16.05.21

Klokka er halv åtte, det regner, og det er bare syv grader ute. Mer fristende å bli liggende i senga enn å gå ut denne morgenen. Men det er tid for årstidsskildring, så da er det bare å stå opp! 
Så fort jeg er ute, forsvinner tankene om senga. Det er jo bare så deilig å være ute! 

Siden sist gang er våren kommet mye lenger – selv om temperaturene har vært lave. Gresset utenfor blokka har fått den klare og friske grønnfargen, og det er nok regnet som i stor grad har bidratt til dette. 

Et kjapt blikk mot hjørnet av blokka viser at påskeliljene jeg satte i fjor, nå står i blomst. 
De kom sent, men godt. Neste helg er det jo pinse, og siden jula varer frem til påske, så kan jo også påsken vare frem til pinse – med alle sine påskeliljer.

Jeg går bortover mot skogen, og der ser jeg den. Bare helt herlig! Den står der med sine hvite klokkeformede og velduftende blomster blant de grønne bladene. Liljekonvallen. 
Det latinske navnet, Convallaira, betyr liljen i dalen, og i England kalles blomsten Lily of the Valley. 

Det er så grønt og fint i skogen nå. Husker mamma sa at det aldri var så mange ulike grønnfarger i naturen som det det var om våren. Det ser jeg selv også, grønne planter, grønne løvtrær og grønne åkre. Vakkert! 
Når jeg går ute nå, i skogen, tenker jeg at jeg går i naturens katedral der veggene er formet av grønne løvtrær, løvtrær som også danner et slags tak der de møtes langt der oppe, over stien. 

Vel ute av skogen møter jeg brenneslene. De har en vakker grønnfarge nå, og egentlig burde jeg plukke dem og bruke dem i mat nå som de er så små. 
Det vil være smart å bruke gummihansker under plukkingen, og når jeg kommer hjem, må jeg vaske dem i rikelig med kaldt vann. Jeg må så koke opp vann, og legge brenneslene oppi det kokende vannet. De vil falle sammen ganske raskt, dette vil ta knekken på brenningen, og jeg må etter dette legge dem raskt over i kaldt vann. 
Neslene kan da brukes som spinat. Mamma laget alltid brenneslesuppe og brenneslestuing. Kortreist, sunn og billig mat! For meg blir det i denne gang med tanken…

Heggen blomstrer for fullt nå. Jeg lar brenneslene stå, men jeg vil ta med meg noen kvister hegg på hjemveien, Hegg i en vase sammen med et flagg, er alltid en syttendemaidekorasjon hos meg. Heggen sammen med regn og andre planter gir en helt spesiell og deilig lukt her jeg går. 

På vei mot Batteriet ser jeg at det er kommet flere blomster enn det det var sist gang. Her er det mye knollerteknapp, blomstene er lilla og rosa, men ganske små i alt bladverket. 

Jeg ser skogsfiol, den er så fin med sin klare blålilla farge der den står i skogkanten. 
Smørblomsten – eller engsoleien, var der også sist gang, men nå er det masser av den. 

Jeg ser at de aller fleste løvtrærne har fått sitt grønne bladverk nå, men det er en type trær der bladene ennå ikke har sprunget ut. Det er asken. Mamma pleide å si at dersom ask kom før lønn, ble sommeren skjønn. Kom lønn før ask, ble det bare plask. Skal jeg tro på det, blir det mye regn i sommer, så da velger jeg å se bort fra dette vårtegnet! 

På Batteriet finner jeg de første markjordbærblomstene. Markjordbær får meg til å tenke på mine besteforeldre som bodde på Hedemarken. I Vallset, like overfor gården deres, var det et stort markjordbærsted. Tror det var bestefar som viste meg dette stedet og som lærte meg å tre jordbærene på gresstrå. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe som er mer sommer enn et strå med markjordbær! Men det må nok vente ennå noen uker. 

På Batteriet er det også einer. Det er det mange steder, men det er ikke alltid du finner bær på eineren. Her er det imidlertid mye bær, men de er grønne og må få stå et år til. 
Einerbær er egentlig kongler, grønne det første året, og blåsvarte det andre året. Jeg plukker dem når de er blåsvarte, og tørker dem ved å legge dem i et glass eller i en boks. Når de er tørre, knuser jeg dem med en morter og bruker dem som krydder i viltretter. 
Man kan også lage sirup, karameller (treak) og te av einerbær, og de kan brukes som krydder i øl og dram. Bruksområdene er altså mange, det samme er navnene på denne veksten. Den kalles foruten einer for brisk, brake, sprake og bruse. 

På Batteriet finner jeg også masser av furukongler og furublomster. Vakkert begge deler, på hver sin måte! 

Her oppe er det også nyperoser, foreløpig uten knopp og blomster, og det samme gjelder for blodstorknebben. 

Men rødhyllen, den står nå i full blomst. Den kunne egentlig ha egnet seg som en hageplante, den! 

Som så ofte ellers, må jeg ta noen utsiktsbilder her oppe fra før jeg legger turen hjemover igjen. Utsikten er fin også i regn og tåke. 

Hadde jeg gått her i morgen, til samme tid, ville flagget ha vært reist her. Jeg tenker det er veldig fint at flagget heises på Batteriet. 

Turen hjemover går ganske raskt. Jeg har begynt å fryse på hendene, og det skal bli godt å komme hjem igjen. Jeg stanser bare for å plukke med meg noen kvister med hegg og en liten bukett liljekonvall. 
Ved inngangen til blokka blir jeg ønsket velkommen av blomster i urnene. 

Inne setter jeg en vase med liljekonvall på bordet. Heggen setter jeg i en vase ute, og sammen med den kommer det et flagg i morgen. 

På terrassen har jeg plantet ut noen asters og tre solsikker. Jeg har hentet grener i skogen, og bundet dem sammen øverst. Tanken min er at solsikkene skal vokse seg høye og holde seg oppe ved hjelp av grenene. Det er ikke sikkert det går, men jeg prøver i alle fall. Jeg skal også sette en plante i urnen sammen med solsikkene. 

Ellers har jeg kjøpt inn et par planter, men den store plantefesten får jeg ta når det blir sol og varmere i været. 

Ønsker dere alle en god syttende mai!