Kom mai du skjønne, milde
Gjør skogen atter grønn….

Første mai, i et vanlig år-
våronna er i full gang, bjørka har vært grønn et par uker allerede, gressplenen er nyklippet, det er varmt, og de første sommerblomstene er plantet i urner og bed, en herlig tid!

Første mai, i år….

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Klokka er ett når jeg går ut denne dagen. Det er seks grader, og snøen har smeltet igjen. Heldigvis.
Det er bart over alt rundt meg, men går jeg opp høyden, er det fortsatt snø. Det er snøfritt opp til Knabben, det har det vært en stund, men ved Nerdammen ligger snøen og isen fortsatt.

Våren kommer til uttrykk i naturen. Grønt bladverk er i startfasen, og her ser vi at selja har fått sine grønne skudd.

Bjørka er også i ferd med å bli grønn.

Det treet som leder an i den grønne prosessen, er heggen. Vakre, grønne blader.

Det er mye vann i fossen, men ikke like mye som sist gang. Dette skyldes mindre nedbør.

Vannet renner nedover mot Drammenselva, men tar en tur innom Karindammen.
Det er bademuligheter her nå for dem som er tøffere enn det jeg er!

I Karindammen møter jeg disse to, et vakkert andepar. Koselig!

Nede ved riksveien, Gamle riksvei, står treet mitt. Jeg har hele tiden trodd at dette var et lønnetre, og det ser jeg nå at det er. Treet står nemlig i blomst!

 Vakre gule lønneblomster!

På vei ned mot elva går jeg langs dette jordet. Her er fortsatt halmen fra i fjor, og våronna er ikke startet. Neste gang, i midten av mai, tenker jeg at våronna er unnagjort her og at trærne i bakgrunnen er grønne.

Det er trær på begge sider av utløpet av Ulverudbekken. Jeg husker fra tidligere år at det er flere ulike arter, men det er ikke så lett å skille dem fra hverandre før løvverket er kommet.

Oretrærne er lette å kjenne på orekonglene, og de er på trærne også om vinteren. Men nå er det også et annet tre som er lett kjennbart, og det er heggen. Det var ikke knopper på trærne oppi skogen, men her er de kommet frem.

Jeg tror at de ytterste trærne her er lindetrær, men her er det ennå ikke noen blader.

Båthavna ligger klar og stille, den venter på at båtene skal innta plassene sine.

Her starter også Herstrømskilen, og nå er isen gått. Herlig!
Litt lenger inn ser jeg noen stå og fiske, lurer på om de får noe? Tipper det er både abbor og gjedde her.

Svaner er det i alle fall! Dette er en knoppsvane. Både hannen og hunnene hvite, men ungene er ganske mørke.
Nebbet er rødoransje, og det er en stor svart knopp på overnebbet.
En knoppsvane veier mellom ni og fjorten kilo, og er den tyngste fuglen som hekker i Norge.
Den spiser forskjellige vannplanter.

Både knoppsvanene og sangsvanene holder sammen i etablerte par så lenge begge lever. Reiret blir som egen plassert i sivet, og det kan bli veldig stort. Dette fordi paret bruker samme reir hvert år, og hvert år legger de på nytt reirmateriale.

Knoppsvanene legger vanligvis mellom fem og åtte egg, og de er grågrønne. Disse ruges i 35 døgn. Etter at eggene er klekket, blir ungene passer godt på av begge foreldrene frem til de er flyvedyktige.

Jeg må ta en tur bortom lerketreet også. Årets kongler er rosa, og de grønne nålene er i ferd med å gi treet sin grønne drakt. Bildet er ikke helt godt da grenen hele tiden var i bevegelse grunnet vind.

Lindetrærne i Killingrudalléen har ikke antydning til grønt bladverk ennå, men disse trærne er vakre uansett. Flotte og kraftige.

Nå er jeg snart hjemme igjen, og selv om våren er veldig sen i år, er den veldig velkommen!

Det har skjedd veldig mye de siste fjorten dagene, selv med aprilvær som har bydd på snø, regn og også hagl. Nå ønsker jeg meg varme dager fremover, men det er ikke så veldige lovende værmeldinger hva varme angår…

Avslutter dagens beretning med et bilde av rødhyll.