Skogfruen Grip dagen!

21.09.19

Det er lørdag, jeg starter dagen med å sitte ute med morgenkaffen og et kryssord. Det er ikke vanlig på denne tiden av året. Sola varmer, det er vindstille og 17 grader i skyggen allerede i nitiden. Herlig! 

Rundt klokka tolv er vi klare for dagens tur. Vi har smurt niste og lagt drikke i sekken. Planen er å gå til Kongstjern. Siden jeg gikk til Stølesetra på blåmerket sti for fjorten dager siden, vil vi prøve noe nytt denne gangen. Vi har hatt hytte på Støle siden 1996, men vi har aldri gått langs Store Stølevann til Stølesetra. Det vil vi prøve i dag.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Først går vi til Ivarsbu. Alltid vakkert her. 

Vi går langs vannet og finner ganske snart en fiskesti. Det er det jeg kaller disse stiene som går langs vannene her oppe. Stiene er ikke så gode som de blåmerkede stiene, men de er fullt brukbare. Vi kommer til den ene fine plassen etter den andre, og tenker at her hadde det vært fint å ligge i telt eller hengekøye. 

Etter en god stund er det ikke lenger noen sti, og vi er nå kommet til en kil som går innover i retning Stølesetra. Jeg tar frem kartet og ser at vi kan følge den og etterpå følge et myrdrag som går inn til  Stølesetra. Snart kommer vi til et kryss i skiløypetraseen, og vi ser at vi har gått i Karjoldalen. En fint navn! 

Karjoldalen fører oss til Stølestra. Sist gang kom jeg hit i ruskevær, nå er det flott høstvær. Jeg har alltid likt meg her, det er så fredelig og vakkert. Vi går krysser Stølekilen og velger stien som går til Kongstjern. 

Turen opp til Kongstjern går greit, og vi tar en liten pause der oppe. På veien opp dit har en tanke begynt å spire – hva med å gå til Styggemann? Vi hadde jo ikke planlagt å gå såååå langt, men været er jo så fint, og det ville være fantastisk å være på Styggemann på en dag som dette. Men hva med mat og drikke? Vi har med nok mat, men det er verre med drikke. Vel, vi bestemmer oss for å gå til Styggemann og er forsiktige med å drikke heretter slik at det vi har skal holde hele turen. Vi fyller en flaske med Kongstjernvann som vi skal bruke til kaffe oppe på Styggemann.

 Vi velger å gå opp skiløypetraseen, og det går greit i starten. Vi treffer på en frosk som hopper i myra. Den er ikke lett å få øye på – den går i ett med omgivelsene.

Vi nyter høstfargene på veien oppover.

Etter hvert starter stigningene, og da er det ikke lenger rom for å nyte høstfargene! Etter at vi har passert der vi om vinteren kan gå ned Lønstøldalen, venter den ene stigningen etter den andre. Trond lar meg gå først slik at jeg kan velge tempoet, men jeg vil gjerne gå fort opp for at det skal bli fort slutt på disse fæle motbakkene. Det resulterer i som så mange ganger før at jeg holder en stund, og så peser jeg verre og har en puls på over 140. Det går selvsagt ikke i lengden, og jeg må ta en liten pustepause. Og en slurk vann. Men vi må jo spare på vannet! Skjønner ganske fort at mangelen på nok væske kan bli et problem. 

Endelig kommer vi opp på et flatere parti, og vi ser at Styggemann er innen rekkevidde. Herlig! 

Men den flate strekningen varer ikke evig. Den siste biten er veldig bratt og krevende. Ett sted er det et tau som vi kan bruke som hjelpemiddel, men ellers må vi klare oss på egenhånd. Da er det kjekt å la Trond gå først, han tar meg da i hånda og drar meg opp. Det er vel det man kalle en gentleman! Men har går også bak, og da dytter han meg ved å gi meg en dytt i rompa. Det er kanskje ikke slik en gentleman ville gjøre…. Men gentleman eller ikke- han er til stor hjelp opp den siste biten. 

Men så er vi oppe, og vi har nå brukt tre timer. Vi tar en halvtimes pause og koser oss med kaffe, mat og en fantastisk flott utsikt. Styggemann ligger 872 meter over havet, og her bygget Fritzøe Skoger en liten hytte av stein i 1927. Den skulle tjene som brannvakt, og det var telefonlinje opp hit. Hytta disponeres nå av Tønsberg og Omegn Turistforening. Det er mulig å overnatte her, og det er to sengeplasser.

Utsikten er som sagt fantastisk flott. Vi ser blant annet Norefjell, Jonsknuten, Blefjell, Gaustatoppen, Lifjell, i retning Skien, Mykle, Stølevannene med Oslofjorden i bakgrunnen, og Kongsberg.

Snart er det tid for å starte nedstigningen. Vi velger en annen rute nå, går i retning Sørmyrseter, Det er veldig bratt på denne siden også, og det er flere steder vi omtrent aker ned på rompa. Et godt stykke nedi stien møter vi et par som skal oppover, og vi priser oss lykkelig over at vi er på vei nedover. 

