09.08.21
Jeg våkner tidlig, står opp og lager en kopp kaffe på rommet. Snart er det tid for frokost, bufféen venter på oss med alt sitt utvalg av fristende retter. På hotell starter jeg alltid med egg og bacon, og avslutter med ost og kanskje en croissant. Nydelig!
Etter frokost går vi opp på rommet og skifter til turtøy.
Turen går til Oddane Sand der Trond tilbrakte sine somre fra han var en liten gutt til han var atten. Vi tilbrakte også noen ferier der da våre gutter var små. Familien til Trond hadde en campingvogn der, en Sprite, med et rødt og blått fortelt.
I dag hadde den vært en antikvitet, ja også en kuriositet. Det er ikke mange fortelt å se her nå. Det er de såkalte spikerteltene som gjelder. Egentlig er det små hytter som kobles til vognene. Og vognene- det er stort sett svære flotte vogner med alt du ønsker av comfort.
Oddane Sand er en fantastisk fin campingplass, du kan bo i telt, campingvogn, bobil eller i hytte her. Plassen ligger fint til i naturskjønne omgivelser, og stranden er langgrunn og flott.
I dag er det tomt i nesten alle vognene, og det er ingen på stranden. Slik er det en mandag etter at fellesferien er slutt. Så ønsker du deg fred og ro, er dette tiden for å dra til kysten!
Vi forlater campingplassen og tar inn på kyststien som tar oss til Mølen.
Vi går først gjennom et fuktig område, det hadde kanskje vært smart å velge det tørrere alternativet. Men det er veldig frodig her, og landskapet er prydet av utallige blomster i gult, hvitt, rosa, lilla og blått. Jeg plukker med meg en liten bukett som representerer noe av det jeg finner langs stien.
Det er interessant å observere hvordan plantene tilpasser seg livet ved kysten. Eineren brer seg utover svaberget, det er som om vinden hokder den nede. Går vi litt innover, reiser den seg og snart vokser den slik vi er vant til å se den i skogen.
Vi kommer til Mølen, og dette er en strand dekket av rullestein. Noen mener det er den største rullesteinsstranda i Norge. Her er det mange gravrøyser, 230 i tallet, men ikke alle er like lett å få øye på.
Det kan være fristende å ta med seg stein herfra, men det er ikke lov, ikke fra gravrøysene, og ikke fra stranda.
Men vi skal videre. Vi har tenkt oss til Helgeroa, har ikke gått kyststien her tidligere.
Stien tar oss etter hvert innom Omlidstranda camping, nok en flott campingplass med plass til nesten 800 vogner. Vi går forbi en minigolfbane, og den må jeg bare ta et bilde av. Rene parken! Har aldr sett noe lignende!
Omlidstanda ligger ved sjøen. Det er flere strender her, dog ikke så flotte som den på Oddane Sand. Campingvognene er spredt over et større område, fordelt på flere kohorter for å bruke et moderne uttrykk i vår koronatid. Det virker derfor ikke som om vognene står så tett. Må si at også denne ser ut til å være en trivelig og veldig fin campingplass!
Vi er nå blitt sultne, og finner en plass nede ved sjøen der vi tar en rast. Vi koker kaffe, og koser oss med medbrakte baguetter kjøpt i Stavern. Sender en varm tanke til Jensens Conditori.
Det er ikke langt igjen til Helgeroa nå, bare noen hundre meter. Også i Helgeroa er man rause med blomster- flotte oppsatser og blomsterbed i alle farger preger dette koselige stedet. Det samme gjør de koselige byggene nede ved sjøen – i tillegg til alle de hvite hyttene som omkranser stedet.
Vi ser også et minnesmerke, og må bort for å se hva dette dreier seg om. Slaget ved Nesjar, har ikke en gang hørt om det før, jeg! Dette var et slag mellom Olav Haraldsson og allierte norske stormenn som var under ledelse av jarlen Svein Håkonsson.
Slaget fant sted i 1016. Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, gikk seirende ut av slaget. Man kan lese om dette i Snorres kongesaga og i andre sagaer. Sagaene forteller at Olav fikk reist et stort kors inne på land etter slaget og at stedet fikk navnet Heilagroda. Omskrevet til dagens norsk kan dette være Helgeroa.
Seieren i dette slaget medførte at de andre jarlene i landet valgte å sverge ed til Olav, og han ble den andre kongen- etter Harald Hårfagre – som klarte å samle hele landet.
Nå er det bare å starte på hjemveien. Vi kan gå bilveien, men vi synes det er kjedelig å traske langs en asfaltert vei, så vi tar samme vei tilbake. Kystistien går langs sjøen, men også litt mer inne i landet, langs kornåkre og også et kort stykke langs en bilvei. Den går gjennom frodige, vakre løvskoger, og flere steder kan vi ta avstikkere ned til sjøen.
Det gjør vi på hjemveien. Vi tar turen ned til Saltstein. Vi har en svigerdatter som er en lidenskapelig surfer, og da må vi jo ta turen ned dit.
Farvannet utenfor Saltstein er regnet som et av landets beste når det gjelder å surfe på bølger. Dette på grunn av undervannsstrømmene som kommer fra Nordsjøen via Skagerak. Man har vært redd for at surfingen skulle være til skade for fuglelivet, og først i 2019 ble surfing godkjent hele året.
Det er vilt og vakkert her nede. Svabergene er blankskurte, og de er stedvis dekket av en vakker gul lav som lyser opp alt det grå. Bølgene slår mot klippene, og inn kommer de oransje brennmanetene. Ikke fristende å bade blant dem, men jeg hadde ikke turt å bade her uansett på grunn av kombinasjonen store, kraftige bølger og klipper.
Nå er det ikke lenge før vi er tilbake på Oddane Sand, og vi velger det tørre stialternativet denne gangen. Stien tar oss gjennom vakker løvskog tilbake til bilen som står parkert utenfor campingplassen.
Men det er en ting vi bare må gjøre før vi drar tilbake til Stavern, og det er å dra innom ufoen. Vi husker denne spesielle hytta fra den gangen vi campet her på slutten av åttitallet.
Vi har minner om en ufolignende hytte som plutselig dukket opp midt inne i en løvskog.
Google hjelper oss å finne veien, og hytta ligger ikke lenger midt inne i skogen, men i skogkanten.
Men hytta ser likedan ut, det er uteområdet som er endret. En sjekk på Google forteller at eierne av hytta, etter en innvendig oppgradering, ønsket en oppgradering også av uteområdet. Dette var svært uryddig med tette busker som stengte for utsikten mot havet. Eierne ønsket å få ryddet området, samt få en fin uteplass.
Eventyrlig oppussing med Halvor Bakke i spissen, sørger for et vakkert og unikt uteområde for denne spesielle hytta.
Den rette betegnelsen er futurohuset, og det ble tegnet av den finske arkitekten Matti Suuronen på 1960-tallet. i Norge finnes bare dette eksemplaret, og hytta ble satt opp på syttitallet.
Etter gjensynet med hytta tar vi raskeste veien tilbake til Stavern. Det er nå blitt sen ettermiddag, og vi bestiller bord til dagens middag. Fortsettelse følger.
