09.12.19.
Det er tidlig morgen, rundt syv, og jeg nyter utsikten mot Drammen før jeg går ut i mørket. Det er friskt og godt, et par kuldegrader, og jeg er glad for at jeg har muligheten til å gå til jobb.
Jeg tenker mens jeg går, tenker på jobb og helt andre ting. Det et egentlig sjelden jeg har tid til bare å tenke på alt og ingenting. Tenker også at alle som har anledning, burde gå til jobben i stedet for å ta bil eller buss.
Fra oktober til mars bruker jeg lykt til jobb. Lyset er ikke tent i løysøypa om morgenen, og da er det kjekt med en god lykt.
Heldigvis er det ikke kommet snø i løpet av natten, og det er lett å gå. Snøen er hardpakket, eller kanskje jeg burde si hardtråkket.
Mens jeg går, kan jeg se juletreet som er tent i åsen ovenfor Stenseth. Det er så hyggelig når treet lyser opp langt der oppe. Husker vi tok med guttene dit da de var små. Det var morsomt for dem i etterkant å kunne peke på treet og si: «Jeg har sett treet på ordentlig, jeg!» Nå er det Leon som ønsker å se treet på nært hold: «Kan vi dra opp til juletreet, mestemor?»
Snart kommer jeg til treet som pleide å lyse så julefint i adventstiden. Det er et tre som er står like ved lysløypa. Lysene er der fortsatt, men nå er ikke lysene lenger tent. Det kan være at de er ødelagt, at strømmen er kuttet, eller at de som sørget for lys i treet, ikke bor der lenger. Uansett skal de vite at jeg savner lysene – det var så flott å se juletreet i mørket.
Det er hyggelig å se julestjerner i vinduene og lyslenker på rekkverk, på hus eller i trær. Skikkelig fint er et lite hus på Solbergmoen, men det er ikke lett å få det gjengitt på bilder tatt i mørket. Det er mye finere i virkeligheten.
Oppe på Batteriet er det flott utsikt over dalen. Jeg nyter alltid denne utsikten, skulle ønske jeg hadde tid til bare å sitte her, med en kopp varm kakao. Bare sitte og nyte, lytte. Kanskje ville et rådyr komme opp fra skogen?
Etter 25 minutter er jeg på jobb. Frisk og opplagt, klar til å ta fatt på dagens oppgaver.
Åtte-ni timer senere er jeg på vei hjem igjen. På vei til jobb kunne jeg nyte det flotte fargespillet på himmelen da jeg så mot Drammen. Nå kan jeg nyte de vakre fargene når jeg ser mot Hokksund. Det er utrolig vakkert, det også.
Tror aldri jeg blir lei av å se soloppganger og solnedganger. Kanskje det er derfor jeg er så glad i litografiene til Eva Harr. Motivene hennes er nordfra, og det gjør dem ekstra spesielle for meg. Må bare ta med ett av bildene hennes slik at du også kan se hvor fine se er.
På vei hjem fra jobb er lysene i lysløypa tent. Det er så fint og blått på denne tiden av døgnet. Blåtimen kalles den.
Snart er jeg hjemme igjen. Godt fornøyd med å ha fått litt trening, nesten en time til sammen tur retur og masse frisk luft. Ønsker deg en fin ettermiddag – ta en tur ut, du også!
