Husker hvordan hverdagen var da ungene våre var i barneskolealder Det var å skynde seg hjem fra jobb, kanskje kjøpte vi noe enkelt å spise før vi hentet ungene på SFO eller senere hos en kompis.
Så var det å spise noe som gikk fort å tilberede, før det var på med treningstøy eller fotballdrakt. Det var trening eller kamp, ofte hver dag fra mandag til fredag. I helgen var det ofte kamp eller cup. Mannen min var trener for fotballlaget til vår eldste, samt involvert også i forhold til den yngste. Jeg var alltid med, som støttespiller. Fotball i sommerhalvåret, bandy om vinteren.
Etter trening eller kamp var det lekser, og når ungene var i seng, var det vår egen arbeidsdag dagen etter som skulle forberedes. Slik var livet.
Nå er det vår eldste sønn og svigerdatter som opplever dette. To unger, på snart syv og ti, begge spiller fotball. Pappaen jobber i Oslo, rekker akkurat å komme hjem før de må dra av gårde. Mammaen er eiendomsmegler og har ofte visninger på ettermiddagene.
De lever i en hektisk hverdag, og da er det koselig å overraske dem. Som i dag da jeg har laget lapskaus. Jeg ringer min svigerdatter og spør om de vil spise middag hos oss.
Svaret er ja, og jeg kan høre at hun er glad. Men først er det fotballkamper, og de vil ikke være her før en gang mellom syv og halv åtte. Sen middag, men det gjør ikke noe.
Det er så koselig å komme med slike overraskelser. Skulle bare ønske jeg gjorde dette oftere!
I dag er det en uke siden sykkelulykken, og jeg merker stor bedring. Ansiktet er nesten som normalt igjen, blåveisene er på retur, både i ansiktet, på låret og i magen. Hendene mine fikk jo også hard medfart. Skrubbsår på håndbaken, skrubbsår på fingre og inni den ene håndflaten. Noe litt dypere kutt også. Jeg kunne bare drømme om å bruke hendene til strikking, og det var ikke helt greit i og med at det er blitt mye stillesitting og inneliv denne uken. Men nå er også hendene nesten helt fine igjen. Det er fortsatt sårskorper, men hendene er ikke lenger stive slik de var i starten
Jeg holder på med sokker til en venninne av meg, og nå er jeg altså i gang igjen. Nydelig!
Nok en gang er jeg glad for at det gikk så bra som det gjorde! ❤️
Dramatiske skyer gir en flott solnedgang. Det er ofte slik. Er det ikke skyer, vil solnedgangen bli helt annerledes, egentlig litt kjedelig. Men det kan endre seg, skyene kan forsvinne!
Det kan jo sola også, gjemme seg bak tykke lag av skyer.
Skyer kommer og går denne ettermiddagen, det blir litt kjølig, og vi tenner bålpanna relativt tidlig.
Bålpanna har vi foran hytta, og vi ser ikke solnedgangen når vi sitter der. Men vi vet den kommer, og snart tar vi en tur bak hytta.
For et syn! For en solnedgang! Vi burde nesten gå ned til vannet, der ville den være enda vakrere, men vi gjør ikke det nå.
Sola speiles i vinduene.
Må ta enda et bilde!
Bålpanna varmer godt denne kvelden.
Lyktene rundt bålpanna tennes.
Månen kommer frem, det er fullmåne i morgen.
Stjernene kommer de også, en etter en dukker de opp. Vi går inn etter hvert, og jeg tenker å gå ut igjen for å ta bilde av stjernehimmelen. Men dessverre, måneskinnet er for sterkt til at stjernehimmelen er i sin fulle prakt. Et stjernebilde for vente til senere.
Nå har vi hatt noen dager med regn, og det burde gjøre godt for soppen. På den annen side er vi jo allerede inne i september, men noe kantarell burde vi jo fortsatt finne.
Jeg ser at folk på Vestlandet plukker mengder med steinsopp. Skulle gjerne ha vært der! Har funnet bare fem steinsopp i år, og heldigvis var de fine, uten mark.
Solveig, søsteren min, og jeg legger i vei innover i skogen. Vi går et sted der vi fant masse av kantareller i fjor, mens dag er fangsten veldig beskjeden. Kun noen få kantareller, en fåresopp og et par piggsopper finner veien til kurven min.
Helgens utfordring fra Margrethe er gjenbruksblomsterpotte. Litt av en utfordring! Jeg ser jo at folk setter blomster i gamle sykkelkurver og i bildekk, men noe slikt er det ikke her på hytta. Så hva kan jeg finne på da?
Nå fikk jeg en idé! Jeg har noen steiner som vi har tatt vare på. Det er steiner Leon og Tilia fant da vi gikk tur en gang, og de fant også en rar bjørkestamme. Det kan jeg bruke! Jeg danderer steinene og bjørkestammen, og går inn og henter en av plantene jeg har på bordet.
Det er ikke noe fint vær denne ettermiddagen, det regner, og det gjør godt for soppen! Det har regnet de siste dagene, og jeg håper steinsoppen popper opp- det vil vi eventuelt erfare i morgen. Da blir det sopptur!
Det første jeg gjør etter at jeg har ryddet på plass mat og satt på kjøleskapet, er å fylle fuglematerne.
Vi bruker mye penger på fugle- og ekornmat, men vi får så mye igjen! Snart vi spettmeisen, granmeisen, dompapen, bokfinken og kjøttmeisen komme tilbake, og det vil også ekornene våre gjøre!
Ekornene har forsøkt å komme til denne fuglemateren, men her har de måttet gi opp. Her er det mest spettmeiser, kjøttmeiser og nøtteskriker som forsyner seg.
Plutselig kommer sola! Den trenger gjennom skylaget. Det varer ikke så lenge, men i morgen er det varslet bedre vær!
