Olav den hellige og Nidarosdomen

Vi ankom Trondheim i halv syvtiden fredag etter å ha sittet på et kaldt tog uten muligheter til å gå på toalettet. Ganske så spesielt!
Men konduktøren var hyggelig, han sørget for et par toalettstopp underveis, og han ga oss alle en liten sjokolade. Et smart trekk!

I Trondheim blir vi ønsket velkommen av julepyntede gater. Vakkert!

Hotellet vårt ligger veldig sentralt til, og jeg bodde her flere ganger mens Eirik studerte her.
Siden den gangen har hotellet gjennomgått en stor oppgradering, og vi ser frem til å nyte helgen her!

Etter en nydelig frokost lørdag går vi litt rundt i byen før vi begir oss til Nidarosdomen. Her venter en orgelkonsert inkludert en kort gudstjeneste og omvisning i etterkant.

Nidarosdomen er Norges største kirke, og ble bygget i årene 1070 – 1300. Den ble bygget der Olav den hellige var gravlagt.
Han het egentlig Olav Haraldsson, og han skal ha vært på vikingferd da han var veldig ung. På sine vikingtokt fikk han møte kristendommen. Dette preget ham, og han satte seg nå to mål: Han ville bli konge for hele Norge, og han ville innføre kristendommen i Norge.

Dette skal han ha gjort med et kors i den ene hånda og et sverd i den andre. Ville du ikke la deg kristne, skulle du!

Det var ikke alle som ville gi avkall på de gamle gudene, og han fikk mange fiender. I 1030 ble han drept i slaget ved Stiklestad.

Liket til Olav skal ha blitt lagt inn i et skur. En blind mann skal ha gått inn dit om natta og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod, og så fikk han synet tilbake. Soldater som ble såret i slaget skal ha blitt helbredet.

Ett år etter hans død ble liker hans gravd opp, og da skal man ha sett at håret hans og neglene hans hadde vokst etter hans død.
På grunnlag av dette og alle fortellingene om alt det spesielle som hadde skjedd, ble han erklært helgen av biskop Grimkjell.

Kista hans ble etter hvert lagt i et skrin av sølv og gull, belagt med edelstener -Olavsskrinet.

Her fikk han hvile i fred frem til reformasjonen i 1536. Den gangen var Norge under Danmark, og med reformasjonen forsvant katolisismen og helgenene. Kongen ble eier av kirken, og kongen var jo dansk. Dermed ble Olavsskrinet sendt til Danmark, der ble det smeltet om, og eksisterer derfor ikke lenger i dag.

Men hva gjorde de med levningene hans?
I dag kan man ikke med sikkerhet vet hvor de  befinner seg. Forskere jobber med å finne ut av dette, og håpet er selvsagt å få dette klarlagt før 2030, 1000 år etter has død.

Men hvordan kan jeg vite det jeg har skrevet ovenfor? Jo, i dag, etter orgelspillet og den korte gudstjenesten, samles vi for å få vite mer om kirken. Vi lar oss rive med med en gang, guiden er bare helt fantastisk god der hun forteller oss Nidaromens historie.

Kirken har flere ganger blitt skadet i brann, og den er både delvis og helt blitt bygget opp igjen.

I mange år sto nemlig deler av kirken der, bare som ruiner. Nå fremstår Nidarosdomen slikk den opprinnelig var, men restaureringsarbeid pågår fortsatt.
Vil du vite mer, tenker jeg det er smart å ta en titt på Google!

Wagnerorgelet som blir brukt under dagens konsert.

Her ser vi mot alteret og den delen av kirken der Olav den hellige opprinnelig var begravet.

Vi går nærmere….

og enda nærmere.

Døpefonten

Her vender vi blikket mot den nyeste delen av kirken.

Vi går nærmere, og her ser vi det største orgelet, Steinmeyerorgelet. Dette orgelet har nesten
10 000 piper.

Etter å ha tilbrakt nesten to interessante timer i Nidarosdomen forlater vi stedet og går til Britannia hotell for å spise lunch.
Fortsettelse følger.

 

 

 

 

 

mmmmm

På julemarked på Røros

Julemarked på Røros er ensbetydende med kvalitet. Vi har vært på utallige julemarkeder, noen med høy kvalitet, andre med mye glitter og fjas.

På Røros varer julemarkedet i fire dager, fra torsdag til søndag. Det er en stor tilstrømning av folk, og hotellene /vertshusene er fulle. Vi bestilte hotellovernatting for flere måneder siden, og erfarte at det er smart å være tidlig ute.

