bare knopper. Her, litt lenger nede, er den i full blomst, og den sprer sin vårlige duft til omgivelsene. Nydelig!
Lønnetreet mitt er også i full blomst. De har en svakere duft, og de har en søt smak. Dette treet er bare helt kjempefint, synes jeg!
Utløpet av Ulverudbekken er nå omgitt av grønt, sist gang var det bare grener her. Nå er så å si alle løvtrærne utsprunget, og jeg kan nå se at det er or, osp, bjørk, selje, hegg og lind her. Mye samlet på en kort strekning!
Dette er oreblader. Et kjennetegn her er de tydelige rillene i bladene.
Jeg tror ganske sikkert at dette er ask, men helt sikker er jeg ikke. En vakker knopp er det i alle fall!
Dette er i alle fall lind. Heller ikke den er fullt utsprunget, men jeg vet fra i fjor hvor lindetrærne er. Lindetræne med de hjerteformede bladene.
Fortsatt er havna tom for båter. Kanskje ikke så dumt, den er veldig vakker der den ligger. Når de flotte båtene kommer, tar de det meste av oppmerksomheten….
Herstrømskilen
Det er ikke mange ender her, men knoppsvanen fra sist gang er på plass. Lurer på hvor maken er? Kanskje lever den ikke, jeg har jo bare sett en hver gang jeg er her.
Litt lenger inn i Herstrømskilen der broa går over til Fallaksøya. For en idyll! Så vakkert!
Men nå lurer jeg på hvordan det går med lerketreet mitt. Spennende.
Der er det, så vakkert med sine myke barnåler!
For en grønnfarge!
Fjorårets kongle –
og årets kongle. Vanligvis tiltrekkes man av det som er ungt og nytt, men her synes jeg de eldste er de fineste!
Våronna er godt i gang, de fleste jordene er sådd nå.
Killingrudalléen står der og venter fortsatt på sitt grønne løvverk, men ser jeg godt etter, er de hjerteformede bladene der allerede, her og der, på de tynneste kvistene. Unter den Linden….
Dette er min siste møte våren-tur for denne gang. Jeg håper du har hatt glede av å følge meg! Alle de andre turene finner du i arkivet på bloggen min. En fortsatt vakker vår fra meg til deg!
Det er fem dager siden vi var her sist gang, og vi er spente når vi nærmer oss hytta. Hvor mye har det smeltet på disse dagene?
Gleden er stor når vi ser hvor mye av snøen som er blitt borte. Snødybden er i alle fall redusert med 30 cm, og mer skal det bli. Det er meldt knallvær denne helgen!
Vi våkner natt til lørdag av et voldsomt tordenvær, og det tordner også litt lørdag formiddag. Det er ikke akkurat knallvær hva sola angår, men det har regnet, og snøen tiner! Bra!
Synes egentlig det er litt fint med de mørke skyene, jeg. De gir en dramatisk effekt.
Lørdag er den store jobbedagen. Vi startet litt sist helg, men nå er vi i gang! Trond feller trærne, kvister og kubber, jeg fjerner kvister, og samler kubbene i hauger. Et godt teamarbeid! Bildet viser resultat av dagens arbeid.
Men dette er bare litt av den veden vi trenger. Det skal felles flere trær, kubbes og etter hvert kløyves og løes. Det må vente til veien er farbar, og noen steder, i skyggepartiene, er det rundt åtti cm med snø.
Etter dagens arbeidsøkt er det herlig å sette seg ned ved bålpanna – og nyte ettermiddagen og kvelden der. Det er Eurovisionfinale, men den har vi et avslappet forhold til. Det er stemmegivningen som er mest spennende, og den er sent på kvelden.
Et glass Aperol smaker godt!
En nydelig kveld! Snøen ligger fortsatt på plassen bak hytta, men bare siden vi kom, har snødybden blitt redusert med tyve cm. Ikke rart det, sola kom etter hvert, og varmegradene er det mange av!
Vi har ulike sitteplasser rundt hytta. Dette er morgenplassen min. Jeg er alltid tidligst oppe, og setter meg her med en kopp kaffe og et kryssord eller en bok. Her nyter jeg stillheten, men ikke full stillhet. Fuglene holder meg med selskap, ikke minst bokfinken med sin vakre vårsang. Nydelig!
