Kuldegrader i natt, rundt fem midt på dagen, og vi er klare for dagens tur. Det blåser friskt, og vi velger å legge turen til hyttefeltet. Kaffe og kanelboller i kiosken lokker i det fjerne!

Rundt hytta er alle bladene blåst vekk fra trærne, og jeg ser noe av det samme har skjedd også langs Vesle Stølevann. Men noen holder stand. Lønnebladene sitter fortsatt på sine tynne kvister, og de lyser opp der vi går langs vannet. Nydelig!

Det er vått nå, i myrer og på fjellgrunn, men med fjellstøvler kommer man seg frem overalt- uten å gli eller bli våt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dulpenatten ligger foran oss, sola ønsker oss velkommen!

Svarttjern ligger så fint der nede, med Skrimfjella i bakgrunnen.
Hver sommer pleier vi å ta en kveldstur rundt Svarttjern og Taraldtjern, med fiskestanga i hånda, men denne sommeren er det ikke blitt noe av. Men neste sommer…!

Oppe på Dulpenatten er det en svær stein, godt over to meter høy. Ganske så bred også!
Den har et kjempefint mønster på den ene siden.

Et mønster dannet av lav. Dekorativt!

Fint med varder langs stien! Trond legger på enda en liten stein.

Når vi kommer til Digerhaugmyra, går vi inn på bilveien og følger den nedover. Kjedelig, tenker du?

Neida, ikke hvis du bruker øynene. Langs veien er den grønneste mose,

og den fineste lav. Lav som gir en fantastisk fin dekor til fjellgrunnen.

Er det noe som heter rustlav, tro?

Snart kommer vi til Stulstjern. Vakkert!

Vi går oppover veien, og minnene strømmer på. Gode minner! Innerst i Nordveien ligger det er rød hytte- jeg tar ikke med bilde av den. Kan jo ikke ta bilde av andres hytter uten samtykke!
Denne hytta var for lenge siden eid av Astrid og Sverre Syvertsen. Hver sommer kom de innom oss på gården, og vi fikk is. Båtis og kroneis. Skikkelig stas!
Vi ble også bedt med på båttur om sommeren, i Tønsbergs skjærgård, der sønnene var mannskap. For en opplevelse for oss landkrabber fra Komnes! Vi hadde før dette aldri sett verken krabber eller maneter, hadde jo ikke vært ved sjøen før.

Men noe av det beste av alt, var å besøke Syvertsens på hytta. Ja, vi brukte jo ikke fornavn den gangen. Og vet du, fru Syvertsen laget de beste vafler du kan tenke deg! På hytta! Skal si dette smakte!

Vafler ja, tankene går videre til en annen hytte. Til Berit Solbakkens hytte. Dessverre er det ikke lenger hun som har denne hytta, men tankene går også til henne. Etter en laaaang skitur til Presteseter var det bare helt herlig å komme til Berit. Her var det nystekte vafler, pølser og lompe. Men det er vaflene jeg husker best. Nydelige vafler. Savner dette.

Men nå er det kaffe og kanelboller eller kanskje vafler som venter oss i kiosken. Gleder oss!

Det er nesten så vi kan kjenne lukten allerede!

I kiosken er det mye man kan kjøpe. Har to små kernamikkhøner jeg kjøpte der i påsken et par år  tilbake. Men idag skal vi altså nyte kaffe og kanelboller. Vi har gått 7,5 kilometer, så dette skal smake!
Stor er skuffelsen når vi hører at det ikke er noen igjen. Vi blir tilbudt sjokolade eller formkaker som et alternativ, men det er ikke det samme. Vafler har de heller ikke. For en nedtur!

Men bålpanna er der, og der nyter vi en kopp kaffe og en pakke medbrakt kvikklunsj. Der sitter også en storfamilie med små barn, barn som var lovet en kanelbolle når de kom til kiosken…

Jeg skjønner det er vanskelig å beregne hvor mye det går av kanelboller, har ikke noe problemer med å skjønne det, men kanskje det hadde vært smart å ha vafler som et alternativ? Folk kunne jo steke sine egne vafler hvis det var vanskelig for en person å betjene kiosken og å steke vafler samtidig.

Vi går hjemover igjen, og ved Stulstjern speiles sola så fint i vannet.

Sola skinner også så fint på veien mot Digerhaugmyra.
(Irriterende med disse blå flekkene som sniker seg inn på bildene tatt i motlys!)

Vi tar Amalies aveny tilbake til Vesle Stølevann.

Vakkert!Digger denne furua.

Tilbake ved mitt kjære Vesle Stølevann.

Ikke særlig fristende å hoppe uti i dag. Men tenk om det hadde vært en badstue her? Da kunne jeg ha tatt et bad her, uansett vind, vær og temperatur!

På vei opp til bytta kommer jeg til denne fine fargeklatten. Må jo bare ta et bilde!

I skrivende stund er sola gått ned. Takker for en fin dag og ønsker dere alle en fin lørdagskveld!