Tåke.
Tåke og grått så langt du kan se. Slike dager fristes mange til å være inne, men da kan du gå glipp av mange fine opplevelser.
Min oppfordring blir da å gå ut i all slags vær- magien er der ute, den venter på deg!
Tilbake på hytta
Vi har hatt en fin jul så langt, hele familien samlet julaften, og besøk av Eirik, Kristin og lille Matheo i noen dager. Det var så fint å se ham igjen! Nydelige gutten!
Fint var det også å oppleve julaften med Leon og Tilia, å se deres glede og forventninger. Nissefar kom også på besøk, til stor begeistring for Tilia. Leon mente at det bare var en i familien som hadde kledd seg ut, men alle var jo på plass i stua….
I dag reiste vi opp til hytta. Her blir vi møtt av en ferdigpyntet hytte. Koselig, det!
To litt eldre nissemenn sitter oppå ei hylle. Her har de utsikt over hele stua og synes det er fint at det er kommet folk i hytta igjen!
Ved hjelp av også denne gassovnen er vi oppe i atten grader innen det har gått to timer.
Lyslenker og stearinlys i glass.
Da er vi klare for rakfisk i kveld. Gleder meg!
Min julefarge
Ja, hva er min julefarge?
Jeg har litt ulike farger, jeg, men jeg er veldig glad i blått. Blått glass.
Brunt er også fint. Her har jeg de tre hellige konger på et lyssfat. Konglene har jeg hentet i skogen.
Så naturens farger og blått er mine foretrukne julefarger.
Min julebakst
Jeg vokste opp i et hjem der det var syv slag kaker og mer enn det. Flatbrød, potetlefser, kling og andre lefser ble også laget til jul. For ikke å snakke om hjemmelaget øl og rull!
Skulle gjerne ha hatt plass til takke slik at jeg kunne lage lefser, skulle gjerne ha hatt mammas rull også, men får klare jeg uten.
Alle kakene gir jeg gladelig avkall på.
Bortsett fra kransekake, da. Kransekakestenger kjøpte jeg på julemarkedet på Røros, enkelt og greit. Da gjensto bare min egen bakst.
Dette er altså min julebakst.
I dag skal jeg vaske leiligheten, i morgen skal jeg lage kabaret og steke medisterkaker. Fortsatt litt igjen!
Tur i vårlig vinterskog
Jeg har gått noen turer til Nerdammen i det siste, og for et par uker siden var det ganske så vinterlig. I dag er det flere varmegrader når jeg går ut, det er sol og vindstille. Helt nydelig!
Snøen er borte, men det er litt is i lysløypa, Det gjør ikke noe, for jeg har piggsko, jeg!
I bilveien er det også is, men den er gruset, og det er fint både for biler og gående. Biler er det ikke mange av i dag, men jeg møter fire personer som ser ut til å bruke denne veien som trening- slik også jeg gjør.
Sola skinner så fint når jeg er på vei ned igjen. Den speiles i isen på veien.
Men det er helt i orden for meg!
Tur retur Nerdammen er en fin treningstur for meg, totalt 9,5 km. Det blir nok flere turer oppover hit i vinter!
Sov du lille spire ung….
Det er 19. desember, i dag er det flere varmegrader og snøfritt. Men vi har hatt litt snø og ned mot ti kuldegrader. På terrassen har jeg to krukker der jeg har satt løk – krokus, påskeliljer og tulipaner.
Noe er på vei opp! Sier noe, da jeg ikke vet hva det er, men mest sannsynlig er det krokus. Det er greit at jeg ikke liker vinteren, jeg koser meg med den grønne vinteren vi har nå, men all erfaring tilsier at dette ikke vil vare. Det kommer nok snø og kuldegrader, og derfor ønsker jeg ikke at krokusen er på vei opp allerede nå…
Nei, kjære krokusspire, sov litt til, ennå er det vinter.
Adventsamling for skolen
Jeg står opp til en flott desembermorgen, tre varmegrader. Herlig!
Det er nesten så jeg kan ta med meg kaffekoppen ut på terrassen!
Det er nest siste skoledag før jul, og det betyr adventssamling for skolen der jeg jobbet. Den starter klokka ni, og jeg har tenkt meg dit.
Jeg ser elever og lærere strømme til, og jeg går opp på galleriet for å finne meg en plass der.
Hun legger opp sin tale rundt juletreet- selve treet, lysene, hjertekurvene, lenkene, englene og stjerna i toppen. Dette gjør hun på en måte som fenger både små og store, og hovedbudskapet dreier seg om omtanke, omsorg og kjærlighet.
Adventssamlingen er planlagt sammen med skolen, og det er lærerne på andre trinn som hvert år har ansvaret sammen med kateketen. Elevene deltar i stor grad, med tekster og sanger.
Det er så fint å sitte på galleriet og se hvor flinke elevene er, og med det må jeg også trekke frem lærerne som på forhånd har gjort en flott innsats i øvingen med elevene.