Dette er midt på dagen-plassen. Fint her også. Vi har enda flere plasser, men selve bålpanneplassen ligger fortsatt under snøen, og sittemøblene vi bruker der, er trygt lagret på låven til broren min.
Vi mangler oppbevaringsplass her oppe, og drømmen er et anneks med god bodplass. Må bare vinne i Lotto først- og det litt mer enn 45 kroner!
Søndag morgen ønsker meg velkommen med strålende sol og ti varmegrader i skyggen. Enda mer av snøen er borte, og det er bare helt skjønt.
Det har smeltet godt rundt plantekassene mine også. Neste helg skal jeg plante vårløk og tomater her, og hjemme har jeg sådd bønner som etter hvert skal få sin plass her. Jeg skal også sette poteter.
Jeg leser på Skrimsida om en mann som har gått til Høgstøle på ski i helgen, og en annen har gått til Styggemann. Noen elsker snøen og utnytter den lengst mulig, mens andre er som meg- vi priser våren!
Vi kommer opp på hytta fredag midt på dagen, og jeg er spent på hva som venter oss. Sist helg kunne vi ikke kjøre hit da vi hadde lagt om til sommerdekk. Det kom nemlig mer snø i starten av forrige uke….
Vi kommer opp i strålende solskinn, det drypper fra takrenna, og fuglene kvitrer! Nydelig! Men det er også masser av snø, skikkelige masser av snø! Snødybden er et sted mellom åtti og nitti cm! På samme tid i fjor var vi godt i gang med felling av trær, kubbing, kløyving og løing. Nå må vi vente med dette, og vi må prøve å finne ut hvor veden fra i fjor ligger. Vi har nemlig brukt opp nesten all inneveden, og må få tatt opp og tørket noe av det som ligger under snøen…
Jeg skal også prøve å finne kjøkkenhagen min. Kan jeg finne den, og ta vekk snøen som dekker den, vil jeg komme tidligere i gang med planting og såing. Det blir ikke særlig god avling dersom jeg ikke får gjort dette før sankthans!
Men aller først skal jeg fjerne snøen som ligger foran inngangspartiet! Jeg får nesten klaustrofobi av å møte et berg av snø med en gang jeg åpner døra!
Etter å ha kost oss med en kopp kaffe setter vi i gang. Trond begynner å grave der han tror veden er, og jeg ved inngangspartiet. Akkurat det vet vi i alle fall hvor er!
Etter tre timer har jeg fått spadd vekk nesten halvparten av det jeg vil ha vekk, og jeg fortsetter dagen etter. Bruker vel fire – fem timer denne dagen også! Men så er jeg ferdig. Det blir skikkelig bra!
Nå kan jeg sitter her og kose meg om formiddagen, men en kopp kaffe og en god bok. Herlig! Utsikten er ikke den beste akkurat- ser bare inn i en vegg av snø, men det vil forandre seg etter hvert som snøen tiner.
Etter litt prøving og feiling finner Trond stedet der veden ligger.
Veden er omgitt av snø på alle kanter, og selv om den var tørr i fjor, er den ikke akkurat det jeg vil kalle tørr nå…
Vi legger veden til tørk rundt omkring i sola, ved til ovnene inne og ved til bålpanna.
Jeg er også heldig, på let etter kjøkkenhagen. Jeg finner pallekarmene, og tar vekk det meste av snøen. Hjemme har jeg allerede sådd bønner, de er kommet langt, og tanken er at de skal ned i jorda her etter hvert.
Vi gravde frem en uteplass her i påsken, men da ble det ikke til at vi brukte den noe særlig. Det var for kaldt. Men nå er det bare helt nydelig å sitte her.
Eirik og Kristin, vår sønn og svigerdatter, gravde ut plass til bålpanna tidligere i vinter. Det har snødd flere ganger etter det, men snøen har smeltet igjen innimellom slagene. Vi sitter her, både fredag og lørdag ettermiddag og kveld- bare helt skjønt i strålende sol og helt vindstille. Livet er godt!
Når vi sitter her, har vi fin utsikt til det som er igjen av snøhula som Eirik laget til Leon og Tilia i påsken. Det spørs om den er her neste gang vi kommer hit…
Inne på spisebordet har jeg en bukett hvitveis. Den ble plukket på vei opp- og forteller meg at våren kommer hit også, det tar bare litt lenger tid..
