19.05.21

Klokka er litt over syv, torsdag morgen. Jeg har mest lyst til å bli liggende i senga, 
men viljestyrken tar tak, får meg opp, inn i treningstøy og ut. Det er akkurat dette som er utfordringen, å komme seg ut. Når jeg først er ute, vurderer jeg aldri å gå inn igjen. 

Det blir en kjapp tur til Knabben. Det er åtte grader, og sola er bak tåka et sted. 
Når jeg er oppe på Knabben, trenger sola såvidt igjennom. Det er bare så godt å kjenne at sola varmer. Helt herlig!

Vel hjemme igjen er tåka borte, og det ser ut til å bli en veldig fin dag. 

Etter en deilig frokost slapper jeg av på terrassen før Mari kommer. I dag skal vi nemlig gå turorientering! 

Turorientering er spennende, det er morsomt, og det gir en flott mulighet til å bli kjent med nye steder. Vi har denne gangen kjøpt orienteringspakka fra Sturla. Vi er jo i Drammen kommune nå, og vi tenker at det da kan være fint å bli bedre kjent også østover i marka. 

Vi starter med postene ved Nerdammen. Postene ved Spiralen skal vi ta når det ikke lenger er skjenkestopp i Drammen. Buss begge veier og sen lunch i byen. Det blir bra, det! 

Vi tar bilen til Nerdammen, og gjør oss klare for å starte med post 41. Målestokken på kartet er 1:10000, og det betyr at 1 cm på kartet er 100 meter terrenget. Det er kjekt å vite. Videre er det fint kunne symbolene for hytte, stein og skrent. Myr, elv, steinklynge, åpent område og bart fjell er også kjekt å vite hvordan er markert på kartet. Jeg har gått turorientering i flere år, men Mari er nyere i gamet. Jeg kan lære henne mye av det jeg kan, men bruk av kart og kompass glemmer jeg fra gang til gang…..

Vi finner lett de fire første postene, og nå det er snart tid for lunch. Jeg har planlagt at vi skal spise ved Flatdammen, men først legger vi turen om Gravningen. Like vakkert der som alltid! 

Vi går mot Flatdammen, en liten dam som jeg oppdaget bare for et par uker siden. Vi tar med oss et par poster på veien, og setter oss ned ved dammen. Himmelen er ganske mørk, men sola skinner, og vi er optimistiske. Skyene er bare på den ene siden, ser vi mot bygda, er himmelen blå. 

Jeg laget kyllingsalat til middag i går, og restene er lunch i dag. Nam nam! 

Etter lunch beveger vi oss nedover langs elva som renner over svabergene, omtrent som på Aslakkane. 

Vi setter kursen mot en post som er rett i nærheten. Denne så jeg sist gang jeg var her. Men vi stusser litt. Er dette post 60? Den ligger jo altfor nært Flatdammen. Dette stemmer ikke….

Vi lurer på om postene kan være galt merket, og mens vi står der og lurer, braker det løs! Tordenvær! Vi lar poster være poster og skynder oss mot bilen. Tenker at det er best å komme seg dit før det begynner å regne. 

Ved bilen tar vi kontakt med en hyggelig mann som også har vært på turorientering. Vi spør om han har stusset over plassering av post 60, men det har han ikke. Det viser seg at det er jeg som ikke har studert kartet godt nok. Jeg så ikke på kartet i det hele tatt, jeg visste jo hvor Flatdammen var. Trodde jeg, i alle fall. Men der tok jeg feil! Flatdammen ligger lenger opp, den, nærmere Nerdammen. 

Vi bestemmer oss for å gi oss for dagen, og vi gleder oss til fortsettelsen i morgen. Da skal vi finne den egentlige Flatdammen! 

Må nevne en ting til. Vi møter også et par som har vært på fisketur. De har fått en kjempefin ørret i Nerdammen! Kjempestor! Det blir nok en god middag, tenker jeg! 
 

20.05.21

Det blir ikke noen Knabbentur denne morgenen. Viljestyrken er ikke sterk nok… 

Knabbenturen blir erstattet med litt husarbeid og handling. Trippeltrumf, og det betyr storhandling. Når alle varene er ryddet bort, er det tid for turorientering igjen.

Skyene er mørke når vi kjører oppover. Hadde vi vært pessimister, hadde det ikke blitt noen tur på oss i dag. Men det er ikke vi!
Jeg er også ganske tynnkledd, tenker at tights og singlet vil holde regnet borte og lokke sola frem! Tenk om det kunne være så enkelt! 
 