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke har tatt bilde av elever som opptrer. I skolen er vi veldig nøye med å ha innhentet samtykke fra de foresatte for å kunne ta bilder av elevene. De må også godkjenne det dersom bilder skal legges ut på Facebook. Som rektor hadde jeg full oversikt over hvem som hadde gitt sitt samtykke, men det har jeg ikke lenger, og kan derfor ikke ta bilder av elevene.
Du lurer kanskje også på om det er mange elever som ikke deltar. Jeg vet ikke hvor mange som deltar nå, men da jeg var rektor, deltok rundt 90% av elevene. Skolen har elever fra mange ulike land og kulturer, og elever fra alle kulturer og religioner deltar på samlingen i kirken. Vi har alltid vært opptatt av at denne samlingen skal være for alle, og innholdet er deretter. Slik er det også i dag.
Men det er selvsagt noen elever som ikke deltar, og de har eget opplegg på skolen.
Etter 45 minutter er det slutt, og jeg drar hjemover med enda litt mer julestemning enn det jeg hadde før jeg kom.
Vakre naturskatter i vinterskogen
Minus 6 i dag når jeg begir meg ut på tur. Det er vindstille, og ikke kaldt i det hele tatt. Jeg går oppi lysløypa, der er det lite snø, men mye is. Piggsko var det rette valget i dag!
Dette er tørr reinfann som har fått et rimlag på seg. Flotte krystaller!
Slike ting går man lett forbi, man enser dem rett og slett ikke, men bruker du øynene dine, kan du oppdage mange slike skatter.
Det er alltid så godt å komme hit hvor de store steinene ligger – da vet jeg at de verste stigningene ligger bak meg!
Får nesten lyst til å gå baklengs oppover!
Lurer på hvordan det kan gå til siden det er is på vannet?
Damhytta ligger der, klar for å ta imot nye gjester.
En herlig tur, ni og en halv kilometer totalt. Kanskje også du vil ta en tur ut for å se på naturens skatter?
Mitt yndlingsmotiv
Helgens utfordring fra Margrethe er Yndlingsmotiv.
De fleste vet at jeg ikke er så glad i vinteren, men yndlingsmotivet mitt er allikevel et vintermotiv – med sol!
Påskeferie på hytta gir flotte solnedganger!
Stemningsfull vandring etter mørkets frembrudd
Julemarked på Røros og i Trondheim er to forskjellige ting. På Røros var julemarkedet i en gate, på begge sider av gaten. Her i Trondheim er bodene plassert på torget i sentrum, det er et pariserhjul her, og et stort mattelt. I tillegg er det telt der du kan få deg noe å spise eller drikke.
Du har et større utvalg av mat på markedet i Trondheim, mens det er mer av skinn og tekstiler i Røros.
Så kommer det store spørsmålet: Hva liker jeg best?
Mens julemarkedet i Røros varer bare noen dager, kan du besøke julemarkedet i Trondheim fra 4. til 22. desember. Det er mange altså muligheter for å besøke julemarkedet her uten å måtte gå i en saktegående kø!
Vi kjøper kransekake på julemarkedet, og så forlater vi markedet til fordel for gallerier og shopping. Tre damer på tur, noen liker shopping, andre ikke, og jeg er den som ikke liker det. Heldigvis er det ikke bare klesbutikker. Interiørbutikker og gallerier er det også, så da er det noe for enhver smak.
Men det beste av alt, er når mørket kommer. Skal si byen blir stemningsfull når dagslyset er borte!
Vi går ned til elva, til Bakkelandet. Her er den gamle bybroa. Den første broa som ble bygget her, ble tatt i bruk i 1685. Ny bro ble bygget i 1861, og Den Gamle Bybro er i dag et av Trondheims karakteristiske kjennetegn, og den kalles også «Lykkens portal».
Broa har fått sitt navn etter Oskar Hoodøs sang og vals-
Nidelven
Langt i det fjerne bak fjellene blå,
ligger det sted jeg har kjær.
Dit mine tanker og drømmer vil gå,
alltid du er meg så nær.
Refreng:
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.
Drømmer om deg som jeg hadde så kjær,
nu er det bare minner.
Den gamle bybro er lykkens portal,
sammen vi seiler i stjernekorall.
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.
Stille den renner i måneskinns glans,
gjemmer på minner vi har.
Der kan man kjenne den lykken som fans
en gang i ungdommens dans.
Denne sangen regnes som Trondheims bysang.
Det har tidligere vært biltrafikk på denne broa, men nå er den permanent stengt for biltrafikk.
Olav Tryggvason – monumentet på torget er lyssatt i en vakker blåfarge, og vil fortsatt være her neste gang vi kommer på besøk. Monumentet ble reist i 1921, og det er 18 meter høyt. Olav Tryggvason var Norges konge i 995-1000, og han var byens grunnlegger. Byen, den gangen kalt Nidaros, var Norges hovedstad i perioden 1030 til 1217.
Som alltid blir det godt å komme hjem, i kveld en gang!