Solskinn!
Skal si vi er heldig med dagens turvær! Liv Unni, Lisbeth og jeg skal i dag gå til Kobberdokk. Turen går i labbeløyper og bittelitt på skogsbilvei som på bildet nedenfor.
Labbeløypene er kjempefine, de er hardtråkket, og det er ikke is i dem. Perfekte for oss som liker å gå på beina!

Turen starter i et lett terreng, og praten går lett. Sekkene er tunge, slik blir det når damene skal på vintertur. Da skal vi lage bål, og vedkubber, de er tunge!
Vi har også med oss ekstra klær, et tørt skift til overkroppen må vi ha. I tillegg kommer mat og drikke.

Men vi kan ikke bare gå og gå uten å se oss omkring.
Vi krysser en bekk, og der ser vi de vakreste isformasjoner og rennende vann. Nesten så vi får en vårfornemmelse av det klukkende vannet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Vender vi blikket oppover, ser vi en blå himmel og sola som gir farge til skyene.
Det er bare januar, men allikevel kjenner vi sola varme. Herlig!

Koselige skilt underveis, skilt som viser vei.

Turen startet altså i et lett terreng, men etter å ha gått en halvtimes tid, starter vi på stigningen opp til Kobberdokk. Vi kan vel ikke si at dette er helt lett terreng. Mer dekkende er det å kalle det krevende. Det går nemlig oppover, oppover og enda mer oppover! Pulsen stiger i takt med høydemeterne, men vi tar oss en pust i bakken her og der.

Plutselig er vi oppe. Øvre Eiker ligger under oss, og i horisonten ser vi Jonsknuten.
Tåka ligger over dalen, og under den en dis som setter ditt preg på utsikten. Ikke helt ideelt, altså, men det kan jo endre seg.

Jeg må selvsagt ta et nærbilde av en liten furu.
En furu prydet med de vakreste iskrystaller.

Tar med ett furubilde til, jeg!

Vi slår oss ned på en fin leirplass på ett av utsiktspunktene, og Liv Unni er båleksperten. Et bål lages i rekordfart, og snart brenner det godt. Tørr bjørkeved er tingen!

Her er det benker å sitte på, og jammen så er det ikke ved her også! Vi har jo tatt med egen ved, men det ligger bjørkeved og tennbriketter her. Så hyggelig! Sender varme tanker til den eller dem som har tenkt på andre ved å legge igjen ved til dem som kommer etter. Vi bidrar litt positivt, vi også, ved å legge veden i en bærepose slik at den skal holde seg tørr.

Sola skinner,

og skinner.

Men så kommer enda mer tåke. Den kommer plutselig og tar fra oss all utsikt.

Men bålet lever godt uten utsikt, og vi får grillet pølsene våre. Lisbeth har laget en kjempegod mangosalat som vi har som tilbehør i lompe og pølsebrød,

En herlig gourmetmåltid!

Tåka forsvinner snart, og landskapet under oss trer frem igjen. Samtidig kommer også mørket, litt etter litt.

Vi varmer oss ved bålet og nyter flammene. Blir aldri lei av å se på flammer!

Lisbeth er en dyktig fotograf, og fikser en selfie av oss.
Tittel: Turdamer ved bål i solnedgang.

Vi tar noen siste bilder før vi går hjemover.

Himmelen inntar en dypere farge, i oransje.

Jeg zoomer litt, og får et nærbilde av Jonsknuten omgitt av tåke.

Et siste bilde fra Kobberdokk før vi begynner hjemturen.

Vi går en litt annen i vei hjem igjen, og nå er det godt å ha gode hodelykter.

Det blir mørkere og mørkere, det er veldig bratt nedover, men det går helt fint. Solide kjettingbrodder er et must – staver er heller ikke så dumt!

Vi kommer oss trygt tilbake til parkeringsplassen ved Årbogen. Vi møtte ikke en eneste elg i skogen, heller ikke noen bjørn eller ulv. Men vi skal vel innrømme at ingen av oss hadde likt å ta denne turen alene – i mørket.

Tusen takk til Liv Unni og Lisbeth for en kjempefin tur!

Kan anbefale denne turen, både sommer og vinter. Vi brukte omtrent en time opp til Kobberdokk, og litt mer enn en time hjem igjen.