Den første turen til julemarkedet tok vi i går ettermiddag. Det tok ikke lang tid før julestemningen var der, pyntede julegater og en liten konsert der Anne Guri Stokkli Haugvold åpnet med den vakre sangen Nordnorsk julesalme.

Overalt så vi disse lyslyktene, laget av is.
Noen skikkelig stemningsskapere!

I dag er vi tilbake igjen!
Vi er tidlig ute, det er lurt, for det tar ikke lang tid før de to hovedgatene fylles opp av juleturister og fastboende.


Noe av det første som møter oss er en bod der det selges reinsdyrskinn. Skinn er også lagt på benker rundt en bålpanne som ikke er tent ennå.

Så følger en bod der du kan kjøpe skinnvotter.

Liker du ikke skinnvotter, er det mange tovede votter å velge mellom.


Fryser du på beina, kan skinn fikse det også!

Kjøtt og fisk er det mye av, og av kjøtt er det hjort og reinsdyr som er mest populært.
Smaksprøver er det overalt, både av kjøtt og fisk, men også av søtsaker og lefser.

Du kan også få kjøpt fjøler du kan ha maten på!

Vi får ikke kjøpt glüwein her, heller ikke vin.
Men flaskebokser er det mange av og dem kan vi jo legge en vinflaske inni!

Glüwein er altså savnet, men vi kjøper tyttebærgløgg, og den er veldig god!

Der er mer skinnvarer her, og nå kommer de myke, deilige variantene, blant annet disse herlige nissene.

Videre kommer disse varme, gode luene, ikke helt billige akkurat, men kjøper du en, har du en lue for livet.

Sitteunderlag er fine, både på over- og undersiden!

I en bod selges vakre kranser og hjerter laget av naturmaterialer, med eller uten lys.

Akkurat såpestykker er vel ikke det de fleste bruker lenger, men på Røros får du kjøpt det også på årets julemarked.

I dag er det mildt på Røros, men når kulda kommer, er det fint for dem som har boden med bålpanner!
Det er mulig at vi kjøper en slik etter hvert- den er litt lettere å flytte enn den tradisjonelle bålpanna til Espegaard. Denne kan også stå direkte på en terrasse.

Til et julemarked hører også nisser, ekte nisser!

I tillegg til et flott julemarked kan Røros også by på mange spennende butikker, ikke minst butikker der man kan få kjøpt smykker, keramikk og ulike typer glasskunst.

Fargerikt!

Artige fugler!

Vi avslutter med et besøk på et lysstøperi.

I skrivende stund sitter vi på toget, og ankommer Trondheim i halv syvtiden. Gleder oss til to dager der og takker Røros for en flott start på juleturen vår.

På juletur i Røros- bergstaden.

I snart tyve år har vi vært på juletur, søsteren min, svigerinnen min og jeg. Vi har vært mye i Polen og Tyskland, og en av mine favoritter er Krakow. Men i år skal vi prøve noe helt annet- vi skal være i Norge.
Vi startet fra Asker, og tok toget til Røros. Her er det jo vanligvis veldig kaldt, men i dag er det bare minus 5. Vi er heldig med den!
Vi bor på Røros hotell, og noe av det første som møter oss når vi går ned til sentrum, er kirken.
Tankene mine går til Gunhild og Sigismund fra Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. Husker den forbudte, dype kjærligheten mellom dem. Jeg leste den romanen da jeg gikk på lærerhøgskolen på slutten av syttitallet- kanskje jeg skulle lese denne om igjen!


Røros kirke ble innviet i 1784, og det er den femte største kirken i Norge. Den har 1600 sitteplasser, så her burde det være mulig å få en plass hvis man vil på gudstjeneste. Det var opprinnelig en trekirke  her, men i 1774 begynte man å spare til en ny kirke. Det var Røros kopperverk som bekostet kirken som altså sto ferdig i 1784.

Kirken fotografert i kveldslys.

Ovenfor kirken ligger kapellet knyttet til kirken. Det er rundt og bygget i stein.


Det er også et klokketårn tilknyttet kapellet.

På Røros har man vært flink til å ta vare på den gamle bebyggelsen. Det er sjarmerende trehus i ulike farger og med smårutete vinduer. Ekstra koselig blir det om kvelden – det er nesten som om den lune julestemningen trekker oss inn i huset.

