31.01.21

En ny solfylt og kald dag, den siste i januar. Jeg bestemmer meg for å gå en tur alene, Trond velger skitur. Jeg liker godt å se sportssendingene på TV, og jeg må ha med meg finaleomgangen i slalåm før jeg går ut. Satser på å rekke tilbake til hopprennet. Da har jeg tre timer på meg, og det skulle gå dersom jeg holder et raskt tempo. 

Jeg vil opp i høyden, og utstyrer meg med piggsko og staver. Har forresten kjøpt nye staver, på XXL, og er veldig godt fornøyd med dem da de er enkle å justere. De forrige jeg hadde var vanskelig å stille inn, og det endte ofte med at jeg kom hjem med en kort og en lang stav. Det var nemlig slik at den ene staven ikke holdt seg der sen var stilt inn, og jeg klarte ikke å vri den hardt nok slik at den satt slik den skulle. Disse stavene festes på en annen måte, mye enklere. 

Jeg går først Solbergveien opp til parkeringsplassen der Nerdamsveien starter. Der tar jeg av veien og følger stien til Aslakkane. 
Det er mye is i stien, noen steder er det bart, noen steder ligger det trær over stien, mens andre steder er stien nesten som en autostrada. Det går fort oppover, og jeg er glad jeg har både staver og piggsko. 

Det er utrolig flotte iskrystaller i snøen der jeg går, og det er ikke lett å gjengi dem i bilder. Prøver allikevel, jeg! 

Noen steder er det is og rennende vann. Klukkelydene får meg til å tenke på våren, våren jeg lengter etter. Ikke så lenge igjen nå –  bare februar. Mars er jo den første vårmåneden! 

Like før jeg kommer opp til Aslakkane, ser jeg et skilt som viser vei til Tekstilhytta Solhøy. Jeg googler, og ser at den ligger ved Steinarvannene. Skulle gjerne ha visst mer om historien til den hytta. Tekstil får meg til å tenke på spinneriet, så jeg regner med at den har en forbindelse til Solberg spinneri. 

På Aslakkane ser jeg bålet Mari og jeg prøvde å tenne tidligere denne uken, og jeg må ta et par bilder før jeg går videre mot Knabben. Jeg ser at det er oppgått sti til Solbergvarden, så det kan bli et turmål senere denne uken eller neste uke.

Jeg går nå inn i et skyggeparti, og da er det bare så helt herlig å komme inn i et område der det er sol igjen. Nydelig og veldig vakkert. 

I den siste kløften før Knabben er det mye is, og jeg må bare ta med et bilde av det også. 

På Knabben skriver jeg meg inn i boka, og selvsagt må jeg ta et solbilde før jeg går videre mot Solbergfjell. 

Når jeg går ned fra Knabben møter jeg en familie på tre, og jeg kan tenke meg at gutten er fem -seks år. Jeg skryter av ham, synes han er flink som har gått så langt. Det gir en god mestringsfølelse å gå på slike turer! Leon peker flere ganger opp mot Knabben når han er på besøk: «Der har jeg vært, bestemor.»
 

Jeg må ta noen bilder på Solbergfjell også. Utsikten er like fin herfra som det den er på Knabben. Sola er like fin, den også! 

På Knabben treffer jeg Reidun, en turvenninne av Mari. Hyggelig! Vi slår av en prat, og går sammen mot Stenseth. Der skilles vi, jeg skal hjem til Solbergelva,  mens hun bor på Stenseth.

Jeg tar et bilde øverst på Stenseth, og selvsagt må jeg ta et bilde på Batteriet også. 

Jeg avslutter denne bloggposten med et isblide.

Det var en flott tur, god trening også. 
9,8km, 2 timer 45 minutter.