Plutselig hører vi rennende vann. En liten bekk! Jeg er nå så tørst at jeg bare må smake på vannet, og det er faktisk helt fint! Vi drikker og fyller en halvliters flaske med kaldt vann. Vi har fortsatt en del igjen i en stor flaske med farris, og føler vi nå har mye vann.

Vi kommer til en gammel seterstul, en plass som var i bruk på 1600-tallet. Hvordan kunne man overleve her, langt inne i ødemarken? Med et par kuer, litt jord som kunne dyrkes og jakt kunne det vel gå bra, men mest sannsynlig var de på setra bare i sommerhalvåret.

Nå ligger en stigning foran oss, og den er grei. Litt vått og gjørmete, men selve stigningen er ikke så ille. Snart kommer vi opp dit hvor vi skal ta av mot Kongstjern, og her er stor deler av strekningen i tørt fjellterreng. Lett å gå! 

Etter nok en time er vi nede på Kongstjern igjen, og vi skjønner ganske fortt at det allikevel er lite vann. Vi er kjempetørste, og tar et par slurker hver. Vi har tatt en liten drikkepause før vi kom hit også, den like flaska er tom, og vi må spare resten. Det er fortsatt langt hjem. Merker det er skikkelig godt å sette seg ned nå,  men ikke så lett å komme seg opp igjen. 

 Men det er bare å fortsette. Vi går nå mot Fantefjell, og på denne strekningen går det opp og ned omtrent hele tiden. I alle fall føles det slik. Særlig at det går oppover! Ett sted faller jeg, jeg faller rett bakover og blir liggende på ryggen. Trond kommer med hånda og vil hjelpe meg opp igjen, og jeg ber ham vente. Det er bare så godt å ligge der i lyngen! Men jeg må jo bare opp igjen og fortsette. Tror adri vi har opplevd at det er så langt fra Kongstjern til Fantefjell noen gang!

Når vi endelig er oppe, tar vi resten av nistematen og nesten resten av vannet. Vi skulle gjerne ha drukket alt og mere til, men vi må ha nok til en siste slurk på veien hjem.

(Her skulle jeg ha hatt et bilde fra Fantefjell, men jeg er så sliten når jeg kommer hit at jeg glemmer å ta bilde!)

Snart ser vi Stølevann og hytta vår. Da er det ikke så veldig langt igjen! Vel, noen kilometer, da, men vi kan i alle fall se hytta! Det går fort nedover til Krokvann nå, og ved enden av vannet tar vi av slik at vi skal komme ned til Ivarsbu. Ved Svarttjern tømmer vi den siste vannflaska, og vi starter på den siste biten ned til Ivarsbu. Det er vakkert i solnedgangen. 

Vi vet det er en brønn ved Ivarsbu, men det er dessverre hengelås på døra, så da får vi holde ut en stund til. Vi går langs Vesle Stølevann og snart er vi tilbake på hytta. Der smaker det fantastisk godt først med vann og dernest en kald øl.

Vi har vært ute i syv timer og har gått nesten 19 km. En flott tur- er veldig fornøyd med dagens innsats! Hadde nye fjellstøvler i dag også, og de svarte til forventningene. Sikkelig gode og ikke antydning til gnagsår. 

Det tar tid å skrive en bloggpost, og nå er klokka allerede 21.30. Tar med et blide fra kvelden ved bålpanna og solnedgangen- både fra i dag og i går.

Kan så absolutt anbefale turen vi har tatt i dag- men ta med rikelig med drikke! 

18.09.19

Den siste tiden har jeg jobbet svært mye, og det har vært lite tid til trening – med unntak av soppturer i helgen. Jeg går eller sykler til jobb, og drar hjemmefra rundt klokka syv. Bruker rundt 25 minutter når jeg går og noe mindre når jeg sykler. Jeg tar snarveier når jeg går, og da er distansen på ca 2,5 km. Det er den dobbelte når jeg sykler. 

Jeg liker best å gå til jobb. Da går jeg og tenker på alt og ingenting, jeg nyter den friske luften, og er jeg veldig heldig, ser jeg et ekorn eller et rådyr. Jeg nyter soloppganger og naturen rundt meg. Helt herlig! 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

Det blir jo litt trening, det da, men det er ikke nok, synes jeg. Siden sist har jeg kjøpt ny treningsklokke. Hadde Fitbit tidligere, men nå har jeg kjøpt Polar der jeg kan slå på GPS’en på selve klokka uten å måtte gå via mobilen. Aberet med denne klokka er at den er ganske komplisert, og jeg er ikke den beste på å lese bruksanvisninger! Heller tvert om….

Som regel er jeg hjemme igjen rundt fire – halv fem, men de siste dagene har jeg ikke vært hjemme før rundt seks, og da har det vært fristende bare å sette seg ned og slappe av. 

I dag er jeg hjemme kvart over fem, dro tidligere fra jobb i dag siden jeg skal på møte om kvelden. Tenker å ta bilen, men så bestemmer jeg meg for å gå i stedet. 

Møtet begynner klokka syv, så jeg drar hjemmefra klokka seks. Er så glad for at jeg bestemte meg for å gå. Det er jo så godt å være ute! Går først gjennom skogen, og etter hvert ned på veien med asfalt som underlag. Liker ikke det så godt, men der har jeg ikke noe valg. Når jeg kommer ned til elva, må jeg ta noen bilder. Synes det alltid er vakkert der, i sol, regn eller tåke. 

