01.06.20

Fredag – ukens beste dag, og ikke minst denne fredagen da hele pinsen ligger foran oss. Nydelig vær også! Sommeren har kommet denne uken, men fortsatt er det litt snø igjen på Skrimfjella. 
Vel fremme på hytta pakker vi ut, setter liljekonvall i vase og urter på benken, og så er vi klare for å nyte sola, etter hvert også reker og hvitvin. Det er sommer, det! Kvelden avsluttes ved bålpanna- som vanlig. 

Dagen etter står jeg opp tidlig, nyter kaffe og kryssord i solveggen. Jeg starter også på prosjektet Fjern mosen! Mose har i løpet av flere år tatt seg til rette på fjellpartiene rundt hytta, og der er den ikke velkommen! Jeg har funnet ut at et hoggjern egner seg godt som mosefjerner, og skjønner jo at jeg må kjøpe et nytt da hoggjernet ikke egner seg som annet en mosefjerner heretter.

Trond  begynner å kløyve ved, det er litt av en jobb! Men snart hører vi at en traktor nærmer seg, det er broren min, og han har en kløyver bak. Herlig! 
Fortsatt er det noe igjen- Trond tar det som trening, han! 

Snart er det tid for fisketur. Vi tar med oss stenger og legger i vei. Det er lite vann i elva, men i løkene og ved Korsbekk er det gode muligheter. Etter utallige forsøk og en god dose tålmodighet, har vi – fem personer- fått et napp, to små fisk og vi har sett en stor ørret som ikke var så dum at han gikk på kroken. Jeg må også nevne at jeg som vanlig klarte å tukle til snøret- igjen! Det skjer nesten alltid, det! 

Må ta med noen flere bilder fra dagens tur. Litt av turopplevelsen er å bruke alle sanser, å lytte på fuglesang, å lukte myr og annen natur, og å se seg rundt, ikke bare strene av gårde. Å bruke smakssansen er heller ikke dumt når man får en liten Jägerknert. 

Vi samles alle til middag, jeg tar bildet av maten, og sender en Snap til guttene våre der jeg forteller at vi har vært på fisketur. Venter litt før jeg forteller at middagen og fisketuren ikke har noen sammenheng- middagsørreten er kjøpt på Meny! 

Søndagen starter jeg igjen med prosjektet Fjern mosen. Det er gøy å se resultater av det man gjør! Men prosjektet blir større etter hvert. I utgangspunktet skulle jeg ta to partier, men når jeg først har begynt, ser jeg plutselig mose mange steder, og et par timer blir til mange timer med mosefjerning. Men fint blir det! 

Dagens tur går til Øyangen. Det er tydelig at det er mange som har oppdaget hvor fint det er her oppe. Parkeringsplassen er helt full, og biler er parkert langt nedover veien. Langs vannet er det mange leirplasser, det er telt og hengekøyer i alle farger.

Ved Ivarsbu er det enda mindre vann enn det det var sist helg, og froskeeggene tørker ut der de nå ligget i sola. Lurer på om froskene skjønner at de må gjøre jobben en gang til og velge seg et litt tryggere sted der vannet er mer stabilt? 

Vi går videre, og tar en liten stopp ved Svarttjern. En skikkelig koselig plass ved hytta der. Tror egentlig det er et båthus, men det kan være at det er en hems på toppen. Har aldri sett noen der, det er ikke sikkert at det er godkjent som noe annet enn båthus, heller, men jeg ser for meg hvor fint det hadde vært å ha dette som hytte… Tenk å gå ut av senga og rett til morgenbadet – det hadde vært noe, det! 

Neste tjern er Taraldstjern, og vi stikker innom den lille hytta der. Også denne ligger helt nær vannet. 

Vi tar til venstre ved Krokvann, og følger blåmerket løype forbi Fiskelaus og til Øyangen. Ved Øyangen er det mye folk, og favorittplassen vår er opptatt. Men det finnes alltid alternativer, og vi finner et sted der vi tar en rast og nyter utsikten. 

Mens vi sitter der, ringer Øystein og forteller at de kommer en tur. Kjempekoselig! Da er det bare å ta raskeste veien hjem.

Femti minutter senere er vi hjemme igjen etter å ha gått via Fjellseterlia. Der er det kommet mange hytter, og noen av dem er spesielle og veldig stilige. De har vinduer omtrent fra gulv til tak, i ulik bredde. Kan tenke meg det er flott å sitte inne og se ut – det gir nok en helt spesiell opplevelse av å ha naturen nær.

På vei hjem må vi ta en liten fotopause ved Lille Stølevann. 

Ikke lenger etter at vi er kommet hjem kommer Øystein og Christine. Leon og Tilia har sovnet på vei hit, og får nyte søvnen også en stund etter at de er fremme. Men snart er de klare for spennende opplevelser. Leon spør bestefar hvor pilen og bua er, de finner bua, men må lage nye piler. Ikke helt lett for en liten gutt på fem år å klare å skyte, men som bestefar sier, også indianerne måtte trene mye før de fikk det til. 
 

Vi tar med fiskestang, pil og bue og går ned til vannet. Leon går på oppdagelsesferd, og finner snart sin hemmelige plass et sted som tidligere har vært skjult av vann. Han må hoppe fra stein til stein for å komme dit, og det krever også en god porsjon balanse. Det er så fint å se ham leke her nede, tankene går fort tilbake til da Øystein og Eirik  var små. Også de elsket å leke her, 

Etterpå må han vise bestefar det fine stedet sitt. 

Tilia liker seg også ved vannet. Ja, hun vil helst gå ut i vannet, men det er nok tryggest å holde seg på land. Hun synes det er kjempemorsomt å kaste stein ut i vannet, gjerne så det plasker mest mulig! Tilia kaster steinene, jeg plukker dem opp, og hun kaster dem ut igjen. Om og om igjen. 

Jeg nevnte fiskestang. Vel, det blir ikke noe fisk nå heller. Da får vi greie oss uten forrett til middagen! 

Dagen avsluttes med en deilig grillmiddag, Øystein og Christine kler ungene i pysj slik at de kan sovne i bilen på vei hjem, og Trond og jeg avslutter kvelden ved bålpanna sammen med Solveig. 

I dag er været like fantastisk som det har vært hele tiden, atten grader i skyggen nå om morgenen. Jeg skal fortsette på prosjektet mitt, Trond skal jobbe med veden. Det er jo ikke alt som er kløyvet, og vi skal også lø den.  
 

Dagen skal altså nytes med arbeid og kos – og i morgen er det tid for jobb igjen. Men snart er det ferie- og min siste arbeidsdag. Da trenger jeg ikke lenger dra hjem igjen får å gå på jobb, da kan jeg være her så lenge jeg vil!