Vi har så gode naboer, vi! Sist uke kjøpte vi ny bil, og en av våre naboer, Vidar, så denne stå i garasjen. Han ringte og gratulerte oss om kvelden. Koselig! Han hadde også sett at det ikke var noen lader på plass og sa at vi bare kunne lade hos ham til vi fikk vår egen. Så raust og så hyggelig!
I ettermiddag fant jeg denne utenfor døren. Det var en annen nabo, Elin, som ville ønske meg god bedring. Jeg blir så glad for sånt, jeg!
Det er så godt å ha gode naboer og naboer vi kan stole på. For eksempel har Anita vannet blomster hos meg i sommer, og nøkkelen var ligger fast hos henne og Vidar. Jeg vanner også hos henne.
Det er tirsdag, og det er tid for sykkeltur! En langtur er planen- vi skal sykle Eikeren rundt. Det er en tur på åtte – ni mil med Solbergelva som utgangspunkt.
Hjelm og sykkelvelt, og jeg er klar! Akkurat hjelmen skal jeg være veldig glad for at jeg har å på denne dagen….
Fra Solbergelva er vi to, Lisbeth og meg. Turen går til Hokksund der Liv Unni er på plass, og så sykler vi i retning Eikeren.
Langs veien er det solsikker, mengder av solsikker. Jeg har allerede tatt med meg to buketter fra Eiker der fire bønder har sådd solsikker langs veien. Man forsyner seg selv, og betaler på Vipps. Inntektene går til Kirkens bymisjon i Kongsberg. Et positivt tiltak og til glede for mange!
Den siste tiden har jeg sett gamle melkeramper stå langs veien. Koselige minner fra min barndom! Her er det både melkespann og solsikker!
Første stopp er på Fossesholm, en flott, gammel herregård.
Hovedbygningen er imponerende, her er et lite utsnitt av den.
Her en port som tar deg inn i og ut av tunet.
Dette bygget pryder tunet.
Noen av uthusene.
Bilde tatt fra tunet.
Den nye, gamle hagen ble innviet denne sommeren.
Det er en gjenskapt 1700-tallshage. Hagen er fortsatt under utvikling, og her er det både prydplanter og grønnsaker. Hagen dyrkes organisk ved bruk av 1700-tallets dyrkingsmetoder.
Gresskar.
Ulike typer kål
Løk og persillerot?
Artisjokk
Ringblomster i vakre, varme farger
Vi forlater Fossesholm og sykler ned til Eikeren. Det er alltid så fint å komme hit, synes jeg. Spesielt vakkert er det når vannet er blikk stille, men slik er det ikke i dag.
Her ligger alt til rette for bading og et måltid i det grønne.
Veldig fint med denne plakaten dersom ulykken skulle være ute!
Her har vi Eikeren på den ene siden og Fiskumvannet på den andre. Like etter tar vi av til Hakavik. Jeg har kjørt her en gang, bare for å se hvordan det var der, men vi vet at bilveien stopper ved kraftverket, Derfra skal det være mulig å sykle til Eidsfoss, og det er det vi skal gjøre i dag.
Det er i starten en asfaltert vei, og vi sykler langs vannet, En behagelig etappe. I veikanten står sommerblomstene, de minner oss om at det er litt sommer fortsatt selv om vi har startet på den første høstmåneden.
Men det som først og fremst fanger våre øyne denne dagen, er alle epletrærne. De står der, i lange, rette rader, og avstanden er den samme mellom hvert tre! Her her det ikke tilfeldighetene som rår!
Det bugner av epler, store røde epler.
Fristende epler! Bare se, ikke røre. Det er det vi gjør også.
Selv eplene som ligger på bakken, lar vi ligge.
Vi sykler videre langs vannet.
Snart har vi igjen masser av epler på den ene eller begge sider av veien. Tankene går til vinranker syd i Europa. Vindruer der, epler her.
Masser av epler.
Snart er vi ved kraftverket i Hakavik. Hakavik er et av de eldste kraftverkene klandret som fortsatt er i drift. Det ble satt i drift i 1922. Her kommer vann i rør fra innsjøen Øksne, og kraftverket gir strøm blant annet til Asker og Skolleborg ved Kongsberg.
Vi har hittil hatt en veldig fin tur. Snart skal det hele endre seg for meg, men det vet jeg ikke ennå…
Ved Hakavik slutter altså veien, og ingen av oss har vært lenger enn dette tidligere. Et lite skilt viser oss at det herfra er sykkelvei til Eidsfoss.
Det stater så bra. En koselig vei i skogen. Stor idyll!
Det fortsetter også ganske så bra, en stund til i alle fall…
Vi er veldig overrasket når vi ser hvor mange oppoverbakker det er her! Vi trodde vi skulle sykle langs vannet hele tiden, men slik er det ikke. Ikke noen sak med elsykler, sier du kanskje. Det er sant at det ville ha vært mye tyngre med en vanlig sykkel, men jeg skal si vi merker oppoverbakkene vi også. Fin trening, da!
Etter å ha syklet vel fire mil totalt, kommer endelig nedoverbakkene ned mot Eidsfoss. På Eidsfoss kro venter et nydelig måltid, vi gleder oss allerede. En god lunsj skal vi ha!
