Skogfruen Grip dagen!

09.01.20

Det er fredag ettermiddag, og jeg er klar til å nyte ukas beste ettermiddag. Fredag, og jeg har hele helgen foran meg. Helskjønt! 
Fredag er vi alltid slitne, det kan kanskje friste med en middagslur, men det er ikke noe alternativ for oss. Da ville vi jo ha sovet bort store deler av denne fantastiske ettermiddagen! 

 Nei, det jeg gjør, er å forberede kveldens måltid. Jeg steker kjøttdeig, og lager en pizzaedeig som jeg setter til heving. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Når dette er gjort, tar vi på oss tre treningstøy, og utstyrt med hodelykter går vi ut i mørket. 
Det er fortsatt veldig glatt her i skogen, så piggsko er en nødvendighet. . 

Vi går først til Batteriet, dette for å få litt oppoverbakker og ikke minst utsikt. Det er alltid vakkert her oppe, og nå er det også nesten helt bart. Flott for meg som elsker våren, men jeg er redd det kommer mer både av snø og is. Må være en superoptimist dersom jeg tror våren er her allerede. 

Vi går videre, passerer Stenseth skole (Glad jeg ikke skal på jobb nå! ) og går gangveien ned til kirkegården. Jeg må jo alltid innom den, tenne et lys på graven til mine kjære svigerforeldre. Tenker jeg er heldig som har hatt så gode svigerforeldre, det er ikke alle som har vært så heldig med svigermor som det jeg har vært. Ja, svigerfar også, men det er jo gjerne svigermødre som er det store problemet. 

Det er så fint å være på kirkegården om kvelden. Det er mange som tenner lys på gravene, og det skaper en stemning fylt av kjærlighet. 

Fint er det også å se kirken i mørket. 

Nå kunne vi ha tatt raskeste veien hjem, men vi vil utvide turen litt og går ned til Fallagsøya. Vi krysser riksveien på en av de flotte broene som går over veien. 

Vi kommer nå ned til Drammenselva, og det er så fint å gå langs stranden her. Vi hører vannet slå mot land, vi hører nok bilene også, men det legger vi egentlig ikke merke til. Plutselig blir det mye lyd og skrik, vi ser ikke noe, men vi skjønner ganske fort at det er ender som letter og flykter.  De har nok ligget og kost seg i vannet, og plutselig blir de skremt av to skikkelser som kommer mot dem med hodelykt. 

Vi forlater elva, går på skaren over jordene i retning Herstrømskilen. På jordene er det et islag oppå snøen, og månelyset reflekteres i islaget. 

Vi går langs Herstrømskilen, og ser at denne er islagt. Blir isen litt tykkere, og det ikke kommer snø, vil det bli veldig fint å gå på skøyter her. Det hadde væer gøy, det! 
 Vi går oppover mot Killingrudalléen, og nå se vi hjemover. Ikke langt igjen nå! 

Vel hjemme igjen gjør jeg pizzaen ferdIg, og etter en halv time er vi klare for å nyte pizza og et glass rødvin. 

Klokka er åtte, vi har gått en tur på 8,5 km, og vi kan kose oss med deilig mat og godt drikke med den beste samvittighet. Hele helgen ligger foran oss. God helg til dere også! 

04.01.20

Her kommer en liten prøvesmak fra dagens tur:

Det er lørdag, jeg hoster fortsatt, men er nå klar for en tur til Knabben. Det er liksom ikke helt greit å sitte inne hele dagen!
Vi har bestemt oss for å se første omgang av hopprennet og se opptak av andre omgang etter at vi er kommet tilbake. 

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

I dag er det fint vær, det er mildt, og det blåser en del. Vi tenker det vil være kjempefint på Knabben nå og at utsikten vil være fantastisk god i mørket. Vi pakker med oss mat, drikke, ved og sitteunderlag. 

Vi passer på å gå sakte oppover slik at vi ikke skal bli svette. Men det er ikke enkelt. Vel, ikke vanskelig å gå sakte, men svette blir vi uansett. Det tar ikke lange tiden før pannen er helt våt! 
Men det er fint å gå, det er bart store deler av veien. 

Snart er vi der det er godt å ha et tau til hjelp, både når man går opp og ned: 

Det er kun det siste stykket det er is i stien, og som vanlig er vi utstyrt med piggsko. Det hjelper godt! 

Oppe på Knabben er det vakkert i dag – som alltId. Kanskje enda finere denne ettermiddagen, i dette lyset. Himmelen er oransjefarget, og utsikten mot Drammen er veldig bra i klarværet. 

