Som tidligere nevnt, har vi ikke lagt faste planer for denne turen, og i dag, mandag, ender vi opp på Norsjø ferieland. På veien hit er vi innom Ulefoss, og der tar vi en kopp kaffe på stedets lille senter. Grunnen til at jeg nevner dette, er at vi der møtte verdens hyggeligste dame bak disken. Hun var så serviceinnstilt og hyggelig at vi gjerne skulle ha tatt middagen der også!

Men vi skal videre. Vi kommer til Gvarv som er kjent for sin fruktdyrking, og der kjøper vi en kurv moreller. Den skal vi kose oss med når vi kommer til campingplassen.

Vi ankommer Norsjø ferieland, et sted der sønnen vår og familien har vært et par ganger tidligere. Sist gang de var her, bodde de i teltet ovenfor. Dette er fullt utstyrte telt med egen terrasse og trapp ut i vannet. Her trenger man ikke ha med seg annet en tannbørste og andre toalettsaker.
Maten kan man lage selv eller bestille fra bistroen på campingplassen – eller man kan spise på bistroen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Som du sikkert har skjønt, er dette litt mer luksus enn det vi omgir oss med på denne turen, men utsikten vår er er like fin! Vi plasserer fjellteltet vårt rett ved vannet, og starter ganske så snart med middagen.

Gassbrenner og fyrstikker må til, og så fort blusset er tent, kan vi steke pølsene.

Dagens middag er altså noe helt annet enn det gourmetmåltidet vi nøt hos Grete og Sjur i går…

Etter middagen er det tid for å utforske omgivelsene.

Vi går opp på knausen bak campingplassen, og herfra er det fin utsikt utover Norsjø. Vi bestemmer oss for å gå tilbake hit utpå kvelden. Kan tenker meg det er en fin solnedgang her!

Det er mange aktiviteter på campingplassen, og mange prøver kabelbanen. Det er bane for både amatører og viderekomne, og de viderekomne bruker de hvite hoppene du ser på bildet.

Det går ganske så fort, og det skjer at også de tøffeste faller på sin tøffe ferd på bølgene. Jeg ser også på amatørene, og jeg finner fort ut av dette ikke er noe for meg! Det står ikke noe om bane for dem som er på et nivå langt under amatørene.
Jeg husker jeg prøvde vannski en gang, for over førti år siden. Jeg syntes det ved start var veldig vanskelig å komme meg opp av vannet, og når jeg først klarte det, suste jeg rundt hundre meter bortover før jeg falt og ble hengende etter båten. Jeg slapp ikke håndtaket på tauet slik jeg hadde fått beskjed om å gjøremål ble hengende på slep over bølgene… Sikker god underholdning for dem som så på!

Minigolf er gøy, det må vi prøve, og vi får snart selskap av tre søte unger som følger oss på runden.

Det tar ikke lang tid før de omtaler oss som bestemor og bestefar. Helt tydelig at vi ikke er helt unge lenger, ja!

Det er flere ender på vannet, og jeg finner litt brød jeg mater dem med. Her kommer en andemor med sine søte små, de holder seg på vannet, tør ikke komme på land. Nydelige er de!

 Om kvelden går vi opp på knausen og nyter solnedgangen med et glass rødvin.

Når vi skal sette oss ned utpå kvelden, streiker den ene stolen. Ikke mulig å sitte på denne nå!

Det blir derfor en relativt tidlig kveld, med lesing inne i teltet.

Det blir en lang natt for meg. Den første natten sov vi godt, begge to, men nå får jeg ikke sove. Jeg prøver ulike liggestillinger, på siden, på ryggen, på magen og på andre siden. Slik fortsetter runddansen, og jeg føler jeg tvinnes inn i soveposen. Det er liten plass til føttene nederst i posen, ikke særlig behagelig for meg som ikke pleier å ligge med føttene helt inntil hverandre. Klokka blir tolv, ett, to, tre og halv fire, og så sovner jeg.
Natta!
Fortsettelse følger.