Skogfruen Grip dagen!

14.12.20

Hvert år drar jeg sammen med søsteren og svigerinnen min, Solveig og Hanne, på julemarked en helg i desember. Vi har de siste årene vært i Krakow, Gdansk, Stuttgart, Berlin og Thallin. Årets tur var tenkt lagt til Polen eller Tyskland, men Coronaen satte tidlig en stopper for det. Vi skjønte fort at en juletur måtte legges til Norge, og valgt falt på Tromsø der vi blant annet skulle jakte på nordlyset. 
Men i november kom det strengere tiltak igjen, og turen til Tromsø ble avlyst. Men juletur ble det allikevel. Vi bestemte oss for å tilbringe en coronaweekend hos Solveig i Asker. 

Torsdag kveld ankommer Hanne og jeg Hvalstadåsen, og vi er klar for en fin helg. Vi koser oss med en god vegetarpizza og et glass rødvin før vi går tidlig til sengs. 

Fredag er dagen for shopping. Asker sentrum og Holmensenteret gir mange muligheter til å bruke en del penger, men siden vi er i coronamodus, blir det lite handling av klær og sko. Men vi skal jo kose oss, og kjøper inn ingredienser til vårt tapasbord dagen etter. Oliven, skinke, ost, tapenade, kjøttboller, aioli, tomater, mozzarella, scampis og andre godbiter. Vi kjøper også noen julegaver før vi drar hjem og nyter en deilig lunch. 

Etter lunch er det tid for dagens fysiske aktivitet. Det blir en lengre tur i nærområdet, og et lite snødryss gir en fin julestemning. Asker kirke ligger vakkert til blant gravhauger og asketrær. Vi ser også mange flotte juledekorerte trær, busker og flaggstenger. 

Fredagens middag består av salmalaks med ris og mangosalat. Kunne ikke ha smakt bedre på den flotteste restaurant!

Lørdagen er den store familiedagen. Vi har alle barn som har bosatt seg sentralt i Oslo, og vi parkerer bilen i Maridalsveien før vi starter besøksrunden hos Nora. Her nyter vi en kopp kaffe og kanelboller. Vi går videre til Bjørn og til Ingrid, og setter så kursen til Mathallen på Vulkan. Vi hadde tenkt å ta lunchen her, men det er svært mye folk her, så vi velger å finne et annet sted. Valget faller på Døgnvill Bar&Burger. Her er det gode coronatiltak, og det oppleves trygt å spise her. Vi nyter hver vår deilige burger, og i solidaritet med Hanne som er dagens sjåfør, dropper vi rødvin til burgeren.

Besøksrunden vår avsluttes hos Eirik og Kristin der vi nyter en kopp kaffe før vi går langs Akerselva tilbake til bilen. Det er så vakkert langs Akerselva, og mens vi går der, tenker vi på besøkene hos våre kjære. Det er så godt å se dem trives i sine leiligheter.

Vi kjører videre til Holmenkollen, og nå står et besøk på Roseslottet på agendaen. Det er litt spesielt å forlate Akerselva i regnvær og å komme til Frognerseteren der det er full vinter.

Roseslottet forteller historien om krigen og okkupasjonen av Norge. Vi får et møte med hverdagslivet, med krigsseilernes lidelser og med motstandskamper i sør og nord. Vi får et innblikk i forfølgelsen og skjebnen til norske jøder, og vi får lese om skjebnen til barn av norske mødre og tyske fedre. Vi møter historiens ansikter; 30 portretter malt av Vebjørn Sand. 

Det er ganske kaldt her oppe, og vi forlater det stemningsfulle Roseslottet før vi har fått sett godt på alt da både fingre og tær merker kulden. 
 
Tilbake i Asker nyter vi en velsmakende tapas- helt nydelig! 
Kveldstur blir det ikke denne dagen, vi har jo allerede tilbakelagt flere kilometer til fots. 

Søndagsfrokosten består av en fantastisk god croissant, og vi tar en god gåtur før lunch. På fredag gikk vi i urbane Asker, i dag går vi i landlige omgivelser. Vi ser flere askekaller på vår vei. Askekaller var asketrær som ble brukt til å høste fôrtilskudd  til dyrene. Trærne ble hardt beskåret slik at bare stammene på to-tre meter ble stående igjen. Dette ble gjort med ett til to års mellomrom. Kvistene ble brukt som fôr til kuer og sauer. 