Jeg går over broa, tar et bilde derfra og går en liten strekning langs Drammenselva. 

Her er det en gangvei langs elva, fra bro til bro, og her er det som regel mange ender og svaner, men i dag er det ingen å se.

Jeg forlater gangveien og går inn mot sentrum. Ser jeg har feilberegnet litt, begynner å bli redd jeg kommer for sent til møtet, og velger å gå det jeg tror er en snarvei. Men dette viser seg å være en vei som ender i ingenting med hager på alle kanter. Søren også, klokka går! I en hage er det to menn som jobber, og jeg spør om jeg kan være så snill å gå gjennom hagen deres. Forteller at jeg har dårlig tid og har gått feil. De smiler og sier det er klart jeg kan gå gjennom hagen deres. De sier jdet er mange som gjør det, men de har ikke tidligere opplevd at noen har spurt først! 

Jeg takker og kommer meg inn på den veien jeg trodde jeg hadde valgt i utgangspunktet. Klokka 18.58 er jeg fremme. Bra! Jeg er nemlig den som hater å komme for sent. 

Møtet varer litt over en time, og jeg er fornøyd med meg selv når jeg takker nei til å sitte på med andre hjem igjen. 

Det er blitt langt mørkere nå, og jeg håper jeg rekker ned til elva før det er helt mørkt. Solnedgangen er over, men jeg håper det kan være fint allikevel. 

Stemningsfullt og vakkert, synes jeg.

Tar et bilde mot Stenseth også, og det gir et langt mer urbant uttrykk. Vakkert det også! 

Jeg krysser broa igjen og går innom kirkegården. Har tatt med lys og tenner lys på graven til svigerforeldrene mine. 

Synes det er hyggelig tenne lys på graven deres. Skulle ønske jeg hadde pappas gravsted i nærheten også, men han er gravlagt et helt annet sted. 

Tar med meg et stemningsbilde av kirken også før jeg går videre.,

 Jeg velger å gå bilveien hjemover, har ikke lyst til å gå i skogen nå som det er så mørkt. Ganske tåpelig egentlig, men slik er det bare.

Etter en time er jeg hjemme igjen. Til sammen har jeg gått to timer, og jeg har gått rundt 10,5 km. Godt fornøyd med det! Glad jeg valgte å gå i stedet for å ta bilen! Tror jeg går neste gang jeg skal på møte også – men vil da gå litt tidligere. 

Nå er det på tide å tenke på senga! God natt! 

09.09.19

I dag er det tid for en av årets viktigste turer, og den går til valglokalet! Uansett partitilhørighet tenker jeg det er viktig at man engasjerer seg og tar ansvar ved å stemme ved valget. Det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal stemme på. Selv er jeg aldri helt enig med noen, men jeg velger det partiet jeg har flest sammenfallende synspunkter med. 

Før jeg går videre i dagens turskildring, vil jeg komme med noen tanker om politikerhets. Jeg ser at mange, også personer jeg betrakter som venner, hetser politikere ved å komme med  stygge kommentarer. Noen nøyer seg med å like andres kommentarer, men det er jo ikke noe bedre det. Jeg synes slik oppførsel er lavmål, og jeg lurer på om de tenker over hva slags forbilder de er for barn og ungdom som kommer til å se kommentarene eller høre uttalelsene deres.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg og håper inderlig at det blir slått hardt ned på netthetsen slik at det ikke blir slik at politikere slutter å uttalte seg eller stå frem med sitt budskap. Egentlig burde vi svare med kommentar der vi uttrykker at vi ikke liker denne type netthets- uansett hvilket parti politikerne tilhører. 

Turen til valglokalet forløper uten problemer, det er heller ikke kø inne i lokalene. Jeg har tidligere vært valgfunksjonær, er ikke det i år og kjenner at jeg gjerne skulle ha vært det også i år. Det er spennende å delta i opptellingen, og det er hyggelig å møte mange kjente som kommer for å stemme. 

Det var nok valg for denne gang. Vi forlater valglokalene og går ned mot Herstrømsbukta. Går forbi en åker, og sjekker hvilket kornslag det er. Det er en flott hveteåker. Hvete er en av våre viktigste kulturplanter, og den har sammen med ris og mais en dominerende posisjon i verdens jordbruk. Hvete dyrkes på alle kontinenter og under mange forskjellige klimaforhold. 

Snart er vi nede ved Drammenselva, ved båthavna. Det er stille og fredelig her, noen ender svømmer i elva som renner stille i retning Drammen. 

Det er mange ulike treslag her. Bartrærne er jeg helt sikker på, men jeg er ikke sikker på alle løvtrærne. Er nok ikke alene om det! Tar med noen av dem jeg er sikker på: 

Dette er eik. Jeg bor i Nedre Eiker, men det er ikke mye eik her. Jeg leser på nettet at eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. 

Eik er varmekjære treslag som Inngår i det vi kaller edelløvskog. 

Eik er et hardt treslag som tåler vann. Eik har derfor blitt mye brukt til skipsbygging – helt fra vikingtiden. Osebergskipet ble bygget I eik. 