De fleste av de eldre husene ble bygget på 1700- og 1800- tallet, og de fleste hus er blitt fredet. Gruvedriften, utvinning av kobber, startet på 1600-tallet, og i 1977 ble den siste gruven stengt. Dette markerte slutten på mer enn 330 års gruvedrift.

Den totale produksjonen fra 1644 til 1977 lå på omkring 110. 000 tonn rent kobber.

Bilder fra julemarkedet kommer i neste bloggpost.

Lys

Helgens utfordring er Lys. 

Jeg er så heldig at jeg, på de fleste dager på denne tiden av året, kan oppleve de vakreste soloppganger.

De kommer med ulike farger, i alle sjatteringer fra gult til lilla. De er alle veldige flyktige – de forandrer seg hele tiden, og du må være der. Er du litt sen, er de plutselig helt borte!.

I går var lyset oransje, kanskje litt mer rosaoransje, omgitt av ulike lillatoner.
Så uendelig vakkert!

Dagens soloppgang var av den gule varianten,
et lys så varmt i gult og oransje

Dette er naturens eget lys-
kombinert med mine elektriske lyslenker.

Velkommen vakre morgen!

Klokka er syv når jeg går ut i mørket, det er 6 minus, votter og pannebånd er et must denne morgenen.

Det er helt snøfritt her hos oss, men rim på gresset.

Tåka ligger tykk over bebyggelsen.

Ganske snart er jeg på vei inn i mørket.

Men jeg har jo lommelykt!
Jeg går en strekning på ca 600 meter før jeg kommer til lysløypa, og med lykta går det helt greit!

Etter å ha gått rundt femten minutter nærmer jeg meg Batteriet. Er spent på om jeg vil se noe mer enn tåke i dag.

Jeg har flaks, tror jeg!

Tåka ligger der, den, som et mystisk slør brer den seg over elva. Vakkert! Det ville ikke ha blitt det samme uten tåka!

Her kunne jeg ha snudd, men jeg har tenkt meg til kirkegården i dag.

Jeg kommer til skolen der jeg jobbet, går ikke innom i dag, heller.
Kan jo ikke stikke innom hver gang jeg går her!
Sender varme tanker til Monica og tidligere kollegaer på skole og SFO og går videre.

Heldigvis er det bart og fint, ikke noe is, på gangveien nedover.
Jeg går inn på kirkegården, og etter en del strev får jeg tent lyset.
Jeg har flere varme tanker jeg, og nå går de til mine svigerforeldre som jeg var så glad i.

Kapellet ligger der, en liten kirke i seg selv.
Det er et rosa skjær på himmelen nå- kanskje blir det en fin soloppgang etter hvert.

På den andre siden av veien ligger kirken, Nedre Eiker kirke. Den ble ble innviet i 1860. Kapellet ble oppført i 1915 / 1916.


På kirkegården er det mange flotte lønnetrær. Selv uten bladverk er de vakre, synes jeg.

Etter å ha gått et stykke på hovedveien, er jeg nå på vei oppover mot skogen igjen. Himmelen er i ferd med å ta innta en nydelig rosa farge.

Himmelen blir vakrere og vakrere der jeg går hjemover.
Mens jeg går her, går tankene mine til en venninne som så gjerne skulle ha gått her og opplevd dette sammen med meg. Men det kan hun dessverre ikke. Men jeg har jo masser av varme tanker, og for tredje gang i dag sender jeg noen av dem til andre. Denne gang til henne, og  år hun leser dette, vet hun selv at det er henne jeg tenker på.

For noen farger! Bare helt fantastisk!

Jeg blir aldri lei av å se slike soloppganger!

Etter godt og vel en time er jeg hjemme igjen. Må ta et bilde fra terrassen også.

Ikke nok med ett bilde!
Men som du ser, er fargene på vei bort.

Og snart, er de helt borte. Sola må gi tapt for skyene, og de som står opp i nitiden, vil ikke se noe annet enn dette. Tenk hva de har gått glipp av!

Men en skyet dag kan også bli fin! Lag deg selv en god dag! Det vil jeg gjøre!

Med naturens egne skatter som dekor

Jeg kjøpte en rosebukett i går, og den er vakker. Men jeg vet at den ikke holder seg- om et par uker ligger den i søpla. Kanskje tidligere enn det også.

Men jeg har vaser med noe skikkelig fint i, noe jeg har hatt der siden vi kjøpte leiligheten, for åtte år siden!