Man tenker at navnet Asker kommer av «et sted med mange asketrær». 

Etter en nydelig tapasrestelunch takker Hanne og jeg for oss og setter kursen mot Drammen og Kongsberg. 

Vel hjemme igjen tar jeg en tur ut – må jo ha over mine 18 000 skritt i dag også! 
Jeg legger turen til kirkegården der jeg tenner et lys før jeg går hjem igjen. 

Christine og Øystein kommer innom på en rask kveldsvisitt, så denne helgen har jeg brukt opp min coronakvote for sosialt samvær.På alle våre besøk i Oslo har vi vasket hender ved ankomst og holdt avstand, så smittevernsreglene skal være ivaretatt.  
 

Det ble altså ikke noen utenlandstur på oss i år, heller ikke noen tur til Tromsø, men en tur til Asker var så absolutt et godt alternativ! 

10.12.20. 
Det regner, det gjorde det i går også, og dagen før det og dagen før der igjen….

Endeløse dager med regn kan gjøre noe med psyken, og jeg kan lett bli skikkelig lei. Det er mest fristende å bare være hjemme, sitte med et strikketøy eller se på TV. Men jeg vet med meg selv at slike dager ikke er noe for meg. Jeg ville ikke ha trives med et liv uten fysisk aktivitet. Derfor må jeg ut hver dag, og det at jeg setter mål for meg selv, er også en motivasjonsfaktor. Jeg har som mål å gå minst 15 000 skritt hver dag, og dette hjelper meg de dagene lysten til å gå ut ikke er helt på topp. 

Selv om det av og til ikke frister å gå ut, synes jeg det alltid er godt å være ute når jeg først har kommet ut. Videre er det bare så skjønt når jeg er kommet inn igjen og kan kose meg med den beste samvittighet. 

Jeg våkner altså til regn i dag, og jeg må en tur til Storsenteret for å kjøpe rødvin. En deilig langweekend i Asker ligger foran meg, med mye god mat og rødvin, og da benytter jeg anledningen til å sanke skritt og få min dose av fysisk aktivitet samtidig som jeg får gjort mitt ærend på polet.

Jeg kler meg godt slik at jeg ikke blir våt. En caps er kjekk når det regner, det samme er en god vanntett jakke og treningsbukser. 
 

Mens jeg går, bruker jeg sansene. Jeg ser, lytter og lukter. Ikke lenge etter at jeg har begynt å gå, ser jeg to ekorn som jager hverandre oppover en trestamme. Opp og ned, og så opp igjen før den ene hopper over til et annet tre. De er skikkelig fine, herlige. 

Jeg ser også mye vakkert i alt det grå. Jeg ser små fargerike detaljer som pryder naturen – ting som bare venter på at jeg og andre skal oppdage dem. Det er nemlig fort gjort bare å gå forbi, uten å legge merke til alt det vakre.

Jeg liker meg best i skogen, og legger turen til Storsenteret oppe i åsen på nordsiden av elva. Jeg passerer Batteriet, Steinseth og går helt  til Langløkka før jeg går nedover mot sentrum. Det er ikke mye utsikt å nyte i dag, men fint allikevel. 

Snart har jeg Storsenteret foran meg, jeg tar på meg munnbindet og går rett til polet, finner det jeg skal ha, og legger flaskene i sekken. Jeg har veldig lyst til å kjøpe meg noe godt å spise, men klarer å stå imot fristelsen og begynner på turen hjem igjen. 
Må ta et bilde av en juledekorasjon utenfor senteret før jeg setter kursen mot elva. Vil gå den veien hjem igjen.

Det er skikkelig guffent vær, og strekningen langs elva er ganske lang i dag. Den føles i alle fall slik, jeg vet jo at den er like lang hver gang. Det er ikke særlig idyllisk langs elvebredden i dag, men endene ser ut til å trives uansett. 

Jeg kommer etter hvert til den andre broa, krysser elva og går opp igjen til skogen så fort jeg kan. Det er der jeg trives best. Jeg går lysløypa den siste biten og gleder meg enda en gang over juletreet som står langs stien. Tusen takk til dem som har lyssatt treet! 

En fin tur på 13,5 km, to og en halv time. 