Kom mai du skjønne, milde Gjør skogen atter grønn….
Første mai, i et vanlig år- våronna er i full gang, bjørka har vært grønn et par uker allerede, gressplenen er nyklippet, det er varmt, og de første sommerblomstene er plantet i urner og bed, en herlig tid!
Klokka er ett når jeg går ut denne dagen. Det er seks grader, og snøen har smeltet igjen. Heldigvis. Det er bart over alt rundt meg, men går jeg opp høyden, er det fortsatt snø. Det er snøfritt opp til Knabben, det har det vært en stund, men ved Nerdammen ligger snøen og isen fortsatt.
Våren kommer til uttrykk i naturen. Grønt bladverk er i startfasen, og her ser vi at selja har fått sine grønne skudd.
Bjørka er også i ferd med å bli grønn.
Det treet som leder an i den grønne prosessen, er heggen. Vakre, grønne blader.
Det er mye vann i fossen, men ikke like mye som sist gang. Dette skyldes mindre nedbør.
Vannet renner nedover mot Drammenselva, men tar en tur innom Karindammen. Det er bademuligheter her nå for dem som er tøffere enn det jeg er!
I Karindammen møter jeg disse to, et vakkert andepar. Koselig!
Nede ved riksveien, Gamle riksvei, står treet mitt. Jeg har hele tiden trodd at dette var et lønnetre, og det ser jeg nå at det er. Treet står nemlig i blomst!
Vakre gule lønneblomster!
På vei ned mot elva går jeg langs dette jordet. Her er fortsatt halmen fra i fjor, og våronna er ikke startet. Neste gang, i midten av mai, tenker jeg at våronna er unnagjort her og at trærne i bakgrunnen er grønne.
Det er trær på begge sider av utløpet av Ulverudbekken. Jeg husker fra tidligere år at det er flere ulike arter, men det er ikke så lett å skille dem fra hverandre før løvverket er kommet.
Oretrærne er lette å kjenne på orekonglene, og de er på trærne også om vinteren. Men nå er det også et annet tre som er lett kjennbart, og det er heggen. Det var ikke knopper på trærne oppi skogen, men her er de kommet frem.
Jeg tror at de ytterste trærne her er lindetrær, men her er det ennå ikke noen blader.
Båthavna ligger klar og stille, den venter på at båtene skal innta plassene sine.
Her starter også Herstrømskilen, og nå er isen gått. Herlig! Litt lenger inn ser jeg noen stå og fiske, lurer på om de får noe? Tipper det er både abbor og gjedde her.
Svaner er det i alle fall! Dette er en knoppsvane. Både hannen og hunnene hvite, men ungene er ganske mørke. Nebbet er rødoransje, og det er en stor svart knopp på overnebbet. En knoppsvane veier mellom ni og fjorten kilo, og er den tyngste fuglen som hekker i Norge. Den spiser forskjellige vannplanter.
Både knoppsvanene og sangsvanene holder sammen i etablerte par så lenge begge lever. Reiret blir som egen plassert i sivet, og det kan bli veldig stort. Dette fordi paret bruker samme reir hvert år, og hvert år legger de på nytt reirmateriale.
Knoppsvanene legger vanligvis mellom fem og åtte egg, og de er grågrønne. Disse ruges i 35 døgn. Etter at eggene er klekket, blir ungene passer godt på av begge foreldrene frem til de er flyvedyktige.
Jeg må ta en tur bortom lerketreet også. Årets kongler er rosa, og de grønne nålene er i ferd med å gi treet sin grønne drakt. Bildet er ikke helt godt da grenen hele tiden var i bevegelse grunnet vind.
Lindetrærne i Killingrudalléen har ikke antydning til grønt bladverk ennå, men disse trærne er vakre uansett. Flotte og kraftige.
Nå er jeg snart hjemme igjen, og selv om våren er veldig sen i år, er den veldig velkommen!
Det har skjedd veldig mye de siste fjorten dagene, selv med aprilvær som har bydd på snø, regn og også hagl. Nå ønsker jeg meg varme dager fremover, men det er ikke så veldige lovende værmeldinger hva varme angår…
Avslutter dagens beretning med et bilde av rødhyll.
