I dag skal vi til Nisser og jettegrytene. Er så spent på jettegrytene! Men aller først skal vi til Bø, til kirkegården.
For snart tyve år siden var i begravelse der.  En veldig trist begravelse der min venninne tok farvel med sin kjære, kjære sønn.

Jeg har bare gode minner om Thomas. Jeg ble kjent med denne hjerteknuseren da han var fem år.
Vi var nyinnflyttet på Stenseth, og en av de første dagene vi bodde der, hørte jeg brak og et barn gråte rett utenfor inngangsdøren. Det var lille Thomas som på sin trehjulsykkel hadde kjørt ned en skråning og landet utenfor hos oss.
Jeg hjalp ham opp, det viste seg at han bodde vegg i vegg med oss. Mammaen hans takket meg for hjelpen, og dette ble starten på et veldig godt vennskap.

Thomas var alltid blid, snill og høflig, og hadde verdens beste klemmer. Dem var han raus med. Jeg fikk alltid en klem av ham når jeg stakk innom, og den siste fikk jeg en dag han kom hjem til oss. Jeg husker vi satt på terrassen, det var en varm sommerdag, og jeg tok et bilde av denne vakre sommerbrune gutten som egentlig ikke lenger var en gutt. Han var en ung mann på 21.
Lite visse jeg da dette var den siste gangen jeg skulle se ham.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Snart flyttet vi til Langløkka, og Thomas flyttet etter hvert til Gvarv. Vi hadde ikke noen kontakt med ham de siste årene, livet var ikke alltid like lett for ham, og sorgen var stor da min venninne ringte og fortalte meg at vår alles kjære Thomas var død.
Som det står på gravstøtten hans –

Selv Gud plukker de vakreste blomstene først.

Selv etter alle disse årene kjenner jeg sorgen, og øynene mine fylles med tårer. Takk, Thomas, for alle de gode klemmene.

Vi forlater Bø, og kjører videre til Seljord. Vi speider etter ormen som skal holde til i vannet, den store Seljordormen.  Men vi ser den ikke, ikke i vannet.

Men der, like ved veien, er den. Den bukter seg langs bakken.

Hodet er kjempestort, den har ekle slangeøyne, men den er ikke så veldig farlig…Etter å ha hilst på ormen,  fortsetter vi mot Nisser.

I Kviteseid  tar vi en kaffepause. Nydelig!

Og så, så skal vi kjøre langs Nisser.  Innsjøen er 38 km lang, og den er 234 meter på det dypeste.  Langs innsjøen er det flere steder høye, glattskurte fjell, hvorav noen stuper ned i vannet.

Etter Treungen tar vi av for å oppleve der vi tror blir turens høydepunkt, nemlig jettegrytene.Et smilt forteller oss at det er rundt 15 km fra der vi tar av fra hovedveien.

Veien er smal, vi har en stor bil og i møte med bobiler, hender det flere ganger at vi må rygge for at vi skal kunne passere hverandre. Glad jeg ikke er den som kjører, jeg!
Siden veien er så smal, må vi kjøre sakte, og det virker som om vi kjører i en evighet før vi endelig kommer til stedet der vi skal parkere.

Det er ikke langt fra parkeringsplassen til elva, og her møtes vi av barn og voksne som bader.

 Grytene er ikke dype, og fjellet er glattskurt og behagelig å bruke som sklie.Må være veldig morsomt for unger å leke her!

Det ser litt fristende ut å hoppe uti her, men her kan det nok være vanskelig å komme seg opp igjen!

Vi erfarer at det er svært glatt å gå der det er vann, det ender også med et fall der Trond lander rett på hofta. Ikke akkurat så godt siden han har så vondt fra før. Men det går bra, han fikk visst tatt seg for med hånda, men nå er vi mer forsiktige når vi skal krysse de våte partiene.
Det er tryggest å sette seg ned!

Jeg tar et siste bilde før vi drar tilbake og setter kursen for Åmli der vi skal tilbringe natten.

Vi finner her en selvbetjent campingplass, Sigridneset, og denne har en fin beliggenhet ved Nidelva.

Vi går for nok en enkel middag, denne gangen speilegg.

Vi kjøpte en ny stol i Bø, så nå kan vi sitte og nyte solnedgangen –

-med et glass hvitvin.

Det blir en lang kveld ute denne gangen, og selvsagt har jeg tatt med lys.

Etter hvert blir det kaldere, og da er capsen god å ha! Kjekk, han mannen min! Kler capsen!

Som allerede nevnt, blir det en sen kveld. Etter kveldsstellet bærer det rett i soveposene, og denne gangen sovner jeg med en gang.

Våkner i firetiden, da kjenner jeg at underlaget har blitt hardt. Det er kommet et hull i madrassen!
Heldigvis har vi en selvgående pumpe, og ganske så snart er madrassen fylt med luft igjen.

Dette holder til klokka åtte, og da er det på tide å stå opp til en ny dag. Tror vi da reiser opp til hytta og fortsetter ferien der!