01.12.2O

Det er tirsdag morgen, klokken er kvart over seks, og jeg er oppe allerede. I dag skal Mari og jeg gå opp til Knabben, vi skal nyte soloppgangen der mens vi sitter ved bålet og spiser frokost. Mari kommer først klokken halv åtte, men jeg liker å ha god tid om morgenen. Må lese litt nyheter og ta en titt på sosiale medier. Må selvsagt også nyte en kaffekopp. 

Klokken er kvart over syv, nistepakken er smurt, kakaoen er på termosen, og jeg tar et bilde fra terrassen før jeg tar på meg pappas Bergansklær. Det er en blå bukse og jakke som jeg bruker når det er kaldt. Varme klær med masser av gode minner om min kjære pappa.

Men så ringer Mari. Hun har kjørt et stykke, men tør ikke fortsette. Det er svært glatt, det var meldt underkjølt regn, og dette har slått til. Det er helt kaos i Stensethbakkene, og jeg råder henne til å la bilen stå på parkeringsplassen ved barnehagen og hente den senere. 

Det blir derfor ikke noen tur på Mari, og det blir heller ikke noe bål da det er hun som har veden. Men jeg tar turen allikevel, tar på meg piggsko og legger i vei. Hodelykt har jeg også, det trenger jeg, for det er helt mørkt. 

Jeg liker egentlig ikke å gå til Knabben. Det er 1,5 km rett opp, ikke nitti grader, da, men det er stedvis veldig bratt, og det går oppover med en gang jeg går ut døra. Med andre ord, det er et slit! Men slitet belønnes når jeg kommer opp og kan stå der å nyte utsikten.

Jeg har god tid nå, og bestemmer meg for å ta det med ro oppover, men det er akkurat som om bena ikke hører etter. De bare går i vei, jeg passerer Dragomsteinen, og det tar ikke så veldig lang tid før jeg har en puls på over 150. 

Jeg bruker allikevel sansene, og jeg gleder meg over de fargene jeg ser- et lappeteppe av brunt, beige og grått på bakken, og de vakreste grønnfarger på einer og blåveis. Blåveisbladene står der og minner meg om at våren ikke er mer enn fire måneder unna. Godt å vite det for meg som ikke liker vinteren!
Jeg skimter også farge på himmelen mellom trærne.

Jeg er glad jeg har piggsko og hodelykt, det er is her og der, og uten hodelykt hadde jeg ikke kommet mange meterne. Selv med hodelykt er det noen steder vanskelig å se hvor jeg skal gå. Endelig er jeg oppe på det første platået, og her føler jeg at jeg nesten er fremme. Det er så godt komme hit! 
Det er fortsatt noe stigning igjen, men resten av veien går som en lek. Føler det alltid på samme måte når jeg er kommet hit, det er bare så godt å vite at det bare er noen få høydemeter igjen til målet! 

Jeg tar et bilde til på vei opp, og gleder meg til å se utsikten. Men først må jeg hilse på månen som plutselig møter meg fra den andre kanten.

Det har gått omtrent en halv time siden jeg dro hjemmefra, men nå er jeg oppe! Jeg er litt forsiktig med hvor jeg setter føttene, selv med piggsko. Det hadde ikke vært noe særlig å skli på fjellet her – hadde jeg gjort det, ville jeg nok ha vært langt nedi lia på bare sekunder. Jeg finner frem sitteunderlaget, tar frem kakaoen, og koser meg med krem i den første koppen. Deilig! 

Bål blir det ikke idag, det er synd, men det er utrolig fint her oppe allikevel. Jeg spiser frokost, nyter utsikten, tar noen bilder og en selfie, og venter på sola. Jeg hører bilene nede i bygda, som en dempet bakgrunnslyd. Ikke sjenerende i det hele tatt. Men jeg hører også pigging av stein eller fjell, både i Solbergelva og nærmere Drammen sentrum. Piggingen ødelegger den ellers fine stillheten. Innimellom hører jeg også en kråke elle to, ellers er det helt stille.

Jeg ser ned på Solbergbanen, og ser ismaskinen jobbe for å lage den perfekte skøyteisen. 
Jeg ser blinkende lys på bilveien på den andre siden av elva, mulig det er en trafikkulykke. Det er nok mange bilister som har problemer denne morgenen. 

