Nok en uke er tilbakelagt, og vi er inne i februar. Jeg var redd for at jeg ikke skulle nå målet mitt denne uken siden jeg har vært bortreist i helgen.
Jeg tenkte derfor at jeg fikk gjøre en god Knabben-innsats i starten av uka. Det gjorde jeg også med totalt syv turer på de tre første dagene.
Det ble åtte turer totalt denne uka. Nå har jeg gjennomført 33 av 210 turer, og ligger derfor godt an. Fornøyd med det!
Så var det ukas mål, da, minst 15 000 skritt om dagen.
Det gikk veldig bra de fire første dagene. Fredag la jeg inn en god morgentur før vi satte kursen mot Odalen. Det ble litt gåing i Oslo underveis, og med litt gåing i Kongsvinger og senere i Odalen klarte jeg å nå målet.
Lørdag tok jeg en god morgentur i Odalen, og vi gikk også en tur alle sammen. Ikke noe problem med å oppnå 15 000.
I dag tok jeg den samme morgenturen, men det ble ikke noen tur, og i firetiden startet vi på hjemreisen.
Vi var hjemme igjen halv syv, og jeg hadde bare 11 400 skritt. Da var det bare å gå ut, da, hvilket jeg også gjorde.
Det ble en fin kveldstur, heldig jeg som har så fint nærmiljø!
Jeg trives veldig godt med målene mine. Hadde jeg ikke hatt dem, ville jeg ikke ha vært på langt nær så aktiv. Jeg ville for eksempel ikke ha gått ut igjen i kveld- deg er helt sikkert!
Målene er altså oppnådd denne uken, og jeg har også gjennomført to styrketreninger.
Nydelig vintervær! Rundt 10 minus og strålende sol! Vi er i Odalen i helgen, på besøk hos Kristins (vår svigerdatter) foreldre. Dagens tur går ned til Storsjøen.
På vei ned til sjøen oppdager jeg flere vinterskatter. De er der, hele tiden, de venter bare på at du skal oppdage dem!
Hele sjøen er islagt og innbyr til pilking og skøytegåing, for ikke å snakke om vandring slik vi gjør.
Men det er vel flere skatter her?
Jeg finner nok en skatt, helt nede i strandkanten. En snøfnuggskatt!
På isen ligger enda en skatt, og den roper: -Hei, se meg!
Men den aller største skatten ligger oppi her, vårt yngste barnebarn, nydelige lille Matheo.
Vi går litt langs sjøen før vi setter kursen tilbake til huset i Slåstadbråten.
Her er våre tre skatter nesten kommet hjem! Jeg er så takknemlig, både for de vinterlige skattene i naturen og for de menneskelige skattene i livet mitt.
God morgen! Tenk, om et par tre måneder kan jeg gå ut på min morgentur uten å ta på ullundertøy, lange bukser, votter, hals, pannebånd og brodder. Kun et par tights og en singlet!
Men når det er sagt, må jeg si at det er vakkert ute i naturen nå!
Jeg går opp i skogen, det er så lyst at jeg klarer meg uten lykt. Ingen har gått før meg i dag, kun noen rådyrspor i snøen.
Den våte nysnøen legger seg på grenene, og trærne får et helt annet utseende.
Jeg kommer opp i lysløypa, og følger denne videre. Det er helt stille, hører kun suset fra bilene nede i dalen.
Det er utfordrende for løvtrærne å holde på den tunge snøen.
Med det gir fine fotomotiver, da!
Kunne gjerne ha tatt en lang tur, men det blir ikke lange turen på meg denne morgenen. Jeg skal hjem og spise frokost, og så må jeg gå ut igjen klokka halv ti. Da er det tid for styrketrening!
Jeg følger derfor lysløypa til jeg kommer til bilveien, og tar så den raskeste veien hjem igjen.
Da er det søndag igjen, og status skal gjøres opp for uken som er gått.