25. april – hvem skulle ha trodd at dette skulle skje?
Det var meldt snø, men jeg ville liksom ikke høre på værmeldingen, håpet i det lengste at det ikke skulle slå til. Jeg våkner til et lite snødryss, bare et par millimeter. Det er jo ikke så mye! Men så ser jeg oppover mot Knabben. Ser det er snø på trærne. Vel, da har det kommet litt mer høyere opp.
Selvsagt må jeg ta en tur i dag også. Jeg velger å ta den lengste veien opp i dag, er spent på å se hvordan det er der nå da jeg ikke har gått de de siste ukene. I starten er det helt snøfritt, men så kommer jeg litt lenger opp, og der ligger snøen. Men ikke noe problem, egentlig! Det er tydelig at det var bart her i går, nå er det bare nysnøen som ligger her.
Måtte bare ta bilde av denne stokken. Dekorativt!
Litt spent her, er det glatt her? Men neida, det går fint!
Men så begynner det! Jeg er nå oppe på 300 meter, tenker jeg, og her har det kommet ganske mye snø. Det er rett nok stemningsfullt å gå blant trærne her, men det er jo snart mai! Da blir det ikke så veldig stemningsfullt allikevel!
Oppe på Knabben er det fjellgrunn, og det er ikke mye snø på selve fjellet. Det er en liten furu utenpå kanten, og denne er nå kledd i sin fineste vinterdrakt. Er jo vakker, da!
Turen opp til Knabben har gått veldig greit, egentlig. Jeg opplever ofte at det er lettere å gå oppover enn nedover, spesielt på vanskelig føre.
Jeg velger den korteste veien ned igjen, og her er det to som har gått foran meg. Jeg har på meg tursko med gode såler, men broddene har jeg ryddet bort for sesongen.
Det viser seg at nedoverturen blir ganske så utfordrende. Det snør, og det ligger snø i stien. Det går ikke an å se hvor røttene er, og dem er det mange av. Sleipe røtter kan være ganske så lunefulle- plutselig sklir du, og du ligger der, ganske så forslått! Akkurat det har jeg opplevd tidligere, så nå er jeg veldig forsiktig. Tar skritt for skritt, konsentrerer meg hele tiden, og da går det bra!
Når jeg er halvveis på nedstigningen, er det omtrent snøfritt , og da går det så mye lettere!
Vel hjemme igjen kan jeg glede meg over at det er helt bart. Nydelig!
Dette må være det siste snøfallet for denne gangen- og jeg regner med at snøen som kom i natt, vil være borte i morgen! Optimist, det er jeg jo!
Den glade vandrer det er jeg Nå skal jeg kjøre på Litt regn og tåke takler jeg når jeg skal ut og gå.
Etter en fantastisk uke med sol og sommertemperaturer er vi tilbake til en våt og kald apriluke. Det er til og med meldt snø denne uken, men det håper jeg vi slipper.
Ut på tur, aldri sur… Jeg er godt kledd, og da fryser jeg ikke selv om jeg blir våt. Liker ikke regntøy, men en god allværsjakke og litt tykkere tights fungerer utmerket. I tillegg kommer capsen jeg kjøpte på Kreta for noen år siden. Den skulle da beskytte meg mot sola, her hjemme bruker jeg den i regnvær!
Det spirer og gror ute i naturen nå. Akkurat hva vi ser på bildet over, vet jeg ikke, noe av det kan være oksetunge, ormehode og reinfann, men det vet jeg først når plantene blir større. Men det bidrar til min herlige vårfølelse, og det holder for meg. Nydelig!
Litt oppi skogen ser jeg flere steder at også bjørka er på vei.
Når jeg ser slike bilder, kan jeg ikke få lovpriset mobiltelefonen nok. Så enkelt! Kan ta bilder, og gode bilder også, hvor som helst bare jeg har telefonen med meg!
Mens jeg går oppover mot Knabben i dag, tenker jeg over hvor glad jeg er i alt det grønne. Men så tenker jeg at det er jo mye grønt rundt meg hele året! Det er ikke slik at alt er hvitt, grått og brunt om vinteren. Nei, mye er også vintergrønt!