Det blir lysere, og jeg ser at sola snart kommer. De første gullstripene kommer på himmelen. Skulle gjerne ha hatt et ordentlig kamera slik at jeg kunne fange slike magiske øyeblikk, men stort sett holder det i massevis med kameraet i mobiltelefonen. 

Nå er sola her, og plutselig dukker det opp ei jente, og snart også en gutt som har kommet for å få med seg soloppgangen. 
Jeg tar noen bilder mens jeg tenker at dette må oppleves, det kan ikke gjenskapes i noen bilder. 

Jeg begynner å bli litt kald og starter derfor på hjemveien. Velger en annen vei ned igjen, tenker det vil være tryggere å gå et sted der det ikke er så bratt. Det er nå blitt lyst, og sola gir furukvistene en intens, fin grønnfarge.

Snart kommer jeg til krysset der jeg kan gå opp til Vasshella, og bestemmer meg for å gå oppom her. Det er mye is på bergene her, men med piggsko går det bra. Det er ikke mye badevann igjen her nå, vannet er tappet ned, men jeg kan fint se at dette er en yndet badeplass om sommeren. 

På vei ned mot Solbergveien går jeg inn i soloppgangen og plukker med meg kvister, kongler og kvitkrull til en en ny krans. Jeg tar så lysløypa hjem og kan glede meg over en fin tur og en flott naturopplevelse før klokken ti på formiddagen.

30.011.20

For første gang på evigheter lager jeg mine egne juledekorasjoner. Nå har jeg tid til å gå i skogen og sanke det jeg trenger. Jeg har også tid til å lage dekorasjoner og kranser – og jeg nyter det. 

Det første jeg lager, er to dekorasjoner til innendørs bruk. Jeg skulle gjerne ha brukt glassboller, men jeg har ikke noen som passer. Jeg bruker derfor boller som har fulgt med ferdigkjøpte juledekorasjoner tidligere. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg går i skogen og sanker kvitkrull, furukvister og furukongler. Jeg kjøper seks svimler, tre til hver dekorasjon. 

Først legger jeg sviblene i bollen, dernest fyller jeg på med kvitkrull, furukvister og kongler. 
Jeg lager dekorasjonene allerede nå, blomstrer sviblene før jul, er det helt OK. Jeg kan jo kjøpe nye til jul hvis jeg vil det. 

Jeg kjøper også to amaryllis, og disse setter jeg i en sort plotte. Jeg legger kvitkrull rundt løken. Synes det er veldig enkelt- og dekorativt! 

Så er det den store kransen, da. Jeg har aldri laget krans tidligere, men jeg har sett det bli gjort på film. Jeg tar med meg en stor pose og går til skogs. Her finner jeg furukongler, furukvister, grankvister og einerkvister. Jeg tar ikke store kvister, kniper dem av slik at de passer i en liten bukett. Jeg tar også med meg andre kvister hjem, lange kvister som jeg skal ha til kransen. Jeg er heldig og finner kvister uten særlig mange grener. 
På vei hjem igjen gjør jeg også noe jeg egentlig ikke har lov til. Jeg kniper av noen små kvister fra en tujahekk….

Vel tilbake legger jeg alt på vaskerommet. Jeg setter meg på gulvet, og setter i gang. 
Først lager jeg en krans av kvistene. Jeg bruker en veldig tynn ståltråd i starten, for å samle seks kvister. Så fletter jeg kransen akkurat slik jeg fletter hår, men jeg bruker to og to kvister  i fletten. Når kransen er stor nok, fester jeg endene sammen med ståltråd slik at det blir en krans. To av kvistene må jeg skjøte underveis, og da bruker jeg også stålstråd.
 

Det neste jeg gjør nå, er å lage små buketter av gran, furu, einer og tuja. Jeg binde hver bukett sammen med ståltråd og passer på at stålstråden er lang nok til at jeg får surret den noen ganger rundt kransen når bukettene skal festes. Antall buketter er alt avhengig av hvor stor kransen skal være. Jeg lager ti, og så er jeg klar til å festen dem på kransen. 

Jeg fester en og en bukett og legger den ene delvis over den andre. Etter hver ser jeg at jeg ikke har nok av kvister, så jeg må ut i skogen igjen. Kjekt med skog rett bak blokka der jeg bor!