Disse vasene har altså stått sånn i litt over åtte år!  Man skulle tro de ble nedstøvet, men det har ikke skjedd! Skulle det bli et problem, er det bare å bytte ut det som er i vasen og fylle opp på nytt.


Hva er det som er i vasene?
Jo, det er gåsunger, lerkekongler, orekongler og tørket reinfann. Alt dette står i en tørr vase, ikke noe vann.

På benken har jeg en vase med furukvister. Her har jeg vann i vasen.

I sommerhalvåret fylles denne med markblomster. .

Jeg har et lysfat på salongbordet, og her har jeg furukongler. De har ligget der i mange år.

Nå går vi snart inn i desember med julemåltider og andre sosiale lag. Hva med å legge furukvister rett på duken? Det pleier jeg å gjøre, enkelt, dekorativt og helt gratis!

Det er altså mange muligheter for å ta naturen inn i stua, mange muligheter for å gjøre det fint og hyggelig uten at det koster noe som helst.
Kanskje du vil ta deg en tur ut i skogen, du også? På jakt etter naturens skatter? God tur!

Bonustur – mange skritt, en strømkabel og en rosebukett!

Jeg vet det er første advent først på søndag, men nå klarer jeg ikke å vente lenger. I går kjøpte jeg nye lyslenker, de gamle kortsluttet rett og slett. Jeg dro til Plantasjen og kjøpte 30 meter med lyslenker ( 2*15m) og det jeg trodde var en strømkabel. Jeg spurte for sikkerthets skyld han som sto i kassa om dette var alt jeg trengte, og det svarte han bekreftende på. Vel hjemme igjen skulle jeg montere det hele, og erfarte da at jeg hadde kjøpt en skjøteledning, ikke en strømkabel. Festlig!

Jeg vet jeg kan vente til i ettermiddag, da har jeg bilen tilgjengelig, men jeg tar like godt beina fatt og går til Plantasjen. Dette bli da en bonustur! Hadde ikke tenkt å gå mer i dag, skulle egentlig på styrketrening, men da blir det tur i stedet!

Tar med meg skjøteledningen. Har ødelagt emballasjen, så jeg regner egentlig ikke med å få byttet den inn i strømkabel… Men det kan jo hende!

Bonustur, ja! Jeg gikk deler av denne strekningen på morgenen i dag, og vet at det er glatt enkelte steder. Men nå er det i alle fall lyst, og da ser jeg hvor isen ligger.
All snø er borte nå, det er heller ikke varslet snø de neste ti dagene, så her lar vinteren vente på seg. Bra, det!

Jeg passerer et rosekratt, og nypene sitter på fortsatt. De er noen skikkelige fargeklatter i alt det grå.


Jeg finner flere fargeklatter, jeg, denne gangen en barlind med  små, røde bær.


Men ellers er det ganske så grått. Fint det også!

Elva er vakker, som alltid. Er veldig fascinert av vann, og tar vel alltid et bilde eller to når jeg går her. I dag er jo himmelen også så fin, med sola som ligger på lur bak skyene.

På Plantasjen blir jeg møtt av en koselig butikkmedarbeider, jeg forteller henne hva som har skjedd. Hun sier med en gang at jeg får byttet inn skjøteledningen. Jeg forteller at jeg har ødelagt emballasjen, men det bryr hun seg ikke noe om.
«Dette er vår feil,» sier hun. Jeg sier at jeg er medskyldig, som den engelsklæreren jeg har vært, burde jeg vite hva Extension betyr…En annen gang bør jeg nok lese hva som står på emballasjen!

Jeg takker henne for god service. Det blir et lite mellomlegg, og jeg tar med meg en rosebukett i stedet for en tilgodelapp.

Vel hjemme igjen kan jeg se tilbake på en fin bonustur – åtte kilometer!


Jeg monterer lyslenken, tror dette blir veldig bra! Det ser jeg først når det blir mørkt!


Og på bordet – der har jeg en vakker rosebukett! På en helt vanlig tirsdag!

 

Morgentur -med pigg

God morgen fra Solbergelva! Pluss 3 når jeg går ut i mørket litt over syv. Denne gangen er jeg godt skodd- med pigg!

Det er ikke mye soloppgang i sikte i dag!

Men himmelen er vakker allikevel! Litt trolsk også.