Det er godt vi har med ved, her oppe er det ikke mye som kan brukes på bål. Det er gjerne slik på populære steder, at det er noen som har vært før en selv og plukket det som er av tørrkvist og tørre grener. 

Men med medbragt tørr ved tar det ikke lang tid før vi får fart på bålet. 

Når vi går tur nede i bygda, ser vi av og til bål på Knabben. Jeg synes alltid det ser så fint ut. Og ja, det er fint også, men akkurat i dag er det mye vind, og vi blir ikke så lenge som vi hadde tenkt. Vi griller et par pølser, svir et par skotupper og blir plutselig overrasket av et skikkelig gnistregn som blåser over oss. Men vakkert er det!
Vi pakker sammen, sprer bålet utover på snøen, og gjør oss klare for å gå ned igjen. Men først må jeg bare ta et par utsiktsbilder. 

Der er ganske rart, selv om jeg egentlig er veldig trygg på piggskoene, er jeg allikevel litt mer skeptisk når jeg går i bratte nedoverbakker dekket av is. Nedstigningen her er ikke noe unntak, og det er godt at det er trær og grener å holde seg i. 

Etter hvert kommer vi inn i et flatere parti, og der kan vi også fint gå utenom stien. Men heldigvis tar det ikke lang tid før vi har de islagte partiene bak oss og kan gå trygt på bar mark. 

Nå er vi hjemme igjen, vi ser på opptak av andre omgang og ser at Daniel Andre Tande gjør det bra. 
Hvordan går det Marius Lindvik? Han vinner igjen! Supert! 
Det var en fin avslutning på dagens tur til Knabben! 

01.01.20

Godt nytt år!

Det er mye som er nytt nå- ny kommune, nytt fylke og nye muligheter. Det er ikke alle som liker disse endringene, men jeg tenker at når avgjørelser først er tatt, bør man bruke energien sin på å spre positivitet og optimisme, ikke grave seg dypere og dypere ned i negativitet og elendighet. Jeg ønsker den nye kommunen velkommen og skal gjøre mitt beste for å se mulighetene denne vil gi. 

Slutten av 2019 har for meg vært dager med forkjølelse. Jeg har siden fjerde juledag vært svært plaget med hoste. Får noen skikkelige hostekuler, og har blitt helt støl i mageregionen. Om natten er det verst, og det gir lite søvn. Lite matlyst har jeg også hatt. Men det er jo mye positivt i dette også! Jeg får trimmet magemusklene, og jeg går litt ned i vekt- selv om jeg mest sannsynlig går opp igjen. 
Men best av alt- jeg blir så glad for å være frisk! I likhet med mange andre tar jeg det som en selvfølge å være frisk, og jeg glemmer da å glede meg over at jeg er frisk og kan gjøre hva jeg vil. Derfor er det greit for meg å være litt syk innimellom slik at jeg igjen kan være takknemlig for å være frisk! 
Jeg blir bedre for hver dag nå, og i dag vil jeg også forsøke å gå en tur.
 

Første nyttårsdag betyr for meg Tour de Ski og nyttårsrennet i Garmisch Partenkirchen. Det er bare noe jeg må ha med meg. Men så fort rennet er over og vi har hyllet Marius Lindvik som vinner, kler vi på oss for å gå tur. 
Jeg tar på meg ull innerst, jeg tar i dag også lue og passer på at jeg er godt tildekket i halsen.

Under andre omgang av hopprennet var himmelen helt fantastisk fin, men en vakker solnedgang er ikke noe statisk- himmelen forandrer seg fra minutt til minutt, og innen vi går ut, er de fleste fargene forsvunnet. 

Men det er bare helt herlig å være ute igjen! 
Det er mildt, rundt fem pluss, og det er svært glatt. 
Uten piggsko hadde vi hatt store problemer. 

Vi legger kveldens tur til Stenseth og hjem via Shellstasjonen i Mjøndalen. På Batteriet tar vi en liten fotostopp:

Romjulas mildvær har tatt mye av snøen, og det er mer is enn snø, og flere steder er det nesten bart. 
Fortsetter det slik, kan jeg snart plukke den første hestehoven!

Vi passerer skolen, og jeg skjønner fort at elevene vil få begrensede lekeområder når de er tilbake i morgen. Tror aldri jeg har sett så mye is der tidligere. Vi må nok be om strøing på deler av området. 

Turen går videre på en godt strødd gangvei ned til elva, vi krysser den, og går videre langs elvebredden. Det er så vakkert her, langs elva. Alle lysene reflekteres i vannet.