Eineren er vintergrønn. Den har mange navn – brisk, brake, sprake, bruse, einebusk, einebærbusk… Pappa kalte den for bresk, mener jeg, og han brukte den når han skulle lage bue til oss barna. Å leke med pil og bue , det var gøy!
Granbaret er også grønt hele året. Granbar brukte vi da vi lekte i skogen, både med og uten pil og bue. Vi bygde hytter av granbar, det vi kalte barhytter. I det hele tatt besto mye av min barndom av lek i skogen. Her kunne vi være hele dagen, vi hadde med oss nistepakke. Vi holdt til like ved en bekk, for vann måtte vi jo ha! Det var også en foss i nærheten og en høy, gammel demning. Den var det spennende å gå på! Ingen tenkte på at det var farlig å leke her. Tror vel egentlig at det var slike farer som gjorde oss så robuste. Vi fikk utfordre oss i vann, klatre i trær, balansere på demninger. For en herlig barndom!
Men tilbake til det vintergrønne. Furua er også grønn hele året. Jeg synes furua er mer spennende enn grana, dette fordi den kan ha så mange fasonger!
Det er rart å tenke på- snøen gjør skade på furutrærne, ofte brekker toppen, dette kan skje flere ganger siden nye topper gjerne avløser den gamle – og det er dette som gir dem den spesielle formen. Dette er ikke populært for skogeierne, dette vet jeg som datter av og søster av en, men for den glade skogvanderer gir slike skader mange artige formasjoner!
Tyttebærlyngen er vintergrønn,
og det er også mosen. Jeg er ikke noe god på de ulike mosetypene, dette er noe jeg lunne tenke meg å lære mer om. Skulle ha hatt med meg en botaniker i skogen, jeg!
For en stund siden lærte jeg meg navnet på en type lav, nemlig vanlig papirlav. Den vokser på trær. I dag ser jeg en annen type, og den finner jeg på bakken. Den kan nesten se ut som ruccolasalat!
Hvis appen Seek har rett, er dette islandslav. Den er visst spiselig, ble blant annet brukt i brød og i grøt, og den ble også brukt som medisin for ulike ledelser.
Som jeg har nevnt tidligere, er det mange råtne trær i området der jeg går. Det nærmeste treet falt ned tidligere i vinter, og jeg kvistet det for hånd slik at vi kunne benytte stien uten å bli hindret av grener og kvister. I løpet av helgen har enda et tre falt ned, og her vil jeg trenge en sag dersom jeg skal få det vekk fra stien. Enn så lenge er det bare å krype under!
Treet er angrepet av skadedyr. Barken er borte, og skadedyrene har laget «stier» i treet. Ser ut som rene kunstverket, tenker jeg!
Dagens tur går altså til Knabben, dette er tur nummer 77 siden nyttår. Jeg går hit så å si hver dag jeg er hjemme, og det er en flott treningstur som belønnes med en fantastisk utsikt. Men i dag er det altså tåke, regn og tåke. Fint det også!
Nå går turen hjem igjen. Jeg må følge med for hver skritt jeg tar, da det er lett å skli på sleipe røtter som det er mange av.
Det er så å si snøfritt opp til Knabben, og dit kan jeg nå gå i joggesko. Men hvordan er er det innover i marka? Dette vil vi teste ut i dag. Det er en aldeles nydelig vårdag, rundt 20 grader, og vi kler oss deretter. I alle fall jeg! Singlet og tights, solkrem i ansikt, på armer og legger. Vi velger å være godt skodd,mtar fjellstøvler i dag. Tror det er smartest, vi må vel regne med både snø og vann etter hvert. Eller?
Vi tar lysløypa, og går i retning Drammen. Planen er å gå til Nerdammen via Glabakk. Snøen er borte, og det er lett og fint å gå her.
Fuglene er aktive, og de ønsker oss velkommen til skogs med sin vakre sang.
Blåveisen vil også være med på å ønske oss velkommen,
og det vil også hvitveisen.
Det er mange vårtegn i skogen nå, og snart ser vi også et fugleegg. Hvilken fugl har vært inni her, mon tro?
Google forteller meg at at alle ugler, duer og flere spetter legger hvite egg. Da er det en av tre, i skogen her er det både ugler, duer og spetter.
