18.01.21
Det er mandag, og Mari og jeg har avtalt å gå tur. Akkurat hvor, bestemmer vi først på morgenen turdagen. I dag er det i underkant av ti kuldegrader, og vi bestemmer oss for å gå til Knabben, men denne gangen vil vi prøve bakveien. Der har vi ikke gått før. Vi har hørt at det er den letteste veien å nå toppen på, så da får vi testet om det stemmer.
Vi går først langs Bergås terrasse til vi kommer til Solbergveien. Vi går Solbergveien til vi kommer til St.Hansbroa, og deretter følger vi skiltene mot Knabben.
Det første bildet tar vi ved broa. Det er mye is i elva nå, men fortsatt kan vi høre lyden av klukkende vann.
Stien tar av til rett før vi kommer til broa. Også denne er oppgått. Det er utrolig hvor flotte disse vinterstiene er!
På vår vei mot toppen ser vi mye is. Lange flotte istapper som henger ned fra fjellet. Noen er grå, andre er gulbrune eller blanke.
Heller ikke her er snøen snill mot trærne. Vi ser trær som er brukket, og vi ser også at noen har gått her og ryddet stien for trær som har ligget over stien. Og de noen, vet vi hvem er. Det er Willy og Finn som har ryddet stien. Tenker det er helt fantastisk at det finnes mennesker som dem, som tar en sjau med saga og sørger for at alle vi andre får gå uten hindringer. Tusen takk til dem!
Etter å ha gått en stund kommer vi til et fantastisk flott fjellparti. Det er et vakkert mønster i fine farger, og det ser ut som om noen har skåret i fjellet med kniv.
Nå er vi snart oppe, og vi er helt enige i at dette er den letteste veien opp til Knabben. Det er litt lengre å gå -vi går jo hele veien- men tar du bilen til den første parkeringsplassen i Solbergveien, er det jo ikke langt.
Det er grått i dag, det er meldt snø på ettermiddagen, men utsikten er fin uansett.
Men vi skal ikke stoppe her. Vi går videre mot Solbergfjell. Det er fin sti også dit, og snart kommer vi til et skikkelig vinterland. Har så langt denne vinteren ikke sett andre steder der snøen har vært så brutal mot trærne som det vi ser her. Snøen gjør at trær bukker i alle retninger, og det er mye toppbrekk her.
Vi prøver å redde noen trær ved å riste av snøen, men det monner så,lite.
Når vi kommer til Solbergfjell, er tåka kommet, og det er ikke mye vi ser. Men fint uansett! Det er nesten som om vi er kommet til verdens ende.
Mari og jeg gleder oss til det blir varmere i været slik at vi igjen kan sette oss ned og nyte måltider utendørs. Det går selvsagt nå også, men det er bedre når vi kan sitte her i marssola som varmer så godt.
Vi går nå hjem, første ned til Stenseth der vi tar farvel. Vi avtaler ny tur på onsdag. Jeg går videre, via Batteriet og hjem til Solbergelva.
Må selvsagt ta et par bilder på Batteriet. Tåka er nå nesten borte, og utsikten er fin som alltid.
Dette er en tur på 7,5 kilometer, og vi brukte to timer og 45 minutter – i et behagelig tempo.
Tror dette blir en av våre turfavoritter- en kjempefin tur, synes vi!