Snart ser vi noen vakre svaner, og når vi kommer litt nærmere, ser vi at det er mange ender der også. Jeg tar noen bilder, og velger ett som egentlig er litt mislykket, men samtidig litt stilig, tenker jeg, da! 

Vi snur ved Shellstasjonen, og følger bilveien tilbake. Når vi nærmer oss Stensethøya, må jeg bare ta et bilde. Lysene som speiles i elva får meg til å tenke på gårsdagens fyrverkeri.

Vel hjemme igjen, etter en tur på litt over åtte km, kan jeg enda en gang glede meg over de julepyntede blokkene våre.

Nyttårsforsetter? Vel, jeg vet at hvis jeg skriver dem her, er de for meg mer forpliktende. Jeg satte meg som mål i november at jeg frem til jul, skulle ta to treningsturer til Nerdammen hver uke, og det målet nådde jeg jo. 

Mål skal være konkrete, og det skal være mulig å oppnå dem. Samtidig skal de gi en utfordring.

Jeg setter derfor følgende mål for januar og februar: 

Jeg skal ha to harde treningsturer i uka, til Nerdammen eller til Knabben – i tillegg til andre turer. 
Nye treningsmål setter jeg i slutten av februar. 

Videre skal jeg gå inn for å glede noen hver eneste dag- med et smil, en hyggelig bemerkning eller annen anerkjennelse.  

Enda en gang: 
Et godt 2020 til deg fra meg. 
Håper du også får et godt turår! 

27.12.19

Det er tredje juledag, vi har tilbrakt mye tid sammen med våre nærmeste, og nå er det tid for et par dager på hytta. 
Sola er på vei ned når vi kommer opp, og jeg er raskt klar med mobilen for å ta bilder. Det er bare så vakkert her når hytta ligger omgitt av urørt snø.

Naturen rundt hytta er også vakker, og allerede nå gleder jeg meg til blåtimen. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi låser oss inn, og Trond legger i ovnene mens jeg rydder bort maten vi har tatt med oss. Ute er det syv kuldegrader, inne er det minus to. 

Dette høres sikkert helt forferdelig ut for dem som er vant med hytter med strøm. Men det er ikke så ille. Hytta har to avdelinger med en vedovn i hver del. I tillegg har vi en gassovn, og i løpet av en time er det 15 grader, etter to timer et det 24 grader. 

Men vi venter på varmen, koser vi oss med en øl og litt godt i det lille glasset. Trond henter vann i bekken, og han tar også inn snø som vi smelter på ovnen. 
Da vi pusset opp hytta, kjøpte vi en klebersteinsovn med kokeplate på toppen. Kjempekjekt! 

Hytta er julepyntet når vi kommer. Her har vi pynt i tradisjonelle farger – hjemme går det mer i sølv, grått og hvitt. 

Som jeg allerede har skrevet, venter jeg på blåtimen, men den kommer ikke i dag. Det skyer over, og det blir heller ikke noen flott solnedgang. Det kommer nye muligheter en annen gang! 

Jeg får heller kose meg med lysene inne . 

Jeg er så glad for at vi har ei hytte å dra til. Det et  så godt å komme opp hit, det er så stille og fredelig. Det er noen i en av nabohyttene, men ellers er det bare vi som er her. Det er helt mørkt her oppe, bare lys fra Fjellsterlia og Seterknatten. 
 

28.12.19

Jeg våkner til snøvær og vind- det er som om det snør helt vannrett. Jeg lager meg en kopp kaffe og nyter stillheten. 
Jeg har i alle år hatt min favorittkopp på hytta, en kopp med engelske hus på. Liker alt som har med England å gjøre, jeg!

Men til bursdagen min i sommer fikk jeg denne koppen av min svigerdatter.  Den er så enkel, ikke noen illustrasjoner, bare denne teksten. Dette er nå min favorittkopp, og jeg tenker teksten sier så veldig mye – til oss alle.

Etter en deilig frokost tar jeg meg en tur ut. Må jo ut selv om været ikke er det beste. Når vi er på hytta, går vi ut uansett vær. 
Det er skare med litt snø oppå, og jeg kan derfor fint gå på bena – uten ski. Det er vakkert selv om det ikke er så mye som en eneste solstråle. 

Nede ved demningen er det alltid gode fotomotiver, sommer som vinter. Jeg bestemmer meg for å ta en tur bort til Ivarsbu. 

På veien dit er det flere områder med vakre istapper. 

Ivarsbu ligger der og bare venter på at noen skal flytte inn for en helg eller en liten ferie. Det er ikke noen der nå, men jeg ser av sporene at det har vært noen der for ikke lenge siden. 