Jeg erfarer ganske fort at det var smart å ta piggskoene i dag. Det er temmelig glatt noen steder, ikke minst i nedoverbakker som denne. Men med pigg er jeg trygg og kan gå helt uanstrengt selv om det er glatt!

Mer og mer vinterlys ute nå. Dette er svært vakkert, men kommer ikke helt til sin rett på bildet.

Klarte å gå forbi det gamle spinneriet uten å ta bilder i dag!
Men dette huset er bare så fint- har tatt bilder av det tidligere også.

Et blikk hjemover- tåka gir en helt spesiell stemning.

Nok bilde hjemover. Et skikkelig stilig tåkebilde!

Nede på bilveien er det smart å holde seg lengst mulig unna veibanen. Enkelte steder ligger det mye vann, og man får fort en uventet dusj dersom man går for nær bilene.

Jeg går bare litt langs den trafikkerte bilveien, og så er jeg tilbake i boligområdene. Jeg har tatt bilde av denne hagehortensiaen tidligere, da sto den i full blomst. Nå er den blitt brun, men du så fin den er, der den blir lyst opp av små lyskastere.

Nok et stemningsbilde fra samme hage.

Mer og mer vinterlys her også! I løpet av dagen kommer det lys på terrassen i fjerde etasje helt bortest også! Klarer nemlig ikke å vente lenger!

Men enn så lenge ikke noe lys, heller ingen soloppgang.
Lag deg ei fin uke – det skal jeg!
Skal starte med å vaske leiligheten…..

 

Snøvær

I dag laver snøen ned, men mye snø er det ikke, rundt 4 cm, tenker jeg. Det blir regn senere i dag, flere varmegrader også, så denne snøen vil forsvinne ganske så raskt!

Det er ikke fristende å gå ut i dette været, men jeg vet at det ikke er noe for meg å være inne hele dagen. Så derfor:

Ut på tur
aldri sur!

Det er jo alltid slik at det er godt bare en kommer seg ut! Sånn er det for meg, i alle fall!

Jeg går rett inn i skogen. Alltid spennende å gå i nysnø – kanskje ser jeg spor etter rådyr eller andre dyr. Men i dag er det kun en mann med hund som har gått før meg.

Dagens turmål er kirkegården. Jeg tenker at alle fargene er borte her jeg går. Alt er i ulike nyanser i hvitt, grått og svart.

Jeg glemte dessverre å ta med meg et gravlys. Det må jeg huske neste gang!
Den rosa lyngen lyser opp i alt det grå og hvite.

Jeg savner svigerforeldrene mine. Jeg tenker på alle de kveldene vi spilte whist, på alle helgene vi bodde hos dem, og alle ferieturene vi hadde sammen.
Jeg tenker også på alle middagene vi spiste hos Bjørg i årene etter at Bjørnar døde. Vi gikk fra Langløkka og ned til Solbergelva, og der ventet Bjørg med middag en lørdagskveld. Et glass sherry før maten, middag og dessert. Duk på bordet, pent servise og sølvbestikk. Det var koselig, det!

Jeg tar bilveien hjemover igjen. Lite trafikk i dag.

Jeg føler jeg er en fargeklatt i alt hvite og grå. Det er jeg også, en rød fargeklatt!

Etter en god time og vel fem kilometer er jeg hjemme igjen!
Nå skal det bli godt med en kopp kaffe!
Ønsker deg en fin søndag!

Varme

Margrethes utfordring denne helga er varme.

Varme kan være det du opplever når du i november forlater Norge og drar til Tenerife på ferie. Du kommer ut av flyet og erfarer ganske fort at du ikke skulle ha hatt på deg støvletter og vinterjakke. En varm velkomst!

Men nå sitter jeg her, i min egen stue. Her har jeg en varmeovn, men det er ikke den jeg skal sette fokus på i dag.
Mitt fokus settes på noe som gir både kos, lys og varme. På stuebordet har jeg et brett med lyslykter og kongler. Lyslyktene har ulike størrelser og ulike former. De er kjøpt i innland og utland, og mange minner er knyttet til dem.

To av dem kjøpte jeg på en gårdsbutikk i februar 2019. Jeg hadde besøkt pappa på sykehjemmet, og var på vei til gården jeg kom fra da vi helt impulsivt dro innom denne gårdsbutikken. Der var det mye fint, og utenfor var det en bålpanne som skapte god stemning og ga masser av varme.
Pappa døde bare noen dager senere, så disse lyktene minner meg også om min kjære pappa.