Etter en kilometer i lysløypa kommer vi dit der det har vært kjørt skispor i vinter. Her ligger det snø og is i skyggepartiene. Men med fjellstøvler har vi godt feste også her.
Plutselig er det snøfritt igjen, og vi er snart der vi tar av fra lysløypa. Vi tar av på stien som går til Marivann.
Starten lover bra, snøfritt og fint!
Små bekker er ikke lenger små, snøen smelter, og vannet fosser nedover. Herlig!
Vi tar av fra hovedløypa, velger stien som går rett opp, slik at vi ikke trenger å gå om skytebanen. Det er en sti med sterk stigning, men med flere idylliske partier som her.
Vi går gjennom hogstfeltet, og her er det mye furu på vei opp. Det er tydelig at de ikke er plantet, da de står enkeltvis eller i store klynger.
Øverst i hogstfeltet ser vi at det ikke bare er vi som går i dette landskapet. Her har en tiur eller en orrhane / orrhøne også vært, og den har tatt seg en tiltrengt liten pause. Og like ved siden av-
har en elg vært ute i samme ærend. Skal si det er forskjell både på størrelse og mengde!
Like etter er vi oppe på veien, vi tar til høyre, og går mot Ulverudbakk.
The same procedure as every year, tenker jeg hver gang jeg kommer hit. Her finner jeg den samme oppsatsen, med de samme tøystykkene, men i år er det et par hundesokker her i tillegg. De hører ikke hjemme her, synes jeg, men fint for eierne da, om de skulle komme forbi og se dem.
Koselig med skiltet her, det som forteller meg at jeg har vært flink! En fin oppmuntring for alle som går oppover her!
Etter Ulverudbakk er det fint og snøfritt et godt stykke oppover.
Men det er vått mange steder, ja, her og der er det en liten bekk der stien skulle ha vært! Kjekt med fjellstøvler her!
Denne lille røysa forteller meg at det ikke er langt igjen opp til Glabakk.
Og så plutselig er vi her. Glabakk! Hvorfor Glabakk? Sikkert fordi man blir så gla’ når man er kommet opp hit, ferdig med alle bakkene!
Etter Glabakk kommer snøen snikende, litt her og litt der, og enda mer. Noen steder fremdeles tørt, andre steder mer og mer vått.
Noen steder er det mye snø, og plutselig synker vi langt ned! Akkurat nå tenker jeg Trond var smart som tok på seg ordentlige turbukser! Men det er forfriskende da, å gå med bare legger i snø opp til knærne! Men så er vi oppe i skitraseen. Bare helt herlig å kunne gå i det harde skisporet.
Vi følger skiløypa helt bort til Nerdammen. Det er lett å gå her, godt å slippe plutselig å tråkke igjennom. Føler meg privilegert her jeg går, på snøen i fantastisk flott vær, sol og nesten 20 grader. Nydelig!
På Nerdammen ligger isen fortsatt, tror nok det tar litt tid før den blir borte. Det er jo meldt kaldere igjen neste uke.
Nå skal vi snart ta lunsj- gleder oss til kaffe og matpakke!
Vi går veien nedover, og bestemmer oss for å ta lunsjen nede ved Solbergelva. Vi trenger vann til kaffen og vil ta rasten der elva renner like ved siden av veien.
Her er det fint, masser av friskt vann og fine sitteplasser på berget ved siden av. Opp med gassbrenner og kaffekjele, men hvor er kaffen??? Den er hjemme, den!
Drikke bare varmt vann? Nei, takk. Da blir det litt gul saft ved siden av et par brødskiver.
Etter lunsjen- uten kaffe – tar vi strake veien hjem og koser oss med kaffe og sjokolade på terrassen. En fin tur på to og en halv time, rundt 11 kilometer. Neste gang vi går her, er det helt bart, tenker jeg!
Kan så absolutt anbefale denne turen – selv om det ikke er helt snøfritt ennå. Dessuten smelter jo snøen for hver dag nå, også med de meldte lavere temperaturer.
Da er vi kommet til midten av april. Våren har kommet sent dette året, men den kommer godt! Det har skjedd veldig mye de siste fjorten dagene. Etter tidenes flotte påskeferie, med masser av snø og strålende sol, var det deilig å komme hjem til snøsmelting. Den siste uken har det regnet hver eneste dag og natt, og med det kommer våren! Neste uke er det meldt sol og opp mot 20 grader, og det blir bare såååå deilig!