Eik brukes i dag til parkett, møbler og terrassebord. 

Dette er hassel. Bladene er relativt store. Hasselslekten har 15 arter, men i Norge finner vi bare det vi kaller vanlig hassel. Den et vanlig opp til 500 meters høyde, i urer og i tørre bakker i kyststrøk nord til Polarsirkelen. 

Hasselnøttene er både sunne og gode. Nøttene er blant de eldste julegodtene i Norge, men i dag importeres de fleste hasselnøttene fra Tyrkia og Sør-Europa. Hasselnøtter brukes også i konfekt og i kaker.  

Her ser du hasselnøtter. 

Jeg fortsetter med løvtrærne:

Dette er lønn. I Norge finnes det bare en viltvoksende art, vi kaller den bare lønn eller spisslønn. Den er vanlig på Østlandet, men finnes ikke på Vestlandet. 

Lønn et mye brukt til møbler, til fioliner og kjøkkenredskaper. 

I Canada utvinnes sukker og sirup av flere lønnearter, og Canada har lønn i flagget sitt: 

Jeg tar med et siste treslag denne gangen: 

Dette er gråor. På god jord kan den bli opp til 20 meter høy. Den vokser vilt over hele landet. 

Veden et løs og lett. Brennverdien er lav, men tørr oreved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister. Den egner seg derfor godt i bålpanna. 

Å putte blader fra svartor eller gråor i skoene skal lindre sprukken hud og forebygge gnagesår, i følge et gammelt kjerringråd. Det skal også hjelpe mot svettelukt i skoene dersom man legger blader i skoene over natten. 

I september tenker man gjerne at alle blomster er visne, men etter dagens tur tenker jeg at jeg fortsatt kan finne blomster til en fin bukett. 

Vi går ned til Vinnes, krysser riksveien og legger den videre turen mot lysløypa som starter ved Aronsløkka. Det er så fint å gå langs Kjøsterudbekken. Fantastiske svaberg. 

Så langt har vi ikke gått mye oppover, men her er det stigning. Ikke minst siste biten før vi et oppe i lysløypa. «Fin trening», sier Trond, og han  har nok rett i det. 

Vanligvis går vi den andre veien, fra Solbergelva mot Aronsløkka i lysløypa. Da går vi mye nedover uten at vi egentlig tenker over det. 

Men når vi går andre veien, merker vi den lange stigningen i starten. Greit det, enda mer god trening!  

Etter omtrent to timer er vi hjemme igjen. 

Nå er klokka snart halv tolv, det tar tid å skrive en bloggpost, men det er helt OK når det er valgsending på TV. Følge jo med der også. Heia Drammen! 

07.09.19

I dag er det meldt regn hele dagen. Hva gjør jeg da? Jeg har flere alternativer. Kan sitte inne med et strikketøy eller ei bok, men det blir jo ganske så daft, da. Bestemmer meg derfor for å gå tur. 

På med nysmurte fjellstøvler, godt tøy og sydvest. Sydvesten kjøpte jeg i Lofoten for noen år siden, den er kjekk å ha! Velger å ta med soppkurven- det kan jo være at jeg finner noe! 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Turen går først til Ivarsbu, synes strekningen langs vannet er en av de vakreste jeg vet om. Det er så stille og fredelig der. Men det er ikke alltid slik. Det har vært noen små steinras  her, og de har også kommet dyr flyvende fra oven. En gang for noen år siden gikk mamma og jeg langs veien der. Mamma orket ikke å gå helt bort til Ivarsbu, så vi snudde omtrent halvveis. En stund etter at vi var kommet tilbake til hytta, ble broren min oppringt. Det var blitt funnet en elg på veien som hadde falt ned fra fjellet ovenfor. Den var selvsagt skadet og måtte avlives. Men tenk om den hadde falt ned rett foran oss- vi hadde vel ikke trodd våre egne øyne! En flyvende elg! 

Vel, det var en liten digresjon. Det kommer ingen flyvende elger og heller ikke noe steinras i dag. Jeg merker ganske fort at det er vått i terrenget, tenker jeg kanskje skulle ha hatt på meg gummistøvler, men fjellstøvlene har meget god gripeevne, så de gir trygghet i slikt vær. 

Det er alltid vakkert ved Ivarsbu, synes jeg. Vakkert i solskinn og vakkert i regn og tåke.

Jeg forlater Ivarsbu og går mot Svarttjern. I starten er det mye flott svaberg på gå på, men etter hver blir det ganske så vått. Myrbroer er bra, og jeg sender en varm tanke til dem som har lagt dem ut. Foretrekker de doble, de er mer stødige enn de enkle. De enkle vipper lett, plutselig står du med vann til langt opp på foten. 

I dag hjelper det ikke med myrbroer verken av det ene eller det andre slaget- det er for vått, og etter en times tid surkler det godt nedi støvlene mine.

Jeg stikker innom hytta ved Svarttjern. Her pleier det å være masser av vannliljer, med det er nok for sent på året for dem nå. 

Stølevann, Fantevann Søletjern, Taraldstjern og Krokvann, Svarttjern og Hesteskovann. Hva er egentlig grensen mellom vann og tjern? Vet det har med størrelsen å gjøre, men Hesteskovann er da mindre i areal enn Svarttjern? Vel, det var enda en digresjon.