Jeg snur her og går samme vei tilbake. På vei hjem igjen må jeg bare ta et bilde til. Trærne er så vakre i dag, snø og is skaper vakre omgivelser. 

Tilbake på hytta ser vi på sportssendinger, starten på Tour de Ski. Vi tar også vinterens første skitur før kvalifisering til det første rennet hoppuka. 
 

I morgen reiser vi hjem igjen og gleder oss allerede til neste tur til hytta. 

26.12.19. 
Etter flere middagsselskaper med masser av deilig mat, er det bare helt herlig å komme seg ut. Målet frem til jul var Nerdammen to ganger i uken, og det ble nådd. I dag vil vi ta en lengre tur, og første etappe er opp til Knabben. 
Det er alltid en pangstart på den turen, det går oppover fra første steg. Husker jeg gikk her den første gangen, da var jeg helt gåen da jeg kom opp til Dragomsteinen. Det går lettere i dag, og det skyldes nok turene til Nerdammen.

Dragomsteinen er uansett et etappemål på vei opp til Knabben. 
Det er fint å gå her i dag, det er oppgått sti hele veien, og det er en blanding av snø og is. 
Vi har piggsko, og de har vær en god investering! Hadde ikke klart oss uten dem på alle de turene vi har gått vinterstid.

Neste etappemål er når vi kommer opp til stikrysset der vi møter Kanbbenstien som kommer fra parkeringsplassen i Nerdamsveien. Når vi er kommet hit, er vi egentlig oppe. Det tenker jeg, i alle fall. Da er det jo bare en stigning igjen, men den er ikke på langt nær så bratt som dem som ligger bak oss.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Vi blir her tatt igjen av ei sprek dame som en stund har ligget bak oss i løypa. Hadde Trond gått alene, hadde han ikke blitt tatt igjen, men …..

Nå nærmer vi oss toppen. Det er så deilig å se sola igjen! Høsten og vinteren så langt har vætt preget av regn og tåke, og da er det bare helt herlig med sol. Rart det, egentlig, hadde vi hadde hatt sol hver dag, hadde vi ikke satt så stor pris på dager som denne. 

Jeg tar et bilde av den spreke turgåerne som gikk forbi oss lenger nede i stien. Hun står på toppen av Knabben, og jeg ser at dette blir et fint motiv. Jeg går etterpå bort til henne, viser henne bildet, og jeg ender med å sende henne bildet. 

Tenker over hvor fint det er å slå av en prat med dem man møter i skog og mark. Vanligvis sier man «Hei» og går videre, men stopper man litt og sier litt mer enn «Hei», er det alltid slik at man treffer hyggelige mennesker. Noen ganger er det samtaler om ulike turalternativ, andre ganger om været, men slike samtaler kan også være utgangspunkt for nye bekjentskap. Fint er det uansett. 

Tar et par bilder til fra Knabben, og vi bestemmer oss for å gå videre til Aslakkane. 

Vi går ned i ett dalsøkk, og opp igjen på den andre siden. Her synes jeg det er så fint, i alle årstider. Nå på vinteren er fjellsiden dekket av vakre istapper.

Vi kommer snart opp på flate, og også her det fint å gå. Det er ikke mye snø, og stien er godt opptråkket. 

Snart kommer vi til Aslakkane. Her er det jo bare ganske enkelt vakkert. Stedet er preget av ro og stillhet. Vann renner nedover svabergene, sommer som vinter.

Vi vurderer et minutt eller to om vi skal gå opp til Solbergvarden, men bestemmer oss for å ta den turen en annen gang. Vi går nedover mot Solbergelva igjen. Sola forlater oss når vi går nedover i skogen, men over tretoppene ser vi den fortsatt. På vei ned renner bekken i stien, det er ganske så glatt mange steder, men piggsko gir godt feste. 

Vi kommer ned til parkeringsplassen i Nerdamsveien, går bilveien nedover til vi kommer til lysløypa og går denne til vi kommer hjem.  

Dette er en fin tur jeg kan anbefale alle. Litt tungt opp til Knabben, men etter det er det veldig fint terreng inn til Aslakkane. Etter det er det bare å gå nedover mot Solbergelva igjen. Turen er på litt over 6 km, og vi brukte 1 time og 45 minutter.

21.12.19

De to siste ukene har vært svært krevende, det har vært svært lange arbeidsdager, men vi gikk allikevel to turer til Nerdammen sist uke. Det ble ny pers – 23 minutter 40 sekunder. Trond gikk enda fortere, da, men det er jo ikke hans tider jeg er opptatt av! 