Vi er nå kommet på en bilvei, en grusvei. Stedvis er et mye søle i veibanen, men det går bra. Men så, så kommer –
et hull i veien! Jeg kjører rett opp i hullet, sykkelen bråstopper og bli slengt til siden. Jeg farer fremover og lander med anisktet i grusen. Det betyr slutten for min sykkeltur!
I ambulansen blir jeg tatt godt hånd om, og en sjekk viser at det kun er ansiktet, hendene og albuene det er gått ut over. Heldigvis er alle tenner på plass. Trond kommer, tusen takk til Liv Unni og Lisbeth som tar seg av alle telefonoppringninger. Akkurat der og da husker jeg ikke en gang koden til mobilen min. Ikke fungerer ansiktgjenkjenningen heller. Ikke så veldig overraskende, kanskje!
Trond og jeg kjører til legevakta for videre behandling. Liv Unni og Lisbeth sykler videre, ganske så rystet, det var nok en skremmende opplevelse for dem også. Sender varme tanker til dem for god og varm omsorg både der og da – og i etterkant.
På legevakta blir alle sårene renset, hender blir stripset og bandasjert, og den oppskrubbede nesa gjør de ikke noe med – annet enn å rense sårene, da, og å fjerne størknet blod inne inne i nesa. Den er mest sannsynlig brukket, og dette skal sjekkes på sykehuset på fredag når hevelsene er gått ned.
Dette bildet er tatt etter at jeg kom hjem fra legevakta.
I dag har jeg vært hos optiker og fått linser. Skal tilbake på mandag for synsundersøkelse og kjøp av nye briller. Jeg er blitt ganske så blå i ansiktet, og verre blir det nok, tenker jeg. Men du hvor heldig jeg har vært! Dette kunne ha gått så mye verre. Takken min går til alle som hjalp meg- på ulykkesstedet og på legevakta.
Må si helt til slutt si at jeg ikke skjønner hvorfor noen bruker penger på botox i leppene- en sykkelruter fikser det samme! Helt gratis, og dersom man skulle angre, er man etter noe dager akkurat desimaler før!😂
Endelig litt regn Igjen! Er det OK å si det? Etter fire måneder med fantastisk vær er vi nå inne i en regnværsperiode. Det er godt, tenker jeg, men den trenger ikke bli lengre enn noen dager. Bøndene tresker i disse dager, og da må de ha fint vær. For oss andre er det jo også best med fint vær, men en liten rotbløyte nå hadde vært fint.
Denne rosen sto like ved stien da jeg gikk en tur i skogen for et par dager siden. Den var altså så vakker der den sto helt alene, omgitt av røde nyper. Den var nok litt sent ute, men fint for oss at ikke alle blomstrer på en gang, da!
September er rett rundt hjørnet, og med den kommer høsten. Bringebærbladene har kledd seg i sin høstdrakt, intens er den i fargen. Jeg ser også at løvtrærne har begynt å få et gyllent skjær.
September var før den beste tiden for oss som elsker å plukke sopp. I år var det juli som var den beste måneden! I august har det blitt mindre sopp da det har vært så tørt. Nå krysser jeg fingrene for at september får sin renessanse! Regnet vil gjøre sitt til at kantareller, smørsopper, piggsopper, sleipsopper og ikke minst steinsopper vil poppe opp. Det håper og tror jeg, i alle fall!
Jeg lar dette bildet være et symbol på det- det er lys i enden av tunnelen. Etter dager med regn kommer sopp…
Hobbysnekkere, er det et begrep? Det er i alle fall det vi er! Vi var veldig godt fornøyd da vi var ferdige med dusjen vår, og vi gikk med en gang i gang med å bygge en liten bod for lagring av hagemøbler vinterstid.
Det tar lang tid å bygge noe når vi skal grave for hånd. Tror vi brukte en dag bare å grave, så kommer en tur til Kongsberg for å handle, og etter to dager var steinblokkene på plass, vatret opp. Nok en dag gikk til å legge selve gulvet.
Vi så jo at dette ble en liten bod, men det var det som det var plass til akkurat her. Vi ønsket nemlig å beholde et tre som delvis skulle skjule boden.
Men så begynte jeg å tenke på byggemelding…. Vi skal egentlig sende en byggemelding før vi starter og så en etter at vi er ferdig. Tenkte at det var best å gjøre dette før vi fortsatte. Jeg hadde laget tegninger, jeg hadde lest reguleringsplanen, og vi dro så til Kongsberg, til rådhuset, på en drop in-samtale før vi gjorde noe mer.
Det var lurt! Eller dumt, vil noen kanskje si. Det er jo så mange planer! I min jobb på ledersamlinger ble jeg kjent med kommuneplaner, og de har en samfunnsdel og en arealdel. Dette var planene for Drammen, og planene for Kongsberg hadde jeg ikke lest… I den vedtatte planen fra 2022 står det at man ikke har lov å bygge noe som er mer enn seks meter fra hytta. Seks meter er ikke mye, og dette gjelder uansett tomtestørrelse. Vi har en tomt på to mål, og hadde egentlig sett for oss at vi med tiden skulle bygge et anneks et stykke fra hytta. Vel, denne gangen er det snakk om en liten bod på tre kvadratmeter!
