25.04.21
Hva er vårens vakreste eventyr?
Den kan være ulike ting, alt etter hvem du spør. Den første hestehoven, blåveisen eller en tur i skogen. En venn av meg deltok i Holmenkollstafetten hvert år, og den ble kalt vårens vakreste eventyr. Men for meg er det noe helt spesielt, nemlig vedhogst!
Vedhogst er et vårlig fenomen, og vi begynner så fort snøen tillater det. Her er det akkurat passe med snø nå, og nattens kuldegrader sørger for at vi kan gå på skaren. Helt perfekt!
Vedhogst er fysisk arbeid, der vi begge jobber hele tiden. Trond bruker motorsaga, feller trærne og kubber dem. Jeg fjerner alle kvister, og stabler kubbene slik at de er lette å hente når veien blir farbar senere på våren.
Det er så tilfredsstillende å se veden ligge der, etter endt dagsverk. Dagen etter fortsetter vi, og det samme skjer neste helg.
En gang uti mai er all snøen borte, og da er det tid for kløyving. Vi kjører først all veden til hytta, og så starter Trond kløyvingen. Det er da min jobb å stable veden, og jeg er veldig fornøyd når jeg ser de flotte stablene med ved, stående rundt omkring.
Trond kløyver det meste for hånd, det er hardt arbeid, og slegge og kile kan være gode hjelpemidler dersom kubbene er veldig store,
Noen ganger hender det at broren min er i nærheten med traktor og kløyver, og når han kommer innom, da går det fort unna! Vi kunne ha kløyvet all veden på denne måten, men Trond liker altså det fysiske arbeidet, og han vil gjerne ta det fortløpende, ikke vente til det passer for broren min. Men uansett, det er godt når han kommer da det er mye ved som skal kløyves! Vi bruker ved hele høsten og vinteren her, varmekabler og varmepumpe er ikke mulig på ei hytte uten strøm.
Tidligere deltok vi på veddugnad på gården før vi startet på hytta. Nede i bygda forsvinner jo snøen tidligere enn her oppe. Da var vi samlet, broen min, svigerinnen min, Trond og jeg. Noen ganger var også søsteren min med, pappa også. Og mamma, hun stekte vafler til oss da det var tid for å ta en pause. Vi brukte alle ved til oppvarming den gangen. Nå går det langt mindre ved da vi bor i leilighet uten mulighet for vedfyring. Mamma og pappa lever ikke lenger, så de skal heller ikke ha ved. Vi deltar derfor ikke lenger på disse dugnadene, men minnene er der. Gode minner.
På gården stables veden i svære sekker. Det er viktig å få de første lagene i bunnen fine slik at det blir plass til mest mulig i hver sekk. Jeg pleide å hoppe opp slik at jeg lå oppå kanten av stativet sekken var festet til. Da rakk jeg ned med armene slik at jeg fikk stablet veden best mulig også nederst. Husker jeg var øm i mageregionen etter endt arbeidsdag. Det var ikke akkkurat noen behagelig arbeidsstilling!
En gang tok broren min tak i beina mine og kunne da ha kastet hele meg oppi sekken. Bare på skøy, selvsagt.
Men dette var en digresjon. Tilbake til dagen i dag. Etter frokost skal vi ut igjen, nye trær skal felles, trærne skal kvistes og kubbes, og kubbene skal stables langs veien. Gleder meg til en ny dag med vårens vakreste eventyr!