Jeg gikk også en tredje gang, sammen med min venninne Mari. Det var en kosetur, vi gikk og snakket sammen – om alt og ingenting. Nydelig.
 

Denne uken har jeg ikke hatt overskudd til å gå ut etter jobb. Jeg hadde hatt tid i går, dro hjem i tretiden, men da prioriterte jeg å besøke mamma på sykehjemmet. Vi dro også innom kirkegården og tente lys på graven til pappa. 

Det er alltid så fredelig på kirkegårder, og det er så fint når lyslykter lyser opp i mørket. 

Nå har altså juleferien startet, og det er to dager igjen av denne uken. Det betyr at dersom jeg skal holde avtalen jeg har gjort med meg selv, må det bli tur til Nerdammen i dag og i morgen. Er klar, jeg, men må bare vente til Trond står opp – og litt til! 

Klokka er nemlig bare åtte, og det er mørkt ute. Jeg sto opp klokka syv, og man skulle nesten tro at jeg er den eneste som er oppe i nabolaget. Det er helt stille, ingen biler som kjører forbi, bare regndråper som slår mot vinduet.

Det er så godt, synes jeg, å stå opp tidlig og bare nyte roen og stillheten. Å ta en kopp kaffe, lese eller strikke litt. Jeg må gjøre noe, å bare sitte stille uten å gjøre noe som helst, går ikke for meg. 

Nå sitter jeg altså her og skriver en bloggpost. Ser bort på juletreet og tenker på alt det fine elevene laget på skolen før jul. Vi har dette året et spesielt fokus på bærekraftig utvikling, og nå lurer du kanskje på hva det har med juletreet mitt å gjøre.
Vel, på årets juleverksted var gjenbruk et tema, og så å si alt som ble laget, ble laget av gjenbrukte materialer. Elevene laget tennbriketter av avispapir, de laget flotte juletrær i tre av avkapp på sløyden, og de laget engler av gamle boksider. 
Og der- har vi linken til juletreet mitt. Kjersti, min kollega, ga meg i går en nydelig gave. Sammen med datteren sin hadde hun laget stjerner av sider tatt ut fra bøker som ikke skulle brukes lenger. De er så fine at jeg bare må dele dem med dere: 

Disse stjernene vil heretter alltid være på juletreet mitt.

Deilige feriedager ligger nå foran meg, – og også noen treningsturer opp til Nerdammen!

Stille morgenstunder gir god til til refleksjon, og jeg tenker på betydningen av å glede andre.
Jeg prøver å gjøre det i jobbsammenheng, prøver å se den enkelte, både av elever og voksne, men det er ikke alltid like lett. Men vi trenger ikke gjøre så veldig mye, ofte er det nok med et smil, et vennlig blikk eller en klem. 

Så – i tillegg til mine treningsturer skal jeg i denne juleferien ha fokus på å glede dem jeg har rundt meg. Jeg skal se mine nærmeste, mine venner, men også mennesker jeg ikke har et forhold til. Skal prøve, i alle fall! Jeg kan jo starte med en av dem som sitter utenfor butikken med kruset foran seg. Prøv det, du også! 

Tillegg samme ettermiddag: 

Den første treningsturen er tilbakelagt. 
Da gjenstår samme tur i morgen. 
 

Tillegg dagen etter, 22.12.19. 
Til Nerdammen i dag også. Veldig godt fornøyd med meg selv nå! 

Ny pers igjen: 23 min 20 sek. 

09.12.19.

Det er tidlig morgen, rundt syv, og jeg nyter utsikten mot Drammen før jeg går ut i mørket. Det er friskt og godt, et par kuldegrader, og jeg er glad for at jeg har muligheten til å gå til jobb. 
Jeg tenker mens jeg går, tenker på jobb og helt andre ting. Det et egentlig sjelden jeg har tid til bare å tenke på alt og ingenting. Tenker også at alle som har anledning, burde gå til jobben i stedet for å ta bil eller buss. 
 

Fra oktober til mars bruker jeg lykt til jobb. Lyset er ikke tent i løysøypa om morgenen, og da er det kjekt med en god lykt. 

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Heldigvis er det ikke kommet snø i løpet av natten, og det er lett å gå. Snøen er hardpakket, eller kanskje jeg burde si hardtråkket. 
Mens jeg går, kan jeg se juletreet som er tent i åsen ovenfor Stenseth. Det er så hyggelig når treet lyser opp langt der oppe. Husker vi tok med guttene dit da de var små. Det var morsomt for dem i etterkant å kunne peke på treet og si: «Jeg har sett treet på ordentlig, jeg!»  Nå er det Leon som ønsker å se treet på nært hold: «Kan vi dra opp til juletreet, mestemor?»