Vi koser oss ute med en øl og en akevitt. Mens vi sitter her, ser vi at spettmeisen allerede har funnet ut at fuglemateren er full igjen!
Resten av kvelden blir tilbrakt inne, i den delen av hytta der TV en er. Satser på en bålpannekveld i morgen!
Begynner å få nok av valgsendinger…. men gleder meg til valgnatta. Det blir spennende!
Jeg må si jeg gruer meg litt til det som skal skje nå- undersøkelse av nesa på sykehuset. Gruer meg som regel til ting jeg ikke har kontroll på, ting jeg ikke har opplevd før.
Hva vil skje på sykehuset? Hvor smertefullt vil det bli? Hva gjør legen hvis nesa er brukket? Spjelker den???
Dette blir nok siste turen til dette sykehuset. Nytt sykehus er nesten helt ferdig, innflytting senere denne måneden, mener jeg.
Litt før klokka elleve er jeg på plass i tolvte etasje, avdelingen for øre, nese og hals. Må vente rundt femten minutter, og hun som henter meg, beklager at jeg måtte vente. Det gir et godt førsteinntrykk!
Det er to personer der inne, en kvinne og en mann, og det er mannen som skal undersøke meg. Er skikkelig spent nå. Han spør meg om hva som som har skjedd, og jeg forteller om sykkelturen. Han sier så at det ser ut som om nesa er brukket. Det sa se også i ambulansen og på legevakta, men de kunne ikke være helt sikre på grunn av sår og hevelser.
Hva tror du? Dette er bildet jeg tok i dag før jeg dro til sykehuset. Hvis du tenker at jeg ser fæl ut, kan jeg fortelle deg at jeg har vært mye verre. I tillegg har jeg skammer og sår på hendene, blåmerker på nesten hele høyre lår, under magen, og under haka. Skrubbsår på albuer og ved det ene kneet.
Men jeg har jo vært så utrolig heldig!
Tilbake til sykehuset. Legen og sykepleieren er svært dyktige, og har en beroligende virkning på meg. Legen forteller at dette ikke vil være noen behagelig undersøkelse, men at jeg vil få bedøvelse som vil gjøre undersøkelsen mindre smertefull.
Han sjekker hele ansiktet mitt, synes det er rart at det ikke ble tatt røntgen av ansiktet den første dagen. Så begynner undersøkelsen av nesa…
Han klemmer på utsiden, på begge sider. Ubehagelig, men ikke vondt. Han skal så bedøve nesa innvendig, fører et instrument langt opp i nesa. Fortsatt ubehagelig, men ikke vondt. Allikevel klarer jeg ikke slappe av, er redd for at det skal gjøre vondt, jeg!
Jeg blir heiet på av sykepleieren, det hjelper jo litt at hun synes jeg er kjempetøff! Nå kommer resten av bedøvelsen, jeg ser en sprøyte, og gruer meg enda mer. Legen forteller at jeg vil kjenne noen stikk, men at han skal være så forsiktig som mulig. Jeg tror det er fem sprøytestikk totalt, på den ene siden av nesa. Ubehagelig, men ikke vondt det, heller.
Så føres noen lange instrument inni nesa mi igjen, og det trykkes og bendes. Dette gjør vondt, men ikke så ille som jeg hadde fryktet. Og så, så er jeg ferdig undersøkt!
Legen konkluderer med at det mest sannsynlig ikke er noe brudd allikevel, og jeg er glad for at det er over! Han råder meg til å smøre sårene med hvit vaselin flere ganger om dagen. Dette for at sårene skal gro bedre og arrene skal bli mindre synlige.
Jeg tenker nok en gang at jeg har vært svært heldig og at vi skal være glade for at vi har så godt helsevesen i Norge. Jeg har bare positive opplevelser, både fra ambulanse, legevakt og sykehus!
Har også vært i kontakt med forsikringsselskapet, det er jo blitt en del utgifter så langt. Sykkelen skal undersøkes, tror at det bare er småskader der, og på mandag skal jeg til optiker. Det blir den største utgiften!
Varmelampen er fin den, men den gir også mye lys som tar vekk noe av den spesielle stemningen.
Jeg tenner lykter og lysglass. Ett lys her –
Noen lys der-
Og enda flere her.
Jeg tenner også lykta jeg kjøpte på Kreta for snart ti år siden.
Andre lys tennes av deg selv.
Det bli mørkere og mørkere, og jeg får følelsen av å være omsluttet av den mykeste fløyel. Jeg pakkes inn i den nydelige høstkvelden. Nyter det!
Utsikten er fantastisk-
på alle kanter.
Månen er nå kommet over åskammen, og den kan følges utover kvelden.
Lyspærene med solceller tennes hver kveld. De ble finere og finere, jo mørkere det blir.
Jeg tenker jeg er svært heldig som kan nyte slike kvelder hjemme og bålpannekveldene på hytta. På hytta har vi også en fantastisk stjernehimmel, det har vi ikke her da det er for mye lys i omgivelsene.
Vi har så gode naboer, vi! Sist uke kjøpte vi ny bil, og en av våre naboer, Vidar, så denne stå i garasjen. Han ringte og gratulerte oss om kvelden. Koselig! Han hadde også sett at det ikke var noen lader på plass og sa at vi bare kunne lade hos ham til vi fikk vår egen. Så raust og så hyggelig!
I ettermiddag fant jeg denne utenfor døren. Det var en annen nabo, Elin, som ville ønske meg god bedring. Jeg blir så glad for sånt, jeg!
Det er så godt å ha gode naboer og naboer vi kan stole på. For eksempel har Anita vannet blomster hos meg i sommer, og nøkkelen var ligger fast hos henne og Vidar. Jeg vanner også hos henne.