Jeg setter på noen buketter til, og så er jeg nesten ferdig. Jeg fester noen kongler med ståltråd, og jeg tar også med noen tørre blomster jeg har funnet ute. Til slutt fester jeg på et rødt og grønt bånd, og så henger jeg den på ytterveggen på baksiden av blokken. Inngangspartiet har jeg allerede pyntet, men på baksiden gjør det seg godt med en grønn krans. Nå kan desember komme! 

30.11.20

Mitt mål er å gå minst 12 000 skritt hver dag. 
Jeg startet i august, og har klart dette hver dag med unntak av en dag denne måneden. Lørdag 21.november gikk hele dagen til å skjære elgkjøtt. 90 kg elg ble forvandlet til karbonadedeig, grytekjøtt og grillkjøtt. Sammen med søsteren og svigerinnen min holdt vi på i ti timer, og da vi var ferdige, fristet det mer med et glass rødvin enn å gå tur! 

Ukentlig ligger snittet mellom 16 034 og 22 790, og hver måned er snittet over 19 000 skritt om dagen. Det er jeg godt fornøyd med!

Det er et par minusgrader i dag, og det er meldt regn senere i dag. Det blir nok noen inneaktiviteter i dag. Jeg gikk tur på morgenen i dag og samlet inn materialer til å lage en krans. Har aldri gjort det før, så det blir spennende å se hvordan det går! 

Legger ved noen bilder fra dagens morgentur. 
Tar også med et samlebilde av en tur i helgen. 

28.11.20

Juleshopping – tanken går til overfylte shoppingsentre. Ja, slik er det vel for de fleste. Men en shoppingtur kan bestå av ti minutter shopping og litt over to timer med tur og naturopplevelser. Slik er det for meg i dag. 

Jeg går hjemmefra i tretiden. Første del av dagen har jeg brukt her hjemme. Jeg har blant annet satt opp et juletre i inngangen i blokka der jeg bor. Jeg har aldri satt sammen et juletre før, men systematisk som jeg er, fant jeg et system i alle grenene som lå i esken. De var benevnet med ulike bokstaver, fra a til h. Jeg sorterte dem, la dem i grupper, og fant fort ut at a‘ene skulle øverst. Det ble riktig så bra, synes jeg. Jeg hengte også opp en adventsstjerne, og jeg pyntet et lite bord med glasskuler og furukvister. Nå kan adventstiden komme! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kokken tre er jeg altså klar for dagens shoppingtur, eller kanskje jeg skulle si tur med shopping! Det er så deilig å komme ut. Det er et lite rimlag på bakken, men det er ikke glatt. Ettermiddagshimmelen er vakker, rosa og lyseblå, og jeg bare nyter det jeg ser og det jeg føler. 

Jeg går først gjennom et skogsområde, og det er ikke noe løv igjen på trærne nå. Men det er vakkert med bare grener også!

Snart er jeg nede i lysløypa, og til min store glede ser jeg at noen har satt opp lys i et furutre ved siden av løypa. Det er så hyggelig når noen gjør slikt – det sprer glede til alle som går forbi! Tusen takk til den som har lyssatt treet! 

Jeg går videre og kommer til kirken. Den ligger så vakkert der i ettermiddagssolen. Jeg synes kirkegården også er veldig fin. Det er så mange som tenner lys ved gravstedene, og det skaper en veldig god stemning. Akkurat det kan jeg ikke se på denne tiden av døgnet- må vente til det blir mørkt.

Jeg kommer til Mjøndalsbroa, og må selvsagt ta noen bilder. Det er ikke vanskelig å finne gode motiver her! 

Jeg fortsetter langs elva. Mens jeg går her, tenker jeg på hvor heldig jeg er som har så flotte turmuligheter i mitt nærmiljø. Jeg kan gå i lysløypa, jeg kan gå på et utall stier i skogen, og jeg kan gå elvelangs fra Mjøndalen til Hokksund. Det er flott å gå elvelangs også i Drammen. Tenk så flott det hadde vært om vi kunne gå sammenhengende  fra Svelvik til Hokksund! 

Jeg må selvsagt ta bilder også her. Jeg la dem tale for seg selv. 

Jeg kommer til Mjøndalsbroa, og her har jeg tatt mange bilder. Det gjør jeg også i dag. Jeg synes broa er flott, og det er også blokkene på Sandsstranda der de speiler seg i elva. 