Snart kommer jeg til treet som pleide å lyse så julefint i adventstiden. Det er et tre som er står like ved lysløypa. Lysene er der fortsatt, men nå er ikke lysene lenger tent. Det kan være at de er ødelagt, at strømmen er kuttet, eller at de som sørget for lys i treet, ikke bor der lenger. Uansett skal de vite at jeg savner lysene – det var så flott å se juletreet i mørket. 
 

Det er hyggelig å se julestjerner i vinduene og lyslenker på rekkverk, på hus eller i trær. Skikkelig fint er et lite hus på Solbergmoen, men det er ikke lett å få det gjengitt på bilder tatt i mørket. Det er mye finere i virkeligheten. 

Oppe på Batteriet er det flott utsikt over dalen. Jeg nyter alltid denne utsikten, skulle ønske jeg hadde tid til bare å sitte her, med en kopp varm kakao. Bare sitte og nyte, lytte. Kanskje ville et rådyr komme opp fra skogen? 

Etter 25 minutter er jeg på jobb. Frisk og opplagt, klar til å ta fatt på dagens oppgaver. 
 

Åtte-ni timer senere er jeg på vei hjem igjen. På vei til jobb kunne jeg nyte det flotte fargespillet på himmelen da jeg så mot Drammen. Nå kan jeg nyte de vakre fargene når jeg ser mot Hokksund. Det er utrolig vakkert, det også.

Tror aldri jeg blir lei av å se soloppganger og solnedganger. Kanskje det er derfor jeg er så glad i litografiene til Eva Harr. Motivene hennes er nordfra, og det gjør dem ekstra spesielle for meg. Må bare ta med ett av bildene hennes slik at du også kan se hvor fine se er. 

På vei hjem fra jobb er lysene i lysløypa tent. Det er så fint og blått på denne tiden av døgnet. Blåtimen kalles den. 

Snart er jeg hjemme igjen. Godt fornøyd med å ha fått litt trening, nesten en time til sammen tur retur og masse frisk luft. Ønsker deg en fin ettermiddag – ta en tur ut, du også! 

08.12.19.

Den første uken nådde jeg målet mitt, det ble faktisk tre turer til Nerdammen den uken. Allerede mandag den andre uken skjønner jeg at det vil bli vanskelig å få tid til to turer den uken. Men jeg starter bra, mandag kveld legger jeg i vei oppover bakkene sammen med Trond. Det er litt glatt, godt vi har piggsko, men selv med dem mister vi festet her og der. Der blir ikke noen pers denne kvelden, men som alltid, er det helt skjønt når vi kommer opp til bommen. Da kan vi bare gå i behagelig tempo inn til Nerdammen og bort til damhytta før vi snur og går nedover igjen. 
Denne kvelden er det et flott rosa skjær over Nerdammen. Det kommer ikke godt frem på bildet, men bildet gir allikevel et visst inntrykk av hvordan det er her oppe en vinterkveld. 

Tirsdag blir ettermiddagen tilbrakt på skøyteisen sammen med Øystein, Christine, Leon og Tilia. Det er fjerde gang Leon prøver skøytene, og denne gangen klarer han seg uten pingvinen og går helt alene. Kjempeflink er han! Det blir middag hos oss etterpå, og det blir derfor ikke noen tur den kvelden. 
Onsdag er det møte på kvelden og besøk av Leon som skal ligge over til dagen etter, og torsdag er det dugnad på kveldstid. Fredagen drar jeg til Oslo, og da blir tur til Nerdammen erstattet med tur på Aker brygge og på julemarked. 
Det er vakkert på Aker brygge, og spesielt koselig er det å gå her nå i desember. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

På Filipstad ser vi et helt spesielt tre, det er 14 meter høyt og 12 meter bredt. Alt er kunstig, både stamme og blader. Treet ble kjøpt i 2017 av Stein Erik Hagen, og er en gave til Oslos befolkning. Det har fått navnet Oslotreet, og har 125 000 LED-lamper som lager et fargerikt lysspill. 

Lørdagen tilbringer vi i Oslo, og søndagen på julemarked på Bærums Verk. Julemarkedet her er virkelig flott, ikke så glamorøst som i Oslo, men fylt av kvalitetsvarer. Det er mye som frister her, jeg får lyst til å kjøpe håndlagede hjerter og julekuler i glass, lysestake i smijern til hytta og sist, men ikke minst, et flott litografi av Eva Harr. Jeg ender opp med å kjøpe noen julegaver og en pakke med potetlefser. 