Vi dro opp på hytta igjen, fant frem målebåndet, og kunne ganske raskt konstatere at boden vi hadde tenkt å bygge lå åtte- ni meter fra hytta….
Hva skulle vi gjøre med det? Rive opp alt igjen? Bruke plattingen som et dansegulv? Nei, vi bestemte oss for å beholde den, og lage en vedbinge der etter hvert.
Nå som vi allikevel ikke kunne bygge der vi hadde tenkt, sto vi også friere med hensyn til størrelse. Det blir derfor en bod som er dobbelt så stor!
Jeg laget nye tegninger, og vi sendte byggemelding til kommunen. Nå var vi klare til å starte på nytt! Så var det denne gravingen, da….ikke særlig fristende å starte opp igjen. En venn av oss har gravemaskin, og tilfeldighetene gjorde at han skulle opp hit for å grave hos broren min. Vi snakket med ham, kanskje han kunne hjelpe oss litt?
Dagen etter var han på plass, og i løpet av svært kort tid, var alt gress borte og mye masse fjernet. Så deilig!
Mens han dro av gårde for å hente pukk, tok Trond og jeg finpussen og la på duk.
Ikke lenger etter var han tilbake med sønnen sin, og gropen ble fylt med pukk.
Skal si det var en lettelse! Det sparte oss for flere dagers arbeid.
Nå har det gått en uke, og vi er på hytta igjen. Det er tid for å fortsette arbeidet. Vi har kjøpt med oss betongblokker, og er det bare å ta fatt på vatring og måling!
Hobbysnekkere som vi er, egentlig helt grønne på feltet, har vi bare målebånd og vater, ikke noe laser eller noe sånt, og dette tar tid!
Hver blokk skal ligge i vater, både på kryss og tvers, og alle blokkene skal vatres i forhold til hverandre. Avstanden mellom blokkene skal være riktig, og diagonalene skal være de samme. Litt av et pirkearbeid!
Alle blokkene er nå på plass, og i skrivende stund er vi på vei til Kongsberg for å kjøpe materialer. Dette blir spennende!
Må nevne en ting til slutt. Ikke alle syntes det var nødvendig å begynne på nytt. En av dem som har vært innom, sa at han ville ha fortsatt der vi slapp. Han sa følgende:
«Du er mer from enn den frommeste nonne, du! «
Men nå følger vi i alle fall reglene, og det er godt å vite, tenker jeg!
I går møtte jeg en padde på min skogstur. Jeg så at det var en padde på grunn av den knudrete overflaten. Jeg tok ikke på den, det sitter vel fortsatt i det jeg hørte som liten- Tar du på en padde, får du vorter på hendene. Men akkurat det er visst bare tull.
Frosker derimot, spesielt de små, tar jeg opp.
De er så fine å ha i hånda, og jeg lar dem krabbe oppover armen min. Jeg slipper dem alltid forsiktig ned på bakken igjen.
Hva er det egentlig som skiller en frosk fra en padde – bortsett fra den knudrete overflaten?
Det er mer knyttet til utseendet som skiller dem. Paddene har en bredere, flatere og tørrere kropp en frosken.
Videre beveger padden seg mest på land, mens frosken trives i vann og der det er fuktig.
Padden beveger seg ved å krype eller å gå mens frosken er langt mer aktiv der den hopper rundt omkring.
Både padden og frosken legger eggene sine i vann. Padden legger eggene i lange trådlignende snorer, mens frosken legger den i klynger eller klumper i et geleaktig stoff.
Det er mange ulike padder i verden, men i Norge har vi bare den som kalles nordpadde.
Av frosker har vi damfrosk, spissnutefrosk og buttsnutefrosk.
Jeg har ikke bilde av en stor frosk, har jo ikke lov til å bruke andres bilder heller, men du finner flere på nettet. Bilde eller ei- håper du har lært noe nytt om frosker og padder. Det har jeg! 🤗
Solveig og jeg går innover i skogen, på jakt etter skogens gull. Det er den tredje soppturen denne sommeren.
Det er ikke så ofte jeg kan gå i en skog som denne. Gress og mose danner et mykt, grønt teppe. Jeg får egentlig lyst til å legge meg ned på bakken og bare se opp på trærne og himmelen! Men da vil det bli lite sopp i kurven!
Vi går ikke langt før de første gule dukker opp. De vokser så fint nede i gresset og i mosen, rene og fine er de. En her og en der, eller større flater av gult i gresset. Det er kantareller i store mengder!
Dessverre er det ikke bare vi som ferdes her, kuer er det også mange av. De har vært her nylig, det ser vi på kurukene som ligger her, bløte og store. Kuene må selvsagt få lov til å være her, men de kunne gjerne sørge for at de ikke tråkker rett opp i kantarellene! Flere steder kommer vi til knust sopp, men siden det er så mye her, får vi bare godta det. 😂
Kantareller, det er altså skogens