Etter en times tur er jeg kommet til senteret. Jeg tar på meg munnbind før jeg går inn, og jeg spriter hendene med en gang jeg kommer innenfor dørene. Jeg ser andre gjøre akkurat det samme, og jeg tenker det er flott at omtrent alle stiller opp på dugnaden vår.

Det er mye folk her i dag, men jeg skal ikke gå og kikke nå, nå skal jeg bare kjøpe julegaver til mine kjære svigerdøtre, og jeg vet hva jeg skal kjøpe. Selve handlingen er fort gjort, men jeg kjenner at jeg burde ha tatt med ryggsekk. Det har jeg da ikke, og tenker som så at det blir styrketrening på vei hjem – i tillegg til utholdenhetstrening.

Det er blitt mørkt nå, og det er fint, det også. Det er fint å gå gatelangs, men jeg liker bedre å gå på stier og veier der det ikke er asfalt. Månen er kommet opp, men jeg prøver ikke lenger å zoome inn for å ta bilde av den. Det går ikke med mitt mobiltelefonkamera.

Jeg kommer til kirken igjen, tar et kveldsbilde av den, før jeg går via Solbergmoen til lysløypa igjen.

Lysløypa går så å si sammenhengende fra Årbogen til Aronsøløkka, og det er jo kjempefint.  Lysene er på om kvelden, men ikke om morgenen. Selv kunne jeg ønske at de kunne være  på fra syv om morgenen og at de heller kunne være på bare til halv ti om kvelden. 

Den siste biten går jeg gjennom skogen, og der er det ikke annet lys enn det jeg selv har med meg.

Etter to og en halvtime og 10,5 km er jeg tilbake der jeg startet. Det er så vakkert her nå med alle lyslenkene og julepynt innendørs. En god advent til dere alle!

25.11.20

Mari og jeg er selvsagt ute på tur- igjen! 
Det går mot slutten av november, det er sol og bare helt nydelig vær. Ikke kaldt, heller! 
Vi går først til Lampetjern. Det er mye oppoverbakker, og vi går lenge i skyggefulle områder. Men så kommer vi ut av skogen, og det er som om et Soria MorIa venter der fremme. Vakkert! 

Vi går inn i solens land, men fortsatt er det noen oppoverbakker igjen. De siste gangene vi har gått her, har det ligget et tre over stien. Nå har det vært noen her som har flyttet treet og lagt ved siden av stien. Flott at noen tar ansvar! 

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Snart er vi oppe ved Lampetjern. Herlig! Da vet vi at det ikke er mye stigning på veien videre. Det ligger is i enden av Lampetjern, og jeg tenker så fint det vil bli her dersom vannet blir islagt uten at det kommer snø. Det ville bli fin skøyteis, det!

Vi går langs vannet, og det er mye fint å se på derom man bare ser! Det er mose, og det er stein, eller bare en vakker sti.

Vi tenker å gå Svenskestien i dag også. Litt før den røde hytta som ligger ved bilveien, ser vi en sti som tar av mot høyre. Jeg tar frem kartet, og ser at vi fint kan ta en liten snarvei her. Mari stoler som alltid på meg, og vi velger stien. Det er jo mye bedte å gå på en sti enn en bilvei!

Det er bare det at stien forsvinner! Jeg ser ikke det som et problem, jeg vet jo hvilken retning vi skal gå. Mari har fortsatt tillit til meg, og følger meg bortover i lyngen. Jeg vet hun ikke liker å gå utenom stier, men det er jo ikke lange strekningen. 

Men det var akkurat det, da! Vi følger noen traktorspor, og det er ikke noe enkelt å gå her. Det blir våtere og våtere, mer og mer ufremkommelig. Nå synes jeg synd på Mari, jeg vurderer å snu, men tror ikke det hadde vært så smart heller. 

Endelig er vi ferdig med den våte og ufremkommelige strekningen, og vi kommer til et område med deilig mosebunn. Her kommer vi også inn på en sti, men dessverre kan vi ikke  følge den da den vil ta oss i en gal retning. 

Vi går litt til, og så blir Mari stående på stedet hvil mens jeg leter etter et sted der vi kan komme ned på Svenskeveien. Nå blir jeg litt bekymret, hva er det jeg har dratt henne med på? Heldigvis finner et sted der vi kan gå ned, og så er vi på Svenskeveien, tror jeg…

Men det er ikke Svenskeveien, det er en blåmerket sti som går parallelt med Svenskeveien, og stien vi går på, vil møte Svenskeveien lenger fremme. Det er bare det at det går oppover  her, og enda mer oppover. Mari er nok kanskje litt irritert nå, og sier at jeg er en kløpper til å finne stier som har mange oppoverbakker! 