Vi har hatt en uke med uvær men også dager med pent vær. Det kom en del snø midt i uken, men vi har hatt relativt høye temperaturer, og noe av snøen er smeltet igjen. Det er glatt, og brodder type kjetting og piggsko er et must.
Dette målet er nådd, jeg har et snitt på 19 498 skritt.
Jeg har gått tur hver dag, minst to ganger.
Jeg har også som mål å gå 210 turer til Knabben i løpet av året.
Det ble 9 turer denne uken, og totalt er jeg nå oppe i 25 turer. Det er jeg godt fornøyd med.
Ett bilde fra hver tur. 🤗
Førstkommende uke skal jeg bort i helgen. En del av fredagen og søndagen går til reise, og det kan bli vanskelig å nå skrittmålet mitt. Jeg kan jo ikke legge opp til turer når jeg er på besøk hos andre…. Well, time will show!
Nedenfra er helgens utfordring fra Margrethe. Jeg har dette temaet i tankene når jeg går min daglige tur til Knabben.
Turen til Knabben er krevende, det er 1,4 km oppover, det! Rundt 300 høydemeter.
Her har jeg gått ca 1 km og ser opp mot toppen. Sett nedenfra ser det ut som om det er veldig langt til toppen herfra, men jeg føler jeg er omtrent oppe når jeg er kommet hit!
Det er torsdag i slutten av januar, og tid for en av våre nyere tradisjoner. Et vennepar av oss reiser til Spania i starten av februar, og de blir der til starten av mai. Dette skjer hvert år, og vi har begynt å ta en avskjed med dem ved å spise ute i slutten av januar. Vi er tre par som derfor møtes denne dagen.
Hvor tror du vi møtes? Jo, vi møtes til et tapasmåltid på Anchas Bodega i Drammen. Der har de et stort utvalg av svært velsmakende tapas. Vi nyter følgende:
pimientos de padro – spanske grønne paprika med salt patatas bravas – spanske poteter panert fetaost med rødløksmarmelade gambas – scampi med hvitløk og chili hjemmelagde kjøttboller med tomatsaus indrefilét med trøffelsmør dadler surret i bacon brød med aioli
Solskinn! Skal si vi er heldig med dagens turvær! Liv Unni, Lisbeth og jeg skal i dag gå til Kobberdokk. Turen går i labbeløyper og bittelitt på skogsbilvei som på bildet nedenfor. Labbeløypene er kjempefine, de er hardtråkket, og det er ikke is i dem. Perfekte for oss som liker å gå på beina!
Turen starter i et lett terreng, og praten går lett. Sekkene er tunge, slik blir det når damene skal på vintertur. Da skal vi lage bål, og vedkubber, de er tunge! Vi har også med oss ekstra klær, et tørt skift til overkroppen må vi ha. I tillegg kommer mat og drikke.
Men vi kan ikke bare gå og gå uten å se oss omkring. Vi krysser en bekk, og der ser vi de vakreste isformasjoner og rennende vann. Nesten så vi får en vårfornemmelse av det klukkende vannet.
Vender vi blikket oppover, ser vi en blå himmel og sola som gir farge til skyene. Det er bare januar, men allikevel kjenner vi sola varme. Herlig!
Koselige skilt underveis, skilt som viser vei.
Turen startet altså i et lett terreng, men etter å ha gått en halvtimes tid, starter vi på stigningen opp til Kobberdokk. Vi kan vel ikke si at dette er helt lett terreng. Mer dekkende er det å kalle det krevende. Det går nemlig oppover, oppover og enda mer oppover! Pulsen stiger i takt med høydemeterne, men vi tar oss en pust i bakken her og der.
Plutselig er vi oppe. Øvre Eiker ligger under oss, og i horisonten ser vi Jonsknuten. Tåka ligger over dalen, og under den en dis som setter ditt preg på utsikten. Ikke helt ideelt, altså, men det kan jo endre seg.
Jeg må selvsagt ta et nærbilde av en liten furu. En furu prydet med de vakreste iskrystaller.
Tar med ett furubilde til, jeg!