Jeg kommer hjem søndag ettermiddag, og jeg har altså gått til Nerdammen bare en gang denne uken. Jeg kan ikke si det frister å gå ut nå, jeg pakker inn julegaver, ser litt på TV -og tar på meg treningstøy. Trond blir med, og snart er vi på vei oppover bakkene mot Nerdammen igjen. Må si jeg er veldig godt fornøyd med meg selv der jeg puster og peser oppover, jeg hadde så absolutt ikke lyst til å gå ut nå. 
I kveld er det enda glattere enn sist gang, og det blir mange glipptak, både med piggskoene og stavene. Det gjør at det er ekstra tungt, og denne gangen bruker vi over 25 minutter opp. Allikevel føler jeg det som en seier, for det første gikk jeg ut selv om jeg slett ikke hadde lyst til det, og for det andre har jeg gått så fort jeg kunne, og målet er nådd! 

Det er veldig vakkert i kveld, nesten fullmåne. På veien ned slår vi av lyktene og nyter måneskinnet som lyser opp veien og naturen rundt oss. 

Vel hjemme igjen nyter jeg synet av blokken vår som er julepyntet og fin. 
En ny uke ligger foran meg, en ny uke med adventstid og turer til Nerdammen. 

01.12.19.

Det er søndag morgen, klokka er syv, og jeg er oppe. Jeg kan jo ikke sove bort fridagene mine! Det er første advent i dag, jeg tenner lys, og koser meg med kaffe og Dagbladets kryssord. Kan nesten ikke ha det bedre! 

Vakre farger løper over himmelen. Jeg sier løper da fargene skifter fort. Det starter med lilla og rosa, og etter hvert blir det mer gult og oransje. Og plutselig er det hele over. Tenker på dem som sover og ikke får oppleve dette. 

Jeg nyter slik morgenstunder, og tenker da på ordtaket 

Morgenstund har gull i munn. 

Det er fristende å bli værende inne, ta en kopp kaffe til og finne frem strikketøyet. Men så var det det å komme seg ut en tur, da. Vet jeg neppe kommer til å gå tur i kveld, da vil jeg være opptatt med andre ting, blant annet julegrantenning i sameiet. 

Jeg tar en kopp kaffe til, og så bestemmer jeg meg: Ut på tur! Til Nerdammen, men i dag vil jeg gå hjemmefra. 
Det er fint turvær, fem kuldegrader, og fortsatt er det litt igjen av de vakre fargene. Klokka er snart ni, og det er helt stille. Ikke et menneske å se.

Jeg går bilveien oppover, og snart kommer jeg til Solbergveien. Her møter jeg også Solbergelva som fosser vill og fin nedover mot Drammenselva. 

Jeg fortsetter opp Øvre Solbergvei, og det er her stigningene starter for alvor. Nå er det bare å sette seg milepæler, slik at små seire kan feires underveis. Alltid smart å dele lengre strekninger opp i mindre deler- det liker jeg I alle fall! 

Ved bommen ved Lunneplassen sjekker jeg klokka, må jo se om jeg kan slå persen min fra tidligere denne uken. Det klarer jeg, med to sekunder. 

Fra bom til bom: 24 minutter 30 sekunder

Det går egentlig lettere denne dagen, det blir ikke like mye pesing som sist gang, og jeg tror nok det skyldes at veien er veldig godt brøytet. 
Oppe på parkeringsplassen snur jeg meg mot bygda, og mot øst er det fortsatt en vakker morgenhimmel. 

Men jeg kan ikke stoppe her, må jo opp til Nerdammen som er målet for dagens tur. 

På Nerdammen er isen tykkere enn tidligere denne uken, men jeg tør fortsatt ikke gå på den. Er nok best å vente litt. Skulle ønske det kom litt regn nå og så kulde. Snøen på isen skulle da forsvinne, og i stedet ville vi få en kjempefin skøyteis. Det hadde vært noe, det! 

Nå er målet nådd, og da er det bare å snu og gå nedover igjen. Det er fortsatt helt stille, hører kun noen fugler, og jeg møter ikke noen på turen min i dag. Jo, det kommer en bil oppover, men det er ingen som går langs veien denne morgenen.

Jeg hører også Solbergelva som fosser nedover langs bilveien. På den andre siden av veien ser jeg vann som er frosset til is. 

Nede ved Solbergbråtan oppdager jeg disse bærene. Jeg er usikker på hva slags bær det er. Kan det være rødhyll? 