Vi passerer en brukket trestamme jeg må ta et bilde av, og etter en stund kommer vi inn på Svenskestien. Endelig! 

Vi kommer til Spærmyr, og her er det flere bikuber. Vi funderer litt rundt biers liv i november.  Ligger de i dvale inne i kubene? En rask sjekk på nettet viser at de sammen med dronningen oppholder seg i kubene gjennom vinteren. Det står mye mer der også, om bier som lever i svære klaser, om hvordan de holder det varmt inne i disse klasene, men for meg holder det å vite at de er inni der et sted.

Vi går inn på bilveien her, og følger den et stykke før i bestemmer oss for å ta en rast og spise litt. På stedet vi har valgt er det masser av kvitkrull, og vi plukker med oss litt hjem. Kvitkrull er kjempefint til juledekorasjoner. 

Må ta et bilde av Mari. Hun er alltid stilig! Det er ikke noen tilfeldigheter der, nei! Når jeg ser på henne i dag, tenker jeg på Ibsen og den grønnkledde. Grønt pannebånd, grønn anorakk,  grønn drikkeflaske og grønn sekk.

Vi forlater kvitkrullen, og snart er vi nede på Solbergveien. Her har vi to valg; vi kan gå en lengre tur, til Solbergvann og så til Nerdammen, eller vi kan gå ned igjen til Stenseth via Lampetjern. Vi må dessverre velge den korte varianten i dag da jeg har en avtale senere i ettermiddag. Men neste uke har vi tenkt å ta den lange varianten!

Vi kommer ned igjen til Lampetjern. 

Jeg må også med et bilde av hytta og gresset på andre siden av vannet. Gresset lyser opp, ser ut som gull. Er klar over at det er dårlig kvalitet på bildet, men tar det med allikevel.

Det er lettere å gå ned fra Lampetjern enn opp, men jeg presterer å snuble i en kvist og faller så lang jeg er. Slår kneet, men ser ikke før jeg kommer hjem at jeg har fått et skikkelig sår der. Men jeg er raskt på bena igjen, og tenker det er greit at det bare er Mari og jeg som er der. Det er aldri morsomt å falle med tilskuere, men for tilskuerne er det jo ganske festlig, da! 

Jeg tar farvel med Mari på Stenseth, og går via Batteriet tilbake til Solbergelva.

16 kilometer – en fin tur, og Mari har fortsatt tillit til meg. Men neste uke tar vi ikke den snarveien!
 

23.11.20

Mandag morgen, vakker soloppgang og blokkene er dekorert med julelys. En uke for tidlig, men det er helt greit i disse coronatider. Det er godt med lys i en mørk avstandstid.

Mari og jeg har avtalt å gå tur, og i dag starter vi fra Bergås terrasse. Det er nydelig vær, og klokka halv elleve legger vi i vei. Vi følger lysløypa i retning Drammen, og det er så deilig å gå ute i dag, sol og et par plussgrader. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi tar til venstre der det er skiltet Mariann / Kamstrupløypa, og går i retning skytebanen. Vi er litt spent på om det er is i stien der den går på svaberg, men er det det, kan vi jo bare gå utenom. I starten er det ganske bløtt, og snart tar det av en sti til høyre, og vi tar denne da den er tørrere. 
Snart kommer vi til et skogsfelt, og å følge stien oppover her, føles som om å gå mot verdens ende. Det ser ut som om det ikke er noe mer når vi etterhvert vil komme til toppen. 

Med det er selvsagt bare et synsbedrag.Det er tørt og fint å gå her, og plutselig er vi ved Ulverudbakk. Må ta et bilde av Mari her, bare for å vise at også vi har vært flinke! 

Vi forlater Ulverudbakk, og tar til høyre mot Marivann der stien deler seg. Sist uke tok jeg til venstre her og gikk mot Gravningen, men da mistet jeg stien etter hvert. Stien mot Marivann er fin hele veien, men det er noen glatte partier her og der.