Stiene på Skrim er godt merket, med blått og med små varder. Ved Svarttjern tar jeg sommerløypa mot Stølesetra. Like etter stikrysset kommer jeg til et område med mange flotte småvarder. Kan tenke meg at det er en del barn som har fått boltre seg her!

Langs stien er det flere små tjern. Tror neppe det er fisk i dem alle, men de er vakre. 

Jeg begynner å nærme meg Stølesetra, men først skal jeg ned gjennom en granskog. Hver gang jeg går her tenker jeg at det burde finnes kantareller i denne skogen, men jeg har aldri funnet noen her. Det gjør jeg ikke i dag, heller, men jeg finner et par steinsopper og noen kremler. 

Like før Stølesetra ser jeg disse vakre fluesoppene.

Stølesetra ligger vakkert til ved Stølekilen.

Ved Stølesetra velger jeg stien som går til Fantefjell. Dette er en sti som ikke brukes av så mange, så den er smalere enn det som er vanlig her oppe. I tillegg er det også veldig vått. Men snart er jeg oppe på myra der jeg kommer inn på sommerløypa som går til Kongstjern. Jeg går da mot Fantefjell. 

Snart kommer jeg til ei furu med særpreg. Den har nok fått toppen brukket av snø noen ganger, men det er jo bra. Hadde ikke det skjedd, hadde den bare sett ut som alle andre furuer. Nå ser det ut som om det er en mann som står øverst i furua og passer på at alt er OK.

Det er tydelig at det går mot høst. Selv myrene får høstfarge.

Det er i det hele tatt mye vakre høstfarger nå dersom man bare legger merke til det. 

Fra Stølekilen til Fantefjell er det en stigning på ca 100 høydemeter, og på slutten er det ganske bratt. Allikevel går dette lekende lett- det er ti ganger verre å gå dit opp med ski på beina! Snart er jeg oppe, og her er det vindfullt og surt i dag. 

Jeg tar frem nistepakken, og spiser her selv om det er litt kaldt. Mat smaker jo godt uansett! 

Etter å ha spist, går jeg nedover mot Krokvann. Snart kan jeg se hytta vår ved enden av Stølevann, og nå går det fort ned til Krokvann. 

Ved Krokvann overser jeg krysset der jeg skal ta ned til Svarttjern, jeg går for langt og må derfor gå utenom stien et stykke. Jeg går ned til Taraldstjern. 

Ved Taraldstjern passerer jeg et grantre dekket av skjegg. 

Dette er gubbeskjegg, det vokser på eldre trær, særlig gran og kan bli flere desimeter langt. 

Ved Svarttjern møter jeg de eneste jeg ser på dagens tur. Det er fire kjekke karer som lurer på om jeg har noe sopp å selge. I kurven har jeg ikke så veldig mye, men jeg har plukket mange ulike sopper- kremle, steinsopp, smørsopp, fåresopp og piggsopp, og etter møtet med dem finner jeg også kantareller. 

Jeg stopper ved bekken nedenfor hytta og renser soppen slik at den kan puttes rett i kjelen mår jeg kommer tilbake til hytta.

Vel tilbake på hytta titter sola frem. 

Kan anbefale alle å gå tur selv om været ikke er det beste, men det gjelder å ha godt fottøy i slikt vær. Det er fort gjort å skli dersom man ikke har godt spor under skoene. Det er fort gjort også å skli på røtter. 

Turen tok ca tre og en halv time, og distansen var på 12 km. 

06.09.19

Mari og  jeg drar opp på hytta torsdag ettermiddag – og er klare for bålpannekos. Deilig å  sitte ved bålpanne og snakke om alt og ingenting. Litt godt i glasset hører også med. 

Dagen etter står vi opp tidlig, spiser en god frokost, smører nistepakker, tar på fjellstøvlene og legger i vei. Målet for turen er er å få litt trim og å plukke litt sopp som vi kan ha som tilbehør til middagen. 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

Vi finner snart noen praktfulle røde sopper med hvite prikker, det er rød fluesopp. De er blant de vakreste soppene jeg vet om, men det er nok best å la dem stå der de er. 

Vi går videre, og det tar ikke lang tid før andre sopper dukker opp. Gule sopper, brune sopper og grønne sopper – kantareller, gul piggsopp, steinsopp, smørsopp og matrisker. 

Vi går videre, og etter en stund møter vi denne idyllen. Litt mosegrodd, men fin allikevel. 

Like etterpå møter vi nok en som er litt mosegrodd – vel, grønn er han i alle fall! 

Så begynner det å regne. Hva gjør vi da? Jo, vi søker ly, og benytter anledningen til å spise lunsj samtidig. En selfie må vi selvsagt også ta!

Regnet gir seg, vi går videre, plukker enda mer sopp, og setter etter hvert kursen hjemover, det vil det vil si tilbake til hytta. 

Siden vi går og ikke kjører bil, legger vi merke alt rundt oss. Vi ser ting vi elles ikke ville ha sett. Vi finner ulike typer mose: 

Her har mosen fått et høstlig preg. 

