Den glade vandrer
det er jeg
Nå skal jeg kjøre på
Litt regn og tåke takler jeg
når jeg skal ut og gå.

Etter en fantastisk uke med sol og sommertemperaturer er vi tilbake til en våt og kald apriluke. Det er til og med meldt snø denne uken, men det håper jeg vi slipper.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Ut på tur, aldri sur…
Jeg er godt kledd, og da fryser jeg ikke selv om jeg blir våt. Liker ikke regntøy, men en god allværsjakke og litt tykkere tights fungerer utmerket. I tillegg kommer capsen jeg kjøpte på Kreta for noen år siden. Den skulle da beskytte meg mot sola, her hjemme bruker jeg den i regnvær!

Det spirer og gror ute i naturen nå. Akkurat hva vi ser på bildet over, vet jeg ikke, noe av det kan være oksetunge, ormehode og reinfann, men det vet jeg først når plantene blir større. Men det bidrar til min herlige vårfølelse, og det holder for meg. Nydelig!

Litt oppi skogen ser jeg flere steder at også bjørka er på vei.

Når jeg ser slike bilder, kan jeg ikke få lovpriset mobiltelefonen nok. Så enkelt! Kan ta bilder, og gode bilder også, hvor som helst bare jeg har telefonen med meg!

Mens jeg går oppover mot Knabben i dag, tenker jeg over hvor glad jeg er i alt det grønne. Men så tenker jeg at det er jo mye grønt rundt meg hele året! Det er ikke slik at alt er hvitt, grått og brunt om vinteren. Nei, mye er også vintergrønt!

Eineren er vintergrønn. Den har mange navn – brisk, brake, sprake, bruse, einebusk, einebærbusk…
Pappa kalte den for bresk, mener jeg, og han brukte den når han skulle lage bue til oss barna.
Å leke med pil og bue , det var gøy!

Granbaret er også grønt hele året.
Granbar brukte vi da vi lekte i skogen, både med og uten pil og bue. Vi bygde hytter av granbar, det vi kalte barhytter. I det hele tatt besto mye av min barndom av lek i skogen. Her kunne vi være hele dagen, vi hadde med oss nistepakke.
Vi holdt til like ved en bekk, for vann måtte vi jo ha! Det var også en foss i nærheten og en høy, gammel demning. Den var det spennende å gå på! Ingen tenkte på at det var farlig å leke her.
Tror vel egentlig at det var slike farer som gjorde oss så robuste. Vi fikk utfordre oss i vann, klatre i trær, balansere på demninger. For en herlig barndom!

Men tilbake til det vintergrønne. Furua er også grønn hele året. Jeg synes furua er mer spennende enn grana, dette fordi den kan ha så mange fasonger!

Det er rart å tenke på- snøen gjør skade på furutrærne, ofte brekker toppen, dette kan skje flere ganger siden nye topper gjerne avløser den gamle – og det er dette som gir dem den spesielle formen. Dette er ikke populært for skogeierne, dette vet jeg som datter av og søster av en, men for den glade skogvanderer gir slike skader mange artige formasjoner!

Tyttebærlyngen er vintergrønn,

og det er også mosen. Jeg er ikke noe god på de ulike mosetypene, dette er noe jeg lunne tenke meg å lære mer om. Skulle ha hatt med meg en botaniker i skogen, jeg!

For en stund siden lærte jeg meg navnet på en type lav, nemlig vanlig papirlav. Den vokser på trær. I dag ser jeg en annen type, og den finner jeg på bakken. Den kan nesten se ut som ruccolasalat!

Hvis appen Seek har rett, er dette islandslav. Den er visst spiselig, ble blant annet brukt i brød og i grøt, og den ble også brukt som medisin for ulike ledelser.

Som jeg har nevnt tidligere, er det mange råtne trær i området der jeg går. Det nærmeste treet falt ned tidligere i vinter, og jeg kvistet det for hånd slik at vi kunne benytte stien uten å bli hindret av grener og kvister.
I løpet av helgen har enda et tre falt ned, og her vil jeg trenge en sag dersom jeg skal få det vekk fra stien. Enn så lenge er det bare å krype under!

Treet er angrepet av skadedyr. Barken er borte, og skadedyrene har laget «stier» i treet. Ser ut som  rene kunstverket, tenker jeg!

Dagens tur går altså til Knabben, dette er tur nummer 77 siden nyttår. Jeg går hit så å si hver dag jeg er hjemme, og det er en flott treningstur som belønnes med en fantastisk utsikt. Men i dag er det altså tåke, regn og tåke. Fint det også!

Nå går turen hjem igjen. Jeg må følge med for hver skritt jeg tar, da det er lett å skli på sleipe røtter som det er mange av.

Håper du har glede av å følge meg på turene mine!