01.02.21
Det er kaldt, 12 kuldegrader, når jeg går ut halv åtte denne morgenen. Det har snødd litt i natt, det er som om et tynt lag melis dekker bakken.
De to siste ukene har det vært kaldt, med unntak av tre dager da det sluddet og regnet. En god del av snøen forsvant, og nå har vi en snødybde på rundt 5 cm.
Det er vakkert denne morgenen, det er et lilla skjær i lufta, og jeg trenger ikke lenger hodelykt denne morgenen. Måneskinn er det også.
Når jeg kommer bort i skogen, føles månen enda nærmere. Det er nesten som et Soria Moria i horisonten. Den skaper en helt spesiell stemning.
Det er ingen spor i snøen der jeg går, ingen har gått før meg, men plutselig dukker det opp et rådyrspor. Jeg føler jeg har selskap, er ikke lenger alene. Det er på en måte koselig å gå her, det er rådyret og jeg, men dessverre har nok rådyret vært litt tidligere ute. Snart går sporene ut av stien og videre innover i skogen. Jeg stopper opp, lytter, men jeg hører ikke noe.
Denne uken har jeg hørt fuglesang for første gang. Jeg tenker da ikke på skjærer, men på småfuglene. Nå hører jeg ikke noe, hører bare suset fra bilene som tar folk til jobb. Det er vel for tidlig for småfuglene, de sover fremdeles, tenker jeg.
Jeg kommer ned til bebyggelsen, og må ta et par bilder. Landskapet er badet i ulike nyanser av lilla og blått, det er bare helt spesielt og vakkert.
Langs stien ser jeg gress og lyng blant snøen, og snart, om noen uker, kommer blåveisen her. Enn så lenge er det altfor kaldt.
På vei opp til Batteriet er det bare is, hele veien, og det er blitt laget en smal sti i snøen helt på den ene kanten. Nå er isen dekket av snøen, og de som ikke vet bedre, vil få seg litt av en overraskelse dersom de tråkker på den snødekkede isen. Men det går fint for meg, jeg har piggsko, og jeg vet hvor jeg skal gå.
Oppe på Batteriet er utsikten vakker, som alltid. Da jeg tok bilde herfra i starten av januar, på samme tid av døgnet, var det helt mørkt, jeg så bare lysene i bygda. Nå er det mye lysere, og jeg ser også landskapet og åsene bak lysene.
Jeg beundrer utsikten, ser meg rundt, kanskje vil det dukke opp et rådyr, men det skjer ikke. Jeg snur, og starter på tilbakeveien, og jeg ser at det nå er mye lysere en da jeg startet hjemmefra for tyve minutter siden.
Når jeg nærmer meg Bergås, stopper jeg og lytter igjen. Først hører jeg neon skjærer, og så hører jeg kvitringen fra småfuglene. Herlig! Våren kommer – må bare vente litt til.
Vel hjemme igjen er det blitt nesten helt lyst. Juletreet er tatt inn, og det samme er julebelysningen som i desember og januar prydet terrassene.
Dessverre er det ikke noen soloppgang i dag, men det er vakkert allikevel.
Om to uker kommer en ny oppdatering. Og neste gang der igjen, er det mars! Den første vårmåneden!
