30.05.21
Jeg våkner på hytta i dag, til nok en fantastisk deilig dag. Sol, godt over tyve grader. Sommeren kom for et par dager siden, Det er bare helt herlig!
Vi setter oss i bilen og kjører hjemover. Trond skal på jobb, og jeg skal på turorientering med Mari. Det er alltid spesielt å kjøre fra hytta tidlig om morgenen. Spennende. Vil vi se en rev eller to, en elg eller kanskje et rådyr?
I dag blir det rådyr. Et vakkert rådyr springer grasiøst over veien, like foran bilen. Heldigvis går det bra!
Etter litt over en time er vi hjemme igjen, vi spiser frokost, og jeg smører også matpakke til dagens tur. Planen er å gå via Knabben til Aslakkane og videre opp på Hoggsfjell. Der henger det flere turorienteringsposter som venter på å bli funnet.
Vi starter klokka elleve, sommerlig kledd denne gangen. Singlet og shorts. Ikke alltid like smart å gå i shorts, det er fort gjort å rispe seg opp på leggene. Mari rispet seg til blods sist gang, og har nå et par bukser i sekken som hun kan ta på dersom vi skal bevege oss utenfor stier. Jeg satser på at det går bra!
Vi tar Kjevlingen opp til Knabben, tenker det er kjøligere å gå denne veien. Men det er varmt her også! Vi merker ganske fort at det er tungt å gå. Det gjelder oss begge, så jeg tror ikke det er galt å skylde på varmen! Men oppover kommer vi, det koster bare litt mer noen dager enn andre.
Mai er måneden for de vakreste grønnfarger! Grønnfarger i alle nyanser.
Mai er også måneden for den vakre liljekonvallen. Den står der, like ved stien, den ønsker oss velkommen til skogen, og sier at vi må ta noen pauser.
-Hvis dere bare strener av gårde, vil dere ikke se slike vakre blomster som jeg, sier den.
Liljekonvallen får oss til å stoppe, ikke minst må vi ta en stopp for å ta bilder, og for å nyte den deilige duften den gir sine omgivelser.
Det blir noen bilder på Knabben i dag også! Det ligger en varmedis over byen, men Mari er riktig frisk og fresh der hun sitter. Det er godt å sitte litt, og mens vi tar denne lille hvilen, bestemmer vi oss for å kutte ut Hoggsfjell. Det blir altså ikke noen turorientering dag, bare tur!
Postene på Hoggsfjell får vi ta en annen dag, og vi vil da kjøre til Nerdammen og gå derfra.
Vi forlater Knabben, og går videre mot Aslakkane. Først går vi ned i det lille skaret etter Knabben, og så opp igjen på den andre siden. Synes det er så fint å gå her, jeg! Litt bratt, men på toppen er det akkurat som om vi går langs en mur. Naturens eget byggverk!
Det er en fin sti hele veien til Aslakkane, og noe steder er det satt opp en liten varde som viser at vi er på rett vei.
Det er tørt og fint å gå her, men det er også noen partier der det er litt vått. Der finner vi flotte tuer med bjørneskjegg.
Vi krysser et par bekker på vår vei, og begge steder er det lagt klopper. Idyllisk!
Jeg har allerede nevnt grønnfargene. Rett etter bekkefaret ovenfor, må jeg bare ta et par bilder. Det er så vakkert!
Aslakkane skuffer aldri. Jeg kunne tenke meg å sette meg ned i denne lille fossen, for å avkjøle meg, men jeg vil heller satse på et bad senere i dag Det er litt for lite vann her!
Det er mer vann her på Aslakkane, og sammen med gress og grønske, blir det flotte vannbilder. Flotte farger, tenker jeg!
På Aslakkane er det også steiner, mange steiner, og det er ikke vanskelig å finne steder å sitte! Det er bra, for her inntar vi også dagens lunch.
Blåstikrysset gir oss mange muligheter. Vi har bestemt oss for å gå til Nerdammen, og vi vil ta en liten sti som tar av fra blåstien som går ned til Lunneplassen. Den er ikke lett å få øye på. Det er en bitteliten steinvarde der stien tar av, men det er ikke lett å se den, heller.
Denne stien tar oss i retning Nerdammen, og snart kan vi se opp mot Hoggsfjell. Føler litt på at vi ga opp dagens tur dit opp, men det var nok litt vel optimistisk å tenke at vi skulle,gå så langt for så å begynne jakten på postene.
Stien vi nå går på, ender plutselig i et hogstfelt. Det er fjerde gangen jeg går her, og jeg finner ikke ut hvor stien går i dag, heller. Vet retningen, og etter å ha fulgt en traktorvei og krysset noen våtområder, kommer vi etter hvert inn på stien igjen. Tror ikke Mari er så begeistret for slike turer, turer der vi forlater stier eller der jeg tar henne med på snarveier, eller det jeg tenker er snarveier. Hun sier ikke noe, men jeg føler at hun er litt skeptisk. Snarveier har tidligere blitt lange omveier, og det å gå utenom stier, kan lett resultere i risp og sår, i verste fall kan vi også tråkke på en hoggorm!
Mari tar på seg turbuksa før vi forlater stien. Litt tryggere med den på!
Stien vår tar oss til noen svaberg rett ved det jeg tidligere kalte Flatdammen. Mari og jeg kan jo kalle det Flatdammen vår. Vi synes jo denne er mye vakrere enn den som egentlig heter Flatdammen.
Nå er det ikke langt til Nerdammen, og der har jeg tenkt å ta et bad!
Å bade i kaldt vann er alltid veldig forfriskende. Opplevelsen når jeg kommer opp igjen, er helt ubeskrivelig god.
Vi tar først en bitteliten stopp ved enden av Nerdammen.
Men her er det veldig langgrunt, og vi må gå lenger bort for å ta et ordentlig bad. Egentlig har jeg lyst til gå bort til badeplassen vi pleier å bruke, men Mari synes nok at turen er lang nok nå. Vi stopper ved det første stedet der det ser ut til å være greit å gå ut.
Det viser seg at det er glatt på bergbunnen, og jeg sklir på vei ut. Plutselig sitter jeg på bunnen. Jeg blir egentlig ganske så overrasket. Det er jo ikke så kaldt! Men det er langgrunt her også, så noen vanlig svømmetur blir det ikke i dag.
Jeg skled på vei ut, og det er ikke særlig lett å komme opp igjen…
Det var deilig og forfriskende, men jeg får ikke den samme godvonde opplevelsen som jeg gjør etter å ha badet i skikkelig kaldt vann.
Andefar er også på svømmetur. Endene her oppe er ikke redd for mennesker, og de kommer gjerne bort til oss. Håper vel å få en matbit, men dessverre har vi spist opp alt vi hadde med oss. Vi får ta med oss litt andefor neste gang.
Nå er det på tide å komme seg hjemover. Vi kan gå bilveien, men det er kjedelig. Heldigvis er det flere stier som går nedover, og vi tar den som er nærmest bilveien. Takket være de små vardene er det lett å øye på stien.
Etter omtrent fire timer er vi der vi startet. Nok en fin tur er tilbakelagt! En turorienteringstur som ble bare en tur, men altså en fin tur!