20.01.21
I dag snør det, det er ikke så kaldt, men det er absolutt ikke noe ønsket turvær. Det er en dag da jeg hadde fortrukket å kose meg inne, se på TV, lese, løse kryssord eller til og med vaske leiligheten. Alt annet enn å gå tur.
Men så var det det at jeg hadde gjort en avtale med Mari, da. Det ble gjort på mandag da vi gikk en fantastisk fin tur til Knabben og Solbergfjell. Det var ikke spesielt fint vær den dagen, men det var opphold.
I dag snør det altså, og det er en våt, tung snø som laver ned. Jeg vet jeg ikke hadde gått noen lang tur uten denne avtalen, og det samme gjelder for Mari. Men det er det som er så fint med avtaler, de gjør underverker, og klokka halv tolv er jeg på vei for å møte Mari. Vi skal ikke gå i skogen i dag, vi vil gå til Storsenteret og Elkjøp for å utføre noen ærender. Vi tenker det er lettere å gå nede i bygda, håper på nybrøytede fortau og gangveier.
Jeg kler meg godt, caps og hette er godt å ha på den dag som dette. Føler meg som en fargeklatt i alt det grå og hvite.
Første etappe går gjennom skogen, og etter en halv kilometer kommer jeg til lysløypa.
Det er tungt å gå her. Det er akkurat som om skoen sitter fast i snøen for hvert skritt jeg tar.
I lysløypa møter jeg etter hvert et eldre par som går på truger. Jeg synes jo at det er litt rart at de går med truger her, men det er veldig fint for meg. Det stemmer nemlig det damen sier: «Nå får du fine spor å gå i!» Så tusen takk til de to som laget et kjempefint spor med trugene sine!
Snart er jeg ved kirken, og jeg går videre til busstoppet der jeg skal møte Mari. Jeg kjenner jeg er litt kald der jeg står, skulle nok ha tatt på meg en vanntett jakke. Snøen smelter på jakka mi, og den blir våt. Men det går det ikke an å gjøre noe med nå.
Mari kommer, og så fort jeg er i aktivitet igjen, kommer også varmen tilbake.
Vi kan i starten glede oss over å kunne gå på et nybrøytet fortau omtrent helt fritt for snø. Det er som om vi tripper bortover!
Men vi forlater fortauet, og går inn på gangveien. Denne er også brøytet, men det er allikevel en del snø der vi går. Nå er det akkurat som om vi sklir litt bakover for hvert skritt vi tar, vi får liksom ikke et ordentlig feste.
Mens vi kjemper oss i retning Storsenteret, snakker vi om hvor lurt det er med avtaler. Uten avtale, ikke noen lang tur i dag. Men jeg skal jo gå 15 000 skritt om dagen, og det hadde ikke vært lett å oppnå det ved å oppholde seg innendørs! Kunne ha vasket hele leiligheten, det hadde blitt noen skritt det også, og etterpå kunne jeg ha gått runder i trappene, fra kjeller til femte etasje, opp og ned og opp og ned igjen. Men det hadde jo blitt litt kjedelig, da.
Nå er vi egentlig veldig godt fornøyd med oss selv og for at vi trosser været på denne måten. Vi tar en ufyseligværselfie.
På Storsenteret stikker jeg innom Mester Grønn og kjøper en bukett tulipaner i vakre farger. Tulipaner, og særlig bukettene i flere farger, gir meg en følelse av vår, og det trenger vi på en dag som denne.
Etter Storsenteret stikker vi innom Elkjøp der Mari har et ærend. Jeg står ved siden av henne der hun snakker med en ekspeditør, og det slår meg at hun ser ut som en skikkelig røver som i neste sekund skal si: «Gi meg pengene!» Ikke rart det, utstyrt med sydvest og munnbind!
Turen går videre, langs elva mot den gamle Mjøndalsbroa. Alt er grått- og hvitt, men det er jo ganske fint allikevel. Stemningsfullt.
Vi krysser elva, og går videre gjennom Mjøndalen sentrum. Vårt neste stopp er DnB Eiendom. Min kjære svigerdatter, Christine, har sluttet i Krogsveen og begynt i ny jobb hos DnB, og det er hun som skal få tulipanene.
På med munnbind enda en gang, og vi blir ikke gjenkjent med det samme. Ikke så rart det slik som vi ser ut!
Det er fint å se Christine på hennes nye arbeidssted og å hilse på hennes nye kollegaer. Blomstene blir hjertelig mottatt, og vi tar fatt på den siste etappen hjem. Det skal bli godt å komme hjem nå!
GPS-trackeren viser at vi har tilbakelagt rundt tolv kilometer, og vi har vært ute i vel tre timer. Vi har fått mye frisk luft, og er godt fornøyd med dagens fysiske innsats!
