27.01.21
Mari og jeg møtes klokken seks, det er mørkt, og vi er klare for en måneskinnstur til Nerdammen.
Vi går fra Myrabakken, oppover Bergås terrasse og videre opp Solbergveien og Nerdamsveien. Det er det gatelys i starten, opp til St.Hansbroa, og etter det er det bare månen, stjernene og oss.
Vi har hodelykter, men dem trenger vi ikke. Månen gir fantastisk godt lys til omgivelsene, og det er ganske så fint og spesielt å gå oppover veien. Trærne kaster skygger over veien og terrenget. Vakkert!
Det er vanskelig gjengi stemningen med bilder, her burde jeg vel ha noe annet enn kameraet på mobiltelefonen, men det blir jo ganske bra, synes jeg.
Mari og jeg har en rolig og behagelig tur oppover. Det er godt kunne gå her og bare sanse, i stedet for å strene oppover med en puls på 150. Det er helt stille, det eneste vi hører, er lyden av piggene under skoene som treffer grusen og lager knaselyder,
Vi er begge enige om at vi ikke ville ha gått her alene, det hadde vært litt skummelt. Det er rart hvordan ting blir annerledes og mer skummelt bare fordi det er mørkt. Men her går vi altså, og det oppleves veldig bra. Vi ser på stjernehimmelen, og vi ser et par fly høyt der oppe. Det er nesten rart å se fly nå for tiden, det er ikke mange av dem. Vi drømmer oss litt bort der vi går, snakker om felles ferieturer og minner fra Kreta.
Etter en stund er vi fremme ved Nerdammen. Det er utrolig hvor lyst det er her oppe.
Vi snur her og går ned igjen. Kjempefint også å gå denne veien, ikke minst når vi etter hvert ser lysene fra Konnerud.
Snarr når vi den nederste parkeringsplassen, og vi tar her lysløypa tilbake til Myrabakken. Jeg må her knyte skoene, og mens jeg ser ned i bakken, ser Mari et lite rådyr løpe over lysløypa og inn i skogen. Det skjer så fort at hun ikke har sjansen til å få opp mobilen, så noe bilde blir det ikke.
Jeg får ikke med meg noe som helst, dessverre. Men regner med at jeg kanskje ser et rådyr eller to en annen gang. Det er mange av dem i området.,
Jeg tar et siste bilde, av Mari, på vår vei hjemover.
Vi har på oss refleksvester, og det er et must, synes jeg, når vi går på Nerdamsveien om kvelden. Vi møtte flere biler på vår vei oppover, og da er det viktig å bli sett.
Etter litt over to timer er vi hjemme igjen, og ni kilometer er tilbakelagt. En fin kveldstur!