Vi ser ikke bare moser, vi ser også på bergarter. En helt vanlig fjellskrent: 

Og så går vi litt nærmere og finner mye fint: 

Jeg har ikke peiling på bergarter. Det kan være at alt er samme bergart, men at det er lav som sørger for de ulike særpregene. 

Snart er vi tilbake på hjemlige trakter. Vi vurderer å ta et bad, men konkluderer med at det er i det kaldeste laget. 

Vi går opp igjen til hytta, og får et par timer ved bålpanna før det begynner å regne. 

Dagens middag smakte veldig godt- grillet svinefilet, salat, fløtegratinerte poteter og sopp. 

Tusen takk for turen, kjære Mari! 

31.08.19

Familiehelg i Hemsedal. Svigerinnen min, Grete, har invitert til sekstiårsfeiring, og nå er vi samlet på ei flott hytte, nærmere bestemt Nuten 2. 

Det er veldig fint med utleiehytter. Vi har jo hytte selv, men vi har ikke plass til en hel storfamilie. Her er det god plass til 20 personer, og jeg kan anbefale alle å leie en hytte som denne. Det er hyggelig å kunne samle storfamilien – eller venneflokken.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

I dag skal vi gå tur på Hemsedalsfjellet. Det tar sin tid før vi kommer av gårde. De første står opp før klokken syv, og de siste drøyer det til nærmere klokken ti. Når alle har spist frokost og etter hvert er klare til å gå, er det tid for å amme minstejenta. 

Men så er vi klare. Vi setter oss i bilen og kjører innover i fjellet. Vi parkerer ved Flævatn, og legger i vei. Jeg skjønner ganske fort at det er smart om vi deler oss i to grupper; en med voksne i to generasjoner og en med voksne og barn i tre generasjoner

Lilie Tilia sitter trygt i bæremeisen, og Leon på 4 går selv. Det å gå tur med barnebarn tar tid. Leon skal utforske alt, og han har utrolig mange spørsmål. Hvorfor er den steinen brun, bestemor? Og hvorfor er den grønn?

Det er mange store steiner der vi går, og Leon tar utfordringen med å komme seg fra stein til stein. Slikt tar tid, men det et god trening for å utvikle god motorikk. Det er jo viktig, og vi ber nå de andre gå i forveien, for for oss er motorisk utvikling viktigere enn å gå en lang tur. 

Jeg hører meg selv si til Leon at han må være forsiktig når han hopper fra den ene steinen til den andre. Han svarer med å si at det går bra bare han konsentrerer seg! Må si jeg er imponert både over motorikken og ordforrådet. 

Vi er omgitt av vakker natur, men det er vi voksne mer opptatt av enn det Leon er.

Etter en stund hører vi dyrelyder. Det er sauer som breker, og vi går i retning sauene. 

Det er mange sauer som er samlet- regner med at det et like før de skal ned til bygda igjen. 

Å gå tur, kan bli kjedelig i lengden, og da gjelder det å finne på ting som vekker interesse. Vi snakker om ull som blir til garn og garn som blir til gensere. Jeg forteller at noen sauer blir drept og at vi får kjøtt fra sauen. Forteller også at vi kan få sauefeller fra sauene. 

Noe annet Leon også liker, er å holde bestefar og onkel i hånda. Så teller de til tre, og Leon tar sats mens han løftes opp. Kjempegøy! 

Vi nærmer oss parkeringsplassen, og jeg må jo ta med noen flere naturbilder også. 

Høstfargene er i anmarsj, det er jo vakkert da, selv om høsten betyr at det ikke er så lang tid til vinteren kommer. Ikke så bra for meg som Ikke liker vinteren så godt. 

Dvergbjørka er så fin, synes jeg, med sine små museører. På bildet under dvergbjørka er  det et bilde av krekling. Har aldri smakt syltetøy av krekling, men vet man kan lage dram av dem. Kan også anbefale Frost som kan kjøpes på Vinmonopolet. Det er en søt drikk med god smak av krekling. 

Nå er det sen kveld og vi koser oss på hytta. Tror nok sikkert at vi kommer til å leie en slik hytte senere også- for å kunne samle hele familien. 

26.08.19

I dag kjører vi bil til den øverste parkeringsplassen nederst i Nerdamsveien. Vi vil ta strekningen opp til Nerdammen som en ren treningstur. Starter ved bommen, setter på GPS’en og legger i vei i raskt tempo. I dag bruker jeg staver, synes det gir bedre trening. 

Akkurat som i går går det oppover og oppover, og enda mer oppover. Svetten renner, men nå er jeg bedre forberedt enn i går, så jeg har både svettebånd i panna og vannflaske.

Etter 29 minutter og 18 sekunder er vi oppe. Brukte 31 minutter i går. Jeg er et konkurransemenneske, men trenger ikke konkurrere med andre enn meg selv. Blir spennende å se hva jeg bruker neste gang, men tror ikke jeg klarer å gå så veldig mye fortere enn det jeg gjør i dag.

Vel oppe på Nerdammen slapper vi av litt. Endene er der i dag også. Det er stokkender, men i det siste har jeg sett bare hunner. Hannene med de flotte fargene glimrer med sitt fravær. En sjekk på nettet forteller meg at hannen er sammen med hunnen på våren, men han deltar ikke i ungepass om sommeren. Da stikker han og slår seg sammen med andre hanner. Utpå høsten kommer han tilbake, gjenforenes med hunnen eller finner seg en ny partner. 