På den nederste parkeringsplassen velger jeg å ta lysløypa hjem. Den er oppgått, ikke noe problem å gå her. Etter nesten to timer og 9,25 km er jeg hjemme igjen. Kjempegodt fornøyd med meg selv som motsto fristelsen til å være inne. Nå kan jeg med god samvittighet sette med ned med TV-sport og strikketøy! 

26.11.19

Nå er du sikkert spent på å høre om det er blitt flere turer til Nerdammen. Jeg satte som mål å gå to ganger i uken. Det var på søndag. 

Den dagen var det bart på veien da vi gikk oppover, i går var det litt snø, og i dag er det enda mer snø. Selv med snø kommer vi oss ut. Blir motivert av det at jeg bestemte meg for to turer i uken. Turer og turer, får vel heller kalle det treningsøkter. I alle fall opp til Nerdammen. Ned igjen er det bare kos, da kan jeg nyte det være ute.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

I går gikk det ganske greit, brukte mye kortere tid opp enn det vi gjorde på søndag. Det var nok fordi jeg ikke stoppet for å ta bilder på veien. Slikt tar jo tid! 

I dag skal vi bruke staver, og vi regner da med å bruke mindre tid enn det vi gjorde i går. 
Men det er en forskjell. I går var det ca 1 cm snø på veien, det var såvidt den dekket grusen. I dag er det altså mer snø, tror det er kommet nesten 5 cm. Det betyr at det er tyngre å gå, det er ganske trått, men det gir jo enda bedre trening. Akkurat som om det ikke var nok trening bare å gå på grus! 

På vei opp møter vi Geir, han møtte vi også i går. Koselig det å møte folk der når vi er ute og går i mørket, ja, ellers også. Blir liksom en treningsfamilie, alle vi som går opp til Nerdammen. 

I dag starter vi rundt kvart over syv, det er full fart fra første skritt. Det tar ikke så veldig lang tid før jeg puster og peser, men jeg fortsetter uten pause. Jeg har mine milepæler, første etappe går fra bommen og opp til der stien til Gravningen går opp, neste etappe er å passere noen store steiner på venstre side. Når jeg er kommet dit, er jeg ferdig med de aller verste bakkene. Neste milepæl er Eggebekk. Når det stedet er passert, er jeg nesten fremme, i alle fall nesten. 

Men i dag synes jeg det er tungt fra Eggebekk og opp. Jeg går og teller inni meg, bestemmer meg for å telle til 300 før jeg skal se meg rundt og prøve å finne ut hvor langt det er igjen. Ikke så mye å se i mørket, men jeg skjønner at det er et stykke igjen. Må nok telle til 500 neste gang- da vil jeg være nærmere målet når jeg ser opp. 
Mens jeg teller, ser jeg bare ned i bakken- og nærmest biter tennene sammen. 

Endelig er vi oppe, og vi er litt overrasket over å se at vi har brukt lenger tid i dag enn det vi gjorde i går. Forklaringen ligger nok i snøen- det er tyngre å går snø, og det tar derfor lengre tid: 

24 minutter 32 sekunder i går
24 minutter 43 sekunder i dag

Etter at vi har nådd målet for treningen, den øverste bommen, går vi i et mer behagelig tempo inn til Nerdammen. Vi går inn på demningen, runder den røde hytta som står der, før vi setter kursen nedover igjen. 

Vi tar det roligere på tilbakeveien, snakker sammen og tenker hvor fint det hadde vært bare å sette seg ut i skogen i mørket en kveld, tenne bål og bare nyte tilværelsen. Bestemmer oss for å gjøre det i vinter en gang, vil da gå til Knabben slik at vi kan nyte utsikten over Nedre Eiker og Drammen.

På vei ned over gjør jeg noen stopp for å ta bilder, Trond er ganske tålmodig der. Han klager ikke selv om han gjerne ville ha unngått disse stoppene. 

Snart er  vi nede ved parkeringsplassen igjen, det er deilig å sette seg i bilen og slippe å gå helt hjem. Vel hjemme igjen er jeg veldig godt fornøyd med at vi har klart ukens mål: to turer til Nerdammen. Det er bare tirsdag, men torsdag er jeg opptatt, fredag er det julebord, og søndag er det julegrantenning. Derfor er det kjekt å ha kommet i mål allerede en tirsdag! 

Anbefaler dere alle å ta en tur ut i skogen med hodelykt om kvelden! 
Anbefaler dere også å sette et mål for trening! Dersom dere offentliggjør dem på en eller annen måte, er det også stor sjanse for at dere når målene!