11.09.21
Det er lørdag, vi sover litt lenge siden vi var oppe sent i går kveld. Sommerkvelder i september må jo nytes!
I dag våkner vi til tåke, det er meldt litt regn, men det er hele tyve grader. Vi pakker sekken, tar med et ekstra skift i tilfelle regn. Vi tenker vi ikke trenger ta med mat, men legger allikevel en kjekspakke, litt sjokolade og noen druer i sekken. Kaffe og saft også.
Vi går lysløypa i retning Drammen, og tar av der det er skiltet Marivann.
Vi følger stien et stykke, men tar så til høyre og går rett oppover i retning Ulverudbakk.
Her går det oppover og oppover, og det tar ikke lang tid før svetten siler.
Vi kunne ha holdt oss til den opprinnelige stien, den som går opp til skytebanen. Vi ville da ha fått en lettere oppstigning til Ulverudbakk, men vi velger altså snarveien.
Kartet viser hvor vi kom opp- se det grønne merket.
På Ulverudbakk går vi bort til kransen – må alltid stikke innom den. Det er fint med en oppmuntring! «Nå var du veldig flink!»
Vi tar stien som går opp bak kransen, kommer raskt inn på den blåmerkede stien. Når denne deler seg, tar vi til høyre, og går i retning Marivann.
Det er veldig lett å gå her, store deler av stien er på berg, nesten som å gå på en gate!
Men det går oppover, da, og oppover, og enda mer oppover. Er glad jeg har husket svettebånd i dag slik at jeg slipper svette i øynene.
Innimellom dukker det opp fargeklatter som skiller seg ut. Grønt, rødt og gult.
Det meste av røsslyngen er blitt brun nå, men plutselig dukker det opp en lilla tur rett ved stien.
Jeg husker fra tidligere turer at vi nærmer oss Glabakk når vi kommer til steinrøysa, og endelig kommer vi til denne. Da er det ikke langt igjen til Glabakk!
Men hvorfor synes jeg det er så fint å komme til Glabakk?
Jo, for da blir jeg så glad! Da er vi nemlig ferdig med de verste oppoverbakkene- så langt, i alle fall!
Når vi har kommet hit, kan vi bare nyte strekningen innover mot blåstikrysset der vi tar av mot Gravningen.
Det er svært tørt i skogen nå, faren for skogbrann er der, og det er lite gunstige forhold for dem som liker å plukke sopp. Jeg er jo en av dem, og heldigvis fikk jeg plukket veldig mye kantarell og steinsopp i juli og første del av august.
Nå er det omtrent ikke noe, verken av kantarell eller steinsopp, men det er en del fåresopp, og kremler er det mye av. Kremler er en meget god matsopp, det er flere slag av dem, men ikke alle er spiselige. Jeg er ikke 100 % sikker på dem, og lar dem som regel bare stå. De finnes i de fleste fager, og de er vakre der de står blant lyng og mose.
Som alltid gjør vi en liten stopp ved Gravningen. Heldige er de som har hytte rett ved vannet her!
Vi forlater Gravningen og går i retning bilveien og parkeringsplassen via Damhaugen.
Artig med det gamle skiltet!
Her kunne vi ha tatt en sti ned igjen, men vi skal videre. Vi krysser parkeringsplassen og tar nok en en autostrada, denne gang i retning Flatdammen.
Dammen er blitt mye mindre i løpet av sommeren. Ikke rart siden det ikke har vært noe regn. Men vakker er den uansett!
Det kan være vanskelig å krysse her, men i dag er det ikke noe problem.
Vi skal nå gå videre til Hoggsfjell, men vi tar en liten drikkepause først. Et par kjeks også!
Etter en liten rast starter vi på oppstigningen til Hoggsfjell. Vi går ikke langt før vi kommer til en svær stein. Den skrår utover mot stien og danner et tak. Hvis det skulle ha kommet regn, kunne vi fint ha søkt ly her.
Jeg vet at det er noe som heter Jonashytta her oppe, og det kan være dette stedet.
Det går oppover også her, men veien til toppen tilbakelegges på kort tid.
Stien opp er ikke merket av på de kartene vi har, og det synes jeg er dumt. Dette er jo en kjempefin måte å komme seg opp til Hoggsfjell på!
Må ta med en liten fargeklatt på veien opp.
Vi kommer til et stikryss, går vi til høyre, kommer vi opp på Tretjernsåsen, og tar vi til venstre, kommer vi til utsiktspunktet på Hoggsfjell. Vi skal dit, og nå er det bare å nyte stien bortover mot utsikten.
Langs stien er det et fantastisk tre. Rene skulpturen!
Det tar ikke lang tid før vi er ved utsiktspunktet. Dessverre er det fortsatt tåke, og det er ikke mye vi ser i dag. Men vi kan tenke oss at det vil være helt fantastisk å komme hit opp på en vakker høstdag.
Nå er det tid for å ta en rast. Vi angrer litt på at vi ikke laget matpakker, men kjeks, sjokolade og kaffe smaker veldig godt, det også. Vi har sluppet regn så langt, men allikevel er vi klissvåte. Det er nesten så jeg kan vri opp toppen min.
Da er det deilig å ha et skift i sekken. Nydelig å sette seg ned med tørt tøy!
Drt er faktisk første gang vi er akkurat her, og vi har hørt at det er veldig bratt ned til den blåmerkede stien som vil ta oss ned til Aslakkane. Vi ser at det er bratt, men det det er ikke en lang strekning, og det tar ikke langt til før vi er nede. Også her er det tørt, det er ikke noe vann som renner nedover i små fossefall på fjellet denne dagen.
Men på Aslakkane er det fint uansett!
Fortsatt finner jeg rester av bålet Mari og jeg lagde i januar.
På vei ned mot Knabben krysser vi to små bekker, og det første bekkeløpet er helt tørrlagt.
Vi går i et lett terreng nå, og ned mot Knabben går vi på en sti omgitt av vakre høstfarger.
Jeg avslutter denne bloggposten med nok et bilde tatt på Knabben.
Vi kan se tilbake på en fin tur, noe krevende, tror nok at jeg kanskje blir litt støl i morgen!
Vi gikk litt i overkant av 11 km og brukte tre timer og 45 minutter.
Fint uansett vær, men vi tar gjerne en ny tur til Hoggsfjell en dag uten tåke!