Stokkanda er ganske vanlig. Hunnen er brunspraglet, det er også hannen, men hannen har en hvit halsring og et grønnglinsende hode. De kan bli ganske gamle. En ringmerket stokkand ble hele 29 år.

De lager reiret sitt på bakken, godt skjult i nærheten av vann. Rugetiden er ca fire uker, de får mellom ni og tretten unger, og ungene er flyvedyktige allerede etter et par måneder.

Vi forlater endene og går over demningen slik at vi kommer på den andre siden av vannet. Det et nylig hogd her, men stien er ryddet. Utsikten mot vannet er vakker.

Snart kommer vi til strekningen det ikke er hogd. Her der koselig, synes jeg. Det er flere fine steder for en rast eller overnatting langs vannet. 

Må si der er litt vanskelig å gå forbi all soppen som er langs stien. Steinsopp og matrisker. Men i dag er jeg altså ikke på sopptur! 

Vi kommer til en ny demning og er da plutselig ved Mellomdammen. Her kommer vi til en liten hytte som har en flott beliggenhet ved vannet. Hadde den vært til salgs, kunne jeg godt tenke meg den. Her ligger alt til rette for morgenbad eller badstue med bad i etterkant. 

Vi nærmer oss Solbergsetra. Den ligger i enden av Mellomdammen, i nærheten av den delen av vannet som kalles Kulpen. 

Det er idyllisk på denne plassen, masse gress på vollen. Det er bare sauene som mangler. 

Fra Solbergsetra går det en vei som ender opp i veien som går fra Årbogen via Solbergvann og bort til Vrangen. Det er litt kjedelig å gå på denne veien, synes jeg. 

Men etter en stund kommer vi til et skilt som viser at vi skal ta av mot høyre. Vi gå da mot Nerdammen igjen. 

Her er vi kommet tilbake til Mellomdammen , og da er det ikke langt til Nerdammen. 

Vi forlater Nerdammen for denne gang og går nedover bakkene til bilen. En fin ettermiddagstur- men det ble kveld før vi kom hjem. 

26.08.19

Det er mandag kveld, klokka er kvart på åtte, og jeg bestemmer meg for å gå en liten tur. Tar med kniv og en pose i rumpetaska i tilfelle jeg finner noe sopp. Like etter at jeg har begynt å gå, møter jeg en nabo som har vært på Knabben. Hun spør om jeg skal til Knabben eller kanskje Nerdammen, men jeg svarer at jeg skal bare gå en liten tur og se etter steinsopp. 

Det var altså tanken. Jeg går opp i lysløypa, og snart bestemmer jeg meg for å være like sprek som henne. Jeg vil gå til Nerdammen, eller i retning Nerdammen i alle fall.

Jeg kommer til parkeringsplassen i Nerdamsveien, og så begynner stigningen. Jeg går oppover og oppover, det er temmelig bratt. Snart er jeg på parkeringsplass nummer 2. Jeg bestemmer meg for ta tiden derfra og opp til vannet. Brukte denne strekningen som trening i fjor, men husker ikke persen min fra den gangen. 

Jeg fortsetter oppover og oppover. Etter hvert passerer jeg en mann som plukker kanadagullris langs veien. Jeg begynne å plukke litt, jeg også, men det mister jeg tid på, og tenker jeg får ta litt på veien nedover igjen. Det begynner å bli litt mørkt, og jeg vurderer å snu, men du vet, å gi seg når man nesten er fremme, er ikke helt min stil. 

Etter 31 minutter fra siste parkeringsplass er jeg oppe ved Nerdammen. Vet jeg gikk fortere på det beste i fjor, men nå har jeg jo et utgangspunkt for senere turer. Tenk om jeg kunne være så flink at jeg tok denne turen en gang i uka. Det hadde vært bra, det! 

Ved vannet stopper jeg litt og tar noen bilder. Det er jo bare så vakkert!

Endene kommer helt bort til meg, men jeg har dessverre ikke noe mat til dem. Har ikke tatt med meg vann til meg selv en gang! 

Det er blitt ganske mørkt nå, og jeg må derfor gå nedover igjen omtrent med en gang. Tar noen bilder til mens det fortsatt er relativt lyst. 

Men det er langt igjen før jeg er hjemme. Jeg synes det er spennende å kjøre bil i skogen når det et mørkt. Da er det mulighet for å se dyr. Jeg er ikke fullt så tøff nå der jeg går i mørket helt alene….To biler passerer meg, ikke har jeg refleks heller.

Å plukke er gullris er ikke aktuelt – nå vil jeg bare hjem. 

Det blir mørkere og mørkere, og heretter må jeg ha hodelykt når jeg går ut så sent som det jeg gjorde i dag.

Endelig kommer jeg til sivilisasjonen med de første gatelysene. 

Etter ti minutter er jeg hjemme igjen. 

Det ble en lang tur, 9 km, og jeg var borte en tIme og tre kvarter. Nå sitter jeg på terrassen og nyter den fine augustkvelden. Ha en fin kveld! 

