26.12.19.
Etter flere middagsselskaper med masser av deilig mat, er det bare helt herlig å komme seg ut. Målet frem til jul var Nerdammen to ganger i uken, og det ble nådd. I dag vil vi ta en lengre tur, og første etappe er opp til Knabben.
Det er alltid en pangstart på den turen, det går oppover fra første steg. Husker jeg gikk her den første gangen, da var jeg helt gåen da jeg kom opp til Dragomsteinen. Det går lettere i dag, og det skyldes nok turene til Nerdammen.
Dragomsteinen er uansett et etappemål på vei opp til Knabben.
Det er fint å gå her i dag, det er oppgått sti hele veien, og det er en blanding av snø og is.
Vi har piggsko, og de har vær en god investering! Hadde ikke klart oss uten dem på alle de turene vi har gått vinterstid.
Neste etappemål er når vi kommer opp til stikrysset der vi møter Kanbbenstien som kommer fra parkeringsplassen i Nerdamsveien. Når vi er kommet hit, er vi egentlig oppe. Det tenker jeg, i alle fall. Da er det jo bare en stigning igjen, men den er ikke på langt nær så bratt som dem som ligger bak oss.
Vi blir her tatt igjen av ei sprek dame som en stund har ligget bak oss i løypa. Hadde Trond gått alene, hadde han ikke blitt tatt igjen, men …..
Nå nærmer vi oss toppen. Det er så deilig å se sola igjen! Høsten og vinteren så langt har vætt preget av regn og tåke, og da er det bare helt herlig med sol. Rart det, egentlig, hadde vi hadde hatt sol hver dag, hadde vi ikke satt så stor pris på dager som denne.
Jeg tar et bilde av den spreke turgåerne som gikk forbi oss lenger nede i stien. Hun står på toppen av Knabben, og jeg ser at dette blir et fint motiv. Jeg går etterpå bort til henne, viser henne bildet, og jeg ender med å sende henne bildet.
Tenker over hvor fint det er å slå av en prat med dem man møter i skog og mark. Vanligvis sier man «Hei» og går videre, men stopper man litt og sier litt mer enn «Hei», er det alltid slik at man treffer hyggelige mennesker. Noen ganger er det samtaler om ulike turalternativ, andre ganger om været, men slike samtaler kan også være utgangspunkt for nye bekjentskap. Fint er det uansett.
Tar et par bilder til fra Knabben, og vi bestemmer oss for å gå videre til Aslakkane.
Vi går ned i ett dalsøkk, og opp igjen på den andre siden. Her synes jeg det er så fint, i alle årstider. Nå på vinteren er fjellsiden dekket av vakre istapper.
Vi kommer snart opp på flate, og også her det fint å gå. Det er ikke mye snø, og stien er godt opptråkket.
Snart kommer vi til Aslakkane. Her er det jo bare ganske enkelt vakkert. Stedet er preget av ro og stillhet. Vann renner nedover svabergene, sommer som vinter.
Vi vurderer et minutt eller to om vi skal gå opp til Solbergvarden, men bestemmer oss for å ta den turen en annen gang. Vi går nedover mot Solbergelva igjen. Sola forlater oss når vi går nedover i skogen, men over tretoppene ser vi den fortsatt. På vei ned renner bekken i stien, det er ganske så glatt mange steder, men piggsko gir godt feste.
Vi kommer ned til parkeringsplassen i Nerdamsveien, går bilveien nedover til vi kommer til lysløypa og går denne til vi kommer hjem.
Dette er en fin tur jeg kan anbefale alle. Litt tungt opp til Knabben, men etter det er det veldig fint terreng inn til Aslakkane. Etter det er det bare å gå nedover mot Solbergelva igjen. Turen er på litt over 6 km, og vi brukte 1 time og 45 minutter.
