Soppen kom tidlig i år, og så langt har jeg funnet masser av kantareller, litt lys piggsopp, et par rødskrubb og en markspist steinsopp.
I dag går jeg først i en time uten å finne noe særlig, og så går jeg jeg til ett av mine favorittsteder. Det er nesten to uker siden jeg sist var her, og nå er det myyyye her! Herlig!
Det er mye smått også, så her kan jeg fylle kurven senere også!
Bare å glede seg til neste sopptur nå!
Tre netter i telt er egentlig nok, så i dag drar vi hjem igjen. Det vil si, ikke hjem, men til hytta.
Vi har det jo ganske enkelt her på hytta, men etter noen dager i telt, er hyttelivet rene luksusen!
Etter lunch går jeg en tur med søster og svigerinne, en rundtur via Ivarsbu til Svarttjern.
Om kvelden benker vis oss ved bålpanna- som alltid. Rugda er her fortsatt, siste dag i juli. Rugdetrekket er jo egentlig et vårfenomen, det!
Det er så fint å sitte og følge med på stjernene, først ser jeg en, så to, tre, fire og fem. Jeg ser nesten hele Karlsvogna, og så ser jeg stjerner overalt.
Det er behagelig å ligge i en seng igjen! Jeg sover godt hele natten, og våkner til en ny solskinnsdag. Etter frokost vil jeg ta med meg kurven, en soppkniv og en liten plastboks og legge ut på sopptur.
Denne uken har vi hatt fint vær, og det har vært deilig.
Jeg leser i avisen at det er svært lenge siden vi har hatt en så våt juli, men vi har hele tiden visst at vi skal få oppleve sol og sommervær i Tyrkia i september, så da gjør det ikke så mye at værer har vært dårlig i ferien.
Men – blir spennende å se hva jeg finner av sopp, da!
I dag skal vi til Nisser og jettegrytene. Er så spent på jettegrytene! Men aller først skal vi til Bø, til kirkegården.
For snart tyve år siden var i begravelse der. En veldig trist begravelse der min venninne tok farvel med sin kjære, kjære sønn.
Vi var nyinnflyttet på Stenseth, og en av de første dagene vi bodde der, hørte jeg brak og et barn gråte rett utenfor inngangsdøren. Det var lille Thomas som på sin trehjulsykkel hadde kjørt ned en skråning og landet utenfor hos oss.
Jeg hjalp ham opp, det viste seg at han bodde vegg i vegg med oss. Mammaen hans takket meg for hjelpen, og dette ble starten på et veldig godt vennskap.
Thomas var alltid blid, snill og høflig, og hadde verdens beste klemmer. Dem var han raus med. Jeg fikk alltid en klem av ham når jeg stakk innom, og den siste fikk jeg en dag han kom hjem til oss. Jeg husker vi satt på terrassen, det var en varm sommerdag, og jeg tok et bilde av denne vakre sommerbrune gutten som egentlig ikke lenger var en gutt. Han var en ung mann på 21.
Lite visse jeg da dette var den siste gangen jeg skulle se ham.
Snart flyttet vi til Langløkka, og Thomas flyttet etter hvert til Gvarv. Vi hadde ikke noen kontakt med ham de siste årene, livet var ikke alltid like lett for ham, og sorgen var stor da min venninne ringte og fortalte meg at vår alles kjære Thomas var død.
Som det står på gravstøtten hans –
Selv Gud plukker de vakreste blomstene først.
Selv etter alle disse årene kjenner jeg sorgen, og øynene mine fylles med tårer. Takk, Thomas, for alle de gode klemmene.
Siden veien er så smal, må vi kjøre sakte, og det virker som om vi kjører i en evighet før vi endelig kommer til stedet der vi skal parkere.
Det er ikke langt fra parkeringsplassen til elva, og her møtes vi av barn og voksne som bader.
Det er tryggest å sette seg ned!