TV 25.08.19

Det er blitt noen soppturer siden turen i juli. Det har vært et variert vær med sol og regn, og det er bra for soppen! 

I dag legger vi turen til kjente kantarellsteder. Kantarellene kommer igjen år etter år på de samme stedene. Lykken er derfor å finne et nytt kantarellsted, og det gjorde vi sist helg. Spesielt morsomt var det at jeg da gikk sammen med en venninne som ikke er vant med soppturer. Tror hun syntes det var veldig morsomt med så mye sopp på ett sted.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Tenker jeg er heldig som har har vokst opp med soppturer. Sier til søsteren min mens vi går og plukker at moren vår ga oss den beste gaven av alle: nemlig interessen for sopp. Tror at man blir mye tryggere på sopp om man har plukket dem fra man var barn enn om man skulle starte som voksen. Ser jo selv at jeg er helt trygg på dem jeg alltid har plukket, er litt mer utrygg på for eksempel kremler som jeg ble kjent med i voksen alder.

Tilbake til kantarellene. De er lett å kjenne igjen, og de vokser alltid flere sammen. De smaker godt, og det er aldri mark i dem. En perfekt matsopp, altså! 

Sleipsopp er også lett å lære. Den er slimete oppå, og også under. Jeg tar alltid av det som er slimete / sleipt før jeg legger den i kurven. Jeg må holde den adskilt fra annen sopp, i alle fall fra kantarellene. Legges de ved siden av hverandre, blir kantarellene svarte. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, vet bare at det skjer.

Ovenfor ser du et par flotte eksemplarer av sleipsopp. Det letteste kjennetegnet er at den er sitronfarget nederst på stilken. 

Piggsoppene er også lette å lære da de har pigger under hatten. De lyse piggsoppene er spiselige; blekgul piggsopp og gul piggsopp. Jeg finner dessverre ikke noen piggsopper i dag, men for et et par uker siden var jeg på Geilo men med mine kollegaer. En av dem fant masser av piggsopp, og jeg låner bildet av henne får å vise hvordan den ser ut. 

En av favorittsoopene mine er steinsopp, og i dag finne vi maser av dem. Steinsoppen vokser fort, og plutselig er den for gammel. I dag kommer vi til rett tid, og mange steinsopp havner i kuven. Synes de er flotte der de står i gresset eller på skogbunn fylt av barnåler. 

Dessverre er det ofte mark i steinsoppen, og mye av den blir derfor kastet etter at jeg er kommet hjem. Jeg sjekker stilken i skogen, men det er ikke slik at jeg alltid sjekker hattene. De kan se helt fine ut, men når jeg snitter dem, er det ofte mark å finne. Vel, jeg ser ikke marken, men jeg ser hullene som de lager, og  jeg vet at det er eller har vært mark der. Jeg skjærer alltid bort alt som jeg ser har vært i kontakt med mark. 

Den siste soppen jeg finner i dag, er matriske. Matriskene finner jeg gjerne der det er litt fuktig, og de er veldig lett å kjenne igjen. De kan ha ulike farger på hatten, alt fra grønt via beigebrunt til oransj, men snitter du litt i skivene under, siver det frem gulrotfarget saft. Det er et sikkert kjennetegn. 

Dessverre er disse soppene svært utsatt for mark, og jeg deler dem alltid i to for å sjekke dem før jeg legger dem i kurven. 

Nå er det søndag ettermiddag, jeg kan se tilbake på en aktiv hyttehelg, og det beste av alt er at vi har bestemt oss for å reise hjem i morgen tidlig. Vi sitter nå i sola, skal snart grille, og jeg skal steke sopp som tilbehør til middagen. Det meste av soppen skal fryses ned og kan tas opp igjen som tilbehør til middager utover vinteren.

Livet er herlig!

24.08.19

10 personer møter klokken 10.00 til dugnad ved Vesle Stølevann. Jeg er en av dem, og da jeg ser hva vi skal lage, er jeg glad for at det er snekkerkyndige folk blant oss! Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal lage en sykkelbro, men sammen med mine dugnadskamerater skal nok dette gå bra. 

Vi er tre damer og resten menn. Utstyrt med treningsklokke og GPS setter vi i gang, og etter fire timer kan vi konstatere at vi har gått 6 km og rundt 13000 skritt! Strekningen vi har gått, er fra parkeringsplassen og bort til myra, så tilbake igjen, så en gang til og enda en gang, og slik fortsetter det til vi har båret alle materialene som skulle til. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Det er Hytteeierforeningen som sammen med Skrim Hytteservice arrangerer dugnaden. Flott at man kan samarbeide om slike tiltak! Jeg tenker at dugnad er bra- man stiller opp og hjelper hverandre. Man blir kjent med nye mennesker, og etter at man er ferdig, blir man veldig stolt! Jeg er i alle fall veldig stolt over hva vi fikk gjort på fire timer i dag, og broa vil stå der i mange, mange år. Hver gang jeg går på den vil jeg tenkte at jeg har vært med å lage den. 

Det ble veldig bra! 

Håper alle som leser dette stiller opp neste gang det inviteres til dugnad! Det er sosialt og man gjør noe i fellesskap. Det vi har laget i dag, vil glede oss selv og mange andre i lang tid fremover.