Vi bestemmer oss for å starte med Flatdammen. Som kartet viser, ligger den litt lenger opp enn der vi var i går. Nærmere Nerdammen. Vi finner den, men den er mye mindre enn det vi hadde ventet. Heller ikke er den på langt nær så fin og idyllisk som Flatdammen vår, den vi spiste ved i går. Men denne er dypere enn den vi var ved igår. Mon tro om det er fisk i den? 

Vi finner posten, og ser at vi må krysse elva for å komme  til de andre postene. Mannen vi møtte i går, fortalte at det går en bro over elva lenger opp. 

Vi begir oss mot broa, og plutselig kjenner vi noe slå oss hardt på skuldrene. Det er hagl! For meg som går med bare legger og armer, er det rene peelingen! 

Men haglskurer varer heldigvis ikke evig! Vi går videre, broa er ikke vanskelig å finne, og vi finner også lett alle postene på den andre siden av elva.

Ved en av postene, finner jeg også en rødrandkjuke. Det er en av de vanligste kjukene, og den vokser gjerne på døde nåletrær. Her på en furu som er offer for rotvelt. 

Jeg må også ta et bilde av elva før vi går oppover mot Nerdammen. Elva heter faktisk Solbergelva, den! 

Vi har aldri vært akkurat her før, og vi ser at det er flere hytter her, hytter vi ikke har sett før. Vi slår av en prat med et par som eier en av hyttene, først kona, så mannen som holder på med vedhogst.. De sier begge at det er langt flere poster her enn det det har vært tidligere. Vi tenker de kanskje synes at idyllen og roen her oppe ødelegges av alle turorienterere som går forbi, men det virker ikke slik. Sender dem en hilsen hvis de leser dette og takker for en hyggelig prat! 
 

Vi går over demningen, og selvsagt må jeg ta et bilde også av fossen nederfor demningen. Jeg foreslår for Mari at vi skal dra tilbake hit senere, når varmen kommer. Da kan vi stå her, i bikini, og vi vil få en skikkelig god massasje! 

Men varmen og finværet lar vente på seg… Her oppe er det bare syv-åtte grader, og det er ikke mye varmere nede i bygda, heller. 
Men akkurat nå skinner sola, deilig

Vi begynner å bli sultne, men bestemmer oss for å ta de to siste postene her før vi drar tilbake til parkeringsplassen. 
Det skal vise seg å ta lengre tid enn det vi tror. Vel, den ene finner vi ganske greit, men den siste! Det er mange hytter her, hytter vi aldri har sett før, og stier går på kryss og tvers. 
Til slutt aner vi ikke hvor vi er, og vi bare følger en sti, helt tilfeldig. Og så, helt plutselig, er vi kommet til Gravningen! 

Nå har vi i alle fall et kjent utgangspunkt, og vi prøver igjen. Vi klarer å henge med en stund, men så ligger hyttene relativt tett igjen, og stiene er mange. Men vi ser Gravningen, og vet derfor omtrent hvor vi er.

Denne gangen er det Mari som er redningen. Hun ser posten på god avstand, og dermed er vi ferdig med de første 14 postene her oppe. 
 

Skyene truer igjen med regn, og vi bestemmer oss for å ta lunchen hjemme. 

På vei ned igjen, får jeg en litt vill ide når vi nærmer oss St.Hansbroa. Jeg ber Mari stoppe, jeg vil nemlig legge turen om Knabben på veien hjem!

Mari blir ikke særlig overrasket, og jeg går opp Kjevlingen mens Mari drar hjem. Når jeg er halvveis, hører jeg lyden av et helikopter. Og der er det igjen, ambulansehelikopteret. Er det øvelse eller redningsaksjon? 

Jeg kan ikke lenger se helikopteret, tar et bilde av Ulverud Klatrepark før jeg fortsetter mot Knabben. Lyden fra helikopteret er ikke særlig behagelig. Det bråker noe helt forferdelig! 

Vel oppe på Knabben skjønner jeg at det er en øvelse. Tenker det er fint at de øver her oppe. Så langt denne våren har det vært tre redningsaksjoner her, og det er godt at man vet hvordan ting skal gjøres noe det først skjer noe. Trening er bra-selv om det medfører mye støy! 

Jeg avslutter bloggposten med et par bilder fra Knabben og er glad for at det ble en tur hit i dag, også!