Men i dag er det kjølig og regn når jeg går ut for å møte våren. Det først som møter meg, er er hestehov. Rart hvor glad jeg blir for å se hestehov i april! De kommer jo vanligvis i alle fall en måned tidligere, men ikke dette året, nei! De første fant jeg i påskeferien, på en bar flekk med snø på alle kanter.
Herlige, vakre, gule hestehov! Et etterlengtet vårtegn! En skikkelig lykkebringer!
Så fort jeg kommer opp i skogen, møtes jeg av blåveis. Det tar nok ikke lang tid før hele bakken er dekket av de blå blomstene – noen lyseblå, mørkeblå, fiolette og noen helt rosa. Mange tror at blåveisen er fredet, det er den ikke, men den er finest der den står. Den trives ikke så godt i en blomstervase. Jeg venter heller til hvitveisen kommer. De trives godt i en vase, for ikke å snakke om liljekonvallen!
Men det er ikke bare blomster som gjør meg glad på denne tiden. Det er alt som spirer og gror. Dette skjer overalt, det gjelder bare å ha øynene med seg!
Jeg vet ikke hva dette er, men det er jo bare helt vakkert! En grønn oase blant døde planterester. Nytt liv av daude gror.
Nye skudd kommer også på trærne.
Det skjer flere ganger at bjørka spretter i midten av april, men nå må vi nok vente til starten av mai i alle fall.
Det har smeltet veldig de siste dagene. I skogen er det omtrent helt bart, men i lysløypa er det fortsatt snø og is.
Men noen steder er det bart også i lysløypa!
Med snøsmelting blir det også liv i fossen. Jeg hører den lenge før jeg kommer til den.
Jeg tror ikke jeg har sett så mye vann her tidligere. Det fosser ned med en voldsom kraft.
Det er jo alltid vann i Solbergelva, men nå brer det seg utover og dekker et større område.
Karindammen flommer nesten over, det er vann over alt.
Jeg går videre, ned mot riksveien. Treet mitt står der og gjør seg klar for vårens løvsprett. Det blir spennende å se om det er en lønn slik jeg tror. Jeg får bare vente til eventuelle lønneblomster pryder treet med sin vakre lysegrønne farge.
Her er jeg kommet ned til Teglverksvegen, snøen er borte fra jordet, og trærne venter tålmodig på sitt grønne bladverk.
Det er mye vann i utløpet av Ulverudbekken. Det er en ting jeg har stusset ved- Ulverudbekken eller Solbergelva? Dette er jo den sammen bekken /elva. Det jeg har funnet ut, er at den heter Solbergelva ovenfor spinneriet. Nedenfor spinneriet heter den Ulverudbekken. Tar jeg feil her, er det fint om jeg for tilbakemelding på det!
Endene fra sist gang er ikke her i dag. I dag er det heller ikke noen sol som speiles i vannet. Men nå er jeg spent på om det fortsatt er is på Herstrømskilen, og vil det være båter i havna?
Vel, båthavna er tom, og det er fortsatt is på Kilen. Men denne isen er veldig tynn nå, og jeg tror den vil forsvinne i løpet av et par dager.
En svane koser seg i vannet, dykker med stjerten rett opp.
Snart har den hodet over vannet igjen.
Jeg legger inn en ekstra sløyfe på dagens tur. Jeg må bare sjekke lerketræne. Er det noen vårtegn å spore her?
Ja, her skjer det ting! Det er ikke helt lett å se med en gang, men her er nye kongler på vei. Snart vil de være røde, og enda litt senere de nye barnålene komme.
På et nærbilde ser vi dette enda bedre. Vakkert nå, og enda vakrere blir det! Må bare vente litt, et par uker kanskje.
I Killingrudalléen har det ikke skjedd så mye siden sist, men jeg ser en rødstrupe. Årets første.
Avslutter denne bloggposten med en oppfordring til deg om å gå ut i vårskogen. Jeg bor like ved skogen, ligger med åpent vindu, og har den siste uken våknet to ganger i femtiden. Jeg har våknet til den vakreste fuglesang fra blant annet svarttrost og bokfink. Dette må nytes nå på våren- senere er det for sent!
