25.09.21
Jeg våkner til en solfylt morgen, står opp tidlig, brygger en kopp kaffe og nyter stillheten.
Snart står Trond opp, vi spiser frokost, koser oss med en bok før vi gjør oss klar for dagens tur. Vannflasker, kokekaffe, kaffekjele, gassbluss, grillpølser, lomper, ketchup, sennep, grillpinner, kopper, sjokolade og sitteunderlag. Dessuten kniv, en liten sag og stormlighter.
Det er seks grader, det blåser, og vi har på ullundertøy under vindtett yttertøy. Fjellstøvler også. De er kjekke når vi går på ujevnt underlag, og de har god gripeevne når vi går på fjell.
Vi skal først gå til Ivarsbu, og jeg tar et bilde av den nye demningen. Den er veldig fin, synes jeg.
Vi følger veien som går langs vannet. Den er idyllisk, som alltid!
Etter vel en kilometer kommer vi til Ivarsbu. Vannet er ekstra blått om høsten, det er himmelen også. Alle farger er så klare og intense. Lurer på hvorfor det er slik?
Vi går videre mot Svarttjern. Doktor Eriksen som en gang eide det vi kalte Eriksenhyttene, nå Ivarsbu, laget en sti fra hyttene til Svarttjern. Han fjernet vegetasjonen slik at vi den dag i dag, mange år etterpå, kan gå på fjell. Det er rene autostradaen! Han laget også myrbroer av stein. Disse er i dag supplert med myrbroer av tre.
Jeg må alltid innom hytta ved Svarttjern.Er litt usikker på om det er en innredet hytte eller bare et båthus. Vel, vakkert er det her uansett. På forsommeren prydes vannet av gule nøkkeroser, men i dag er det bare de grønne bladene som dekorerer vannet.
Sola får vannet til å glitre, men dette er ikke lett å fange med kameraet.
Vi går litt langs vannet før vi legger kursen mot den blåmerkede sommerløypa igjen. Vi kommer til krysset, og tar stien som tar oss i retning Stølesetra.
Ganske snart kommer vi til vardene. Er skikkelig fascinert av disse, tenker det er mange barn og voksne som har bidratt her. Stein på stein, og stein på stein enda en gang. Og enda flere ganger. Det er som om disse små vardene ønsker oss velkommen til stien til Stølesetra.
Hjemme pleier jeg å gå opp til Knabben. Det er et turmål for mange, det er en bratt stigning opp dit, og etter rundt 25 minutter er jeg oppe. På ulike steder langs stien har jeg laget oppmuntringer både til meg selv og til andre. Tenker vardene fungerer på samme måte.
Stølesetra ligger vakkert ved Stølekilen. Tenker på dem som holder til her, det er ganske langt å frakte det man skal ha med seg. Man kan selvsagt ta mye på scooter på vinteren, men allikevel….
Uansett, det er en vakker plass og sikkert verdt alt slitet når man først er kommer frem!
Målet for dagens tur er Store Kongstjern. Strekningen mellom Stølesetra og Store Kongstjern er nesten som en berg og dalbane- vi går oppover, og nedover, vi går oppover igjen og enda en gang nedover, og kanskje enda en gang til.
Vi kommer til Storsteinysmyr, og da er det ikke så langt igjen.
Myrene er så vakre om høsten, synes jeg.
Vi begynner nå å sanke ved. Alltid smart å sanke ved før vi kommer til rasteplassen. Venter vi, er det lite ved å finne. Den lille sagen vi alltid har med på tur, kommer godt med. Med den kan vi sage over litt tykkere stokker, og det må til dersom i skal grille pølser!
Vi kan selvsagt koke kaffe på bål også, men vi foretrekker å koke kaffe på gassbluss. Det tar ikke lang tid, og det beste av alt- vi trenger ikke ta en sotete kaffekjele med hjem!
Det blåser, men det er ikke vanskelig å få fyr på bålet. Selve bålet er skjermet av steiner, det er andre som har laget en fin bålplass her- til glede for alle dem som kommer etterpå.
Mens vi venter på pølseglør, sitter vi bare og nyter stillheten. En hund bjeffer av og til, ellers hører vi ikke annet enn knitring fra bålet og lyden av bølgene som slår mot land.
Etter pølse og lompe er det godt med en kopp kaffe eller to, og så litt sjokolade, da.
Akkurat det smaker veldig godt på tur!
Vi slukker bålet, passer på at vi bruker nok vann slik at det ikke blusser opp igjen.
Så starter vi på hjemveien.
Vi vil nå gå om Fantefjell. Det går opp og ned også denne veien, og vi kommer til flere steder der det burde være godt med kantarell. Men vi er ikke på sopptur nå, det har også vært altfor tørt den siste tiden. Dessuten har jeg aldri funnet noe her, heller.
Men det vi ser, er et tre som en gang eller to er blitt utsatt for en tung vinter med påfølgende toppbrekk. Dette har resultert i litt av et kunstverk!
Vi begynner å bli litt slitne nå, men jeg har alltid en trøst når jeg kommer til slike bakker som den siste opp til Fantefjell: Det hadde vært verre med ski på beina!
Fantefjell er det høyeste punktet på dagens tur. Det er dessverre en del trær som står I veien slik at utsikten ikke er som den kunne ha vært. Men vi ser jo Skrimfjella, og vi kan fortelle en kvinnelig turgåer hvilken av toppene som er Styggemann. Hun skal dit denne etttermiddagen, og jeg håper hun rekker hjem igjen før det blir mørkt.
På Fantefjell drikker vi opp resten av vannet- hadde vært fint ned en flaske til! Men det har vi ikke, så vi må derfor bare glede oss til mer drikke når vi kommer tilbake til hytta. En kald øl blir godt!
Vi kommer ned til Krokvann, og snart er vi inne på stien vi gikk tidligere i dag. Ved Ivarsbu må jeg selvsagt ta et bilde til, og også langs vannet på vei mot hytta.
På hytta smaker det fantastisk med en kald øl, vi har vært ute i fem timer og har tilbakelagt litt over tretten kilometer i det flotte høstværet.
Nå kan vi sitte og nyte utsikten mot det flotte turterrenget vi har her på Skrim.