Som allerede nevnt, blir det en sen kveld. Etter kveldsstellet bærer det rett i soveposene, og denne gangen sovner jeg med en gang.
Våkner i firetiden, da kjenner jeg at underlaget har blitt hardt. Det er kommet et hull i madrassen!
Heldigvis har vi en selvgående pumpe, og ganske så snart er madrassen fylt med luft igjen.
Dette holder til klokka åtte, og da er det på tide å stå opp til en ny dag. Tror vi da reiser opp til hytta og fortsetter ferien der!
Som tidligere nevnt, har vi ikke lagt faste planer for denne turen, og i dag, mandag, ender vi opp på Norsjø ferieland. På veien hit er vi innom Ulefoss, og der tar vi en kopp kaffe på stedets lille senter. Grunnen til at jeg nevner dette, er at vi der møtte verdens hyggeligste dame bak disken. Hun var så serviceinnstilt og hyggelig at vi gjerne skulle ha tatt middagen der også!
Men vi skal videre. Vi kommer til Gvarv som er kjent for sin fruktdyrking, og der kjøper vi en kurv moreller. Den skal vi kose oss med når vi kommer til campingplassen.
Maten kan man lage selv eller bestille fra bistroen på campingplassen – eller man kan spise på bistroen.
Som du sikkert har skjønt, er dette litt mer luksus enn det vi omgir oss med på denne turen, men utsikten vår er er like fin! Vi plasserer fjellteltet vårt rett ved vannet, og starter ganske så snart med middagen.
Jeg husker jeg prøvde vannski en gang, for over førti år siden. Jeg syntes det ved start var veldig vanskelig å komme meg opp av vannet, og når jeg først klarte det, suste jeg rundt hundre meter bortover før jeg falt og ble hengende etter båten. Jeg slapp ikke håndtaket på tauet slik jeg hadde fått beskjed om å gjøremål ble hengende på slep over bølgene… Sikker god underholdning for dem som så på!
Det blir en lang natt for meg. Den første natten sov vi godt, begge to, men nå får jeg ikke sove. Jeg prøver ulike liggestillinger, på siden, på ryggen, på magen og på andre siden. Slik fortsetter runddansen, og jeg føler jeg tvinnes inn i soveposen. Det er liten plass til føttene nederst i posen, ikke særlig behagelig for meg som ikke pleier å ligge med føttene helt inntil hverandre. Klokka blir tolv, ett, to, tre og halv fire, og så sovner jeg.
Natta!
Fortsettelse følger.
Etter mye ustabilt vær er det endelig meldt fint vær noen dager fremover, og vi legger ut på en liten ferietur. Vi starter med et planlagt besøk hos Sjur og Grete på Stolpestad camping utenfor Stavern.
Dette har vi gledet oss til, alltid hyggelig å være sammen med dem. Ann-Brit og Bjørn er også invitert, så denne kvelden vil hele buketten være samlet.
Det er fint vær når vi kjører sørover, og når vi kommer til Larvik går tankene til Margrethe Utifriluft som bor her. Det passer ikke å besøke henne akkurat nå, men senere en gang hadde det vært hyggelig å stikke innom.
Vi møtes først til lunch i Stavern. I nærheten av restauranten er det en klesbutikk med masser av kjoler og annet sommertøy til sterkt nedsatte priser. Damene skal bare inn og kikke litt, kanskje også prøve noe, og herrene venter utenfor. De trenger ikke vente lenge før damene kommer ut igjen med hver sin pose. Full klaff etter kjoleprøving!
Vi nyter en nydelig lunch med ulike retter fra havets spisskammer, og etter avsluttet måltid går turen til Stolpestad.
Grete hadde bestilt plass til oss, og det første vi gjør, er å sette vi opp teltet. Vi har plass på første rad, helt nede ved sjøen, like i nærheten av vognen til Grete og Sjur.