Jeg har fortalt Mari om Ulverudbakk, og jeg forteller henne at det er et sted som heter Glabakk også, men at  jeg ikke vet hvor det er. Jeg tror det et et sted mellom lysløypa og Nerdammen. Men så, helt plutselig, sier Mari: «Se, Glabakk!»

Så nå vet vi hvor det er. Vi reflekterer litt rundt navnet, kan det være at man feirer at man er kommet frem? At man er ferdig med bakkene og er glad for at man er oppe? 
Jeg googler, og finner ut at jeg mest sannsynlig har rett i dette:

«Skiltet “Gladbakk” står etter de verste bakkene på Gladbakkveien. I 1940 -50 åra ble det arrangert utforrenn ned Gladbakk, med innkomst på jordet til Johannes Klausen ved Åserudgata.» Kilde: Eiker arkiv.

Da vet vi det også. Kan tenke meg at det gikk fort nedover bakkene her!

Vi merker i alle fall at vi er oppe. Herfra går det slakt innover, og snart er vi ved stikrysset som ligger ved hytta med plastvinduer. Jeg vet ikke om dette stedet har noe navn, men siden jeg flyttet til Solbergelva og kom hit for første gang, har denne hytta hatt et par plastvinduer, og for meg er dette et sentralt sted både når jeg skal til Gravningen, Nerdammen eller Goliaten. Så når jeg sier hytta med platsvinduene, vet de fleste hvilket stikryss jeg snakker om. 
 

Vi går nå mot Marivann. Flere steder er vannet på de små vannpyttene frosset, og isen danner vakre fotomotiver. 

Vi har tenkt å spise lunch ved sittebenken ved Marivann, men dessverre blåser det ganske så friskt her. 

Vi går derfor videre, langs vannet, forbi den store steinen, og tar til slutt lunchen på en tørr stokk som ligger like ved ei hytte som var til salgs for omtrent et år siden.

Det ligger flere hytter her, og noen av dem har en fantastisk flott beliggenhet. Vi har stor sans for den hytta som fikk nye eiere ved det omtalte salget. Vi synes det ser så koselig ut på hyttetunet, og gjerdene av bjørkestammer er så fine. 

Turen går videre til Vesle Marivann, og her har isen lagt seg i enden av vannet. 

Herfra er det ikke langt til Nerdammen, vi passerer badeplassen vår, og kommer til den nye turisthytta som er under oppføring. Tror den kommer til å bli kjempefin! 

Langs vannet ligger båtene hvelvet og klare til å møte vinteren. Jeg liker ikke helt å tenke på at vinteren er like rundt hjørnet, men det er jo ikke så veldig lenge til mars og april med deilig vårsol og fuglekvitter. I mens kan jeg bare håper at det tar en stund før snøen kommer! 

Vi går bilveien ned igjen, og klokka halv fire er vi tilbake der vi startet. Enda en flott tur!

21.11.20
Vi startet klokka kvart på ni i morges, og er ferdig nå, klokka ti over halv syv. Hanne, Solveig og jeg har skåret kjøtt i ett, kun en pause på 20 minutter. 90 kilo elg (slaktevekt) er nå renskåret, og karbonadedeigen er kvernet.

Mannfolka kom hjem etter endt jakt, kvernet kjøttet og la karbonadedeigen i porsjonsposer. Godt å få hjelp med det! Niesen min, Kristin, laget deilige vafler til oss i pausen, så her har alle vært i sving!

Ytrefileten er det morsomt å renskjære. Det er så stor forskjell før og etter! 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Underveis koser vi oss med en liten dram – eller to. 
i år hadde Hanne kjøpt en Vianvang, og denne var veldig god! 

Det er litt av en sjau, men nå sitter vi damene i sofaen med et velfortjent glass rødvin mens mannfolka lager middag. Herlig! 

21.11.20

Det er lørdag morgen, og jeg er klar for årets dugnad. En halv elg er på vei, og innen morgendagen er over, er den blitt forvandlet til karbonadeig, grytekjøtt og mørt grillkjøtt. Elgen  har nå hengt på kjølelager en uke. 
 

Det er mye arbeid som ligger foran oss, men det er også sosialt og hyggelig. Mannfolkene er på jakt, og damene tar jobben etterpå. Hos oss er det min søster, mon svigerinne og jeg. Vi holder til på gården der jeg er oppvokst, og det er broren min som driver gården i dag. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da er vi i gang!