Vi slår oss ned på en fin leirplass på ett av utsiktspunktene, og Liv Unni er båleksperten. Et bål lages i rekordfart, og snart brenner det godt. Tørr bjørkeved er tingen!
Her er det benker å sitte på, og jammen så er det ikke ved her også! Vi har jo tatt med egen ved, men det ligger bjørkeved og tennbriketter her. Så hyggelig! Sender varme tanker til den eller dem som har tenkt på andre ved å legge igjen ved til dem som kommer etter. Vi bidrar litt positivt, vi også, ved å legge veden i en bærepose slik at den skal holde seg tørr.
Sola skinner,
og skinner.
Men så kommer enda mer tåke. Den kommer plutselig og tar fra oss all utsikt.
Men bålet lever godt uten utsikt, og vi får grillet pølsene våre. Lisbeth har laget en kjempegod mangosalat som vi har som tilbehør i lompe og pølsebrød,
En herlig gourmetmåltid!
Tåka forsvinner snart, og landskapet under oss trer frem igjen. Samtidig kommer også mørket, litt etter litt.
Vi varmer oss ved bålet og nyter flammene. Blir aldri lei av å se på flammer!
Lisbeth er en dyktig fotograf, og fikser en selfie av oss. Tittel: Turdamer ved bål i solnedgang.
Vi tar noen siste bilder før vi går hjemover.
Himmelen inntar en dypere farge, i oransje.
Jeg zoomer litt, og får et nærbilde av Jonsknuten omgitt av tåke.
Et siste bilde fra Kobberdokk før vi begynner hjemturen.
Vi går en litt annen i vei hjem igjen, og nå er det godt å ha gode hodelykter.
Det blir mørkere og mørkere, det er veldig bratt nedover, men det går helt fint. Solide kjettingbrodder er et must – staver er heller ikke så dumt!
Vi kommer oss trygt tilbake til parkeringsplassen ved Årbogen. Vi møtte ikke en eneste elg i skogen, heller ikke noen bjørn eller ulv. Men vi skal vel innrømme at ingen av oss hadde likt å ta denne turen alene – i mørket.
Tusen takk til Liv Unni og Lisbeth for en kjempefin tur!
Kan anbefale denne turen, både sommer og vinter. Vi brukte omtrent en time opp til Kobberdokk, og litt mer enn en time hjem igjen.
Vi har hatt en uke med en del tåke men også mye pent vær. De siste dagene har det vært varmegrader, og mye snø har smeltet, spesielt i høyden.
Hvordan har det så godt med målene mine?
Minst 15 000 skritt om dagen Dette målet har jeg klart også denne uken. På min minst aktive dag gikk jeg 16 245 skritt, på en mest aktive 27 014 skritt.
210 turer til Knabben i løpet av året Denne uken har jeg gått 7 turer, og er derfor godt i gang med turene mine. Totalt har jeg nå gått 16 turer.
Det er blitt to økter med styrketrening også så nå er jeg godt fornøyd med egen innsats.
Har du satt deg noen mål? Du kan jo starte med å sette deg et mål for en dag eller en uke. Sett deg et mål du har gode muligheter for å klare samtidig som det skal kreve en ekstra innsats fra deg å nå målet. Du skal ha noe å strekke deg etter. Og du- husk at du konkurrerer kun med deg selv! Lykke til!
På tirsdag kjøpte jeg en bukett tulipaner, og de holdt seg fine helt til i går. Da hadde de fått veldig lange stilker, og var ikke lenger så fine i vasen.
Det jeg alltid gjør når tulipanene kommer til dette stadiet, er å skjære 10-15 cm av stilkene og sette dem i nytt vann. Da får jeg på en måte en helt ny bukett som holder ennå noen dager. Denne gangen hentet jeg også litt furu i skogen som jeg satte i vasen sammen med dem.
Det er nå seks dager siden jeg kjøpte disse tulipanene, og de vil kunne glede meg ennå noen dager. Kanskje du også vil prøve dette?