Trond og jeg tilbrakte noen somre her da ungene var små. Vi hadde den gangen tilgang til en Sprite, 1973-modell med et lite fortelt, og jeg skal si det har skjedd mye på campingfronten siden den gangen. Det er fortsatt noen som har fortelt, men de aller fleste har i dag en hytte koblet til vognen, i tillegg til en koselig hageplass med hagemøbler. I hytta har de gjerne både kjøkken, spisebord og en sofagruppe. Super komfort!
Slik er det også hos våre venner, og hadde været vært dårlig, kunne vi bare trekke inn i hytta.
Jeg kaller det hytte, Det er ikke rett betegnelse, det vet jeg, tror man kaller det for spikertelt.
Vi nyter middagen ute i sola, et nydelig måltid med grillspyd, entrecôte, salat og fløtegratinerte poteter. Etter hvert drar Ann-Brit og Bjørn hjem, mens vi blir sittende ute helt til vi går og legger oss etter midnatt en gang. For en nydelig og hyggelig kveld!
Vi legger oss til lydene av skvulpende bølger, en lyd som bysser oss i søvn.
Vi takker våre kjære venner for gjestfriheten, og legger ut på landeveien. Hvor blir neste stopp, tro?
Vi vet ikke, vet bare at vi i løpet av turen vil til Nisser og jettegrytene ved Treungen. Vi vet også at måltidene blir litt enklere heretter….
Etter plenklippingen fortsetter jeg på fellesområdet. Her blomstrer det, frodig og fargerikt!
Her høstfloks og ringblomster.
Koselig å holde på her!
Jeg tar det jeg klarer her, men i de bratteste partiene klarer jeg ikke å holde igjen klipperen. Den raser i full fart nedover med meg på slep. Litt av et syn, tenker jeg, men også litt farlig.
Men Trond, han bruker gresstrimmeren, og da går det fint.
Heldigvis kommer en av de andre som bor her, og han tar dette området sammen med meg.
Etter tre timer med gressklipping frem og tilbake, frem og tilbake igjen, og enda mange ganger, har jeg gått over 22 000 skritt og rundt seks kilometer! Fin trim også!
Regnværsdager har vi hatt mange av i juli, og for omtrent en uke siden bestemte vi oss for å bruke dem på oppussing. Det var jeg som var ivrigst, Trond synes ikke det var så nødvendig. Det var det jo heller ikke, men jeg ville at de siste lyse veggene skulle bli mørkere, og da var det bare å sette i gang.
Her har vi brukt to farger, en rustrød og en nesten sort farge, Savanna Sunset og Sober.
I gangen tok vi igjen den mørke fargen fra to av soverommene, Sober, på en av veggene.
Vi brukte også en ny farge i gangen, Mohair.
Etter å ha levd i et aldri så lite kaos i noen dager, er det godt nå å sitte i sofaen og vite at det er lenge til neste gang. Vi er godt fornøyd med resultatet, fargene passer godt sammen, og gir et helhetlig uttrykk.
I morgen er det meldt sol, og da skal jeg klippe plenen og jobbe litt i hagen på fellesområdet. Blir godt med en utedag nå!
Jeg bare elsker markblomster.
Tusen takk for den nydelige utfordringen, Margrethe!
Endelig noen dager sol, det er torsdag, og vi drar opp til hytta! Det perfekte sommervær!
Ettermiddagen nytes i sola bak hytta, så en deilig middag fra grillen, og så er deg tid for bålpannekos.
Bålpanna har vi hatt i snart femten år. Skal si den er flittig brukt! Tror aldri jeg blir lei av å nyte flammene!
I dag, fredag, er det rett ut på tur etter frokost. Solveig og jeg skal sjekke moltemyrene, og vi erfarer ganske snart at noe er modent, og at det er mye kart.
Etter et par timer på hytta er det tid for sopptur. Kantareller og piggsopp. Vi finner ganske mye, og er veldig godt for fornøyd med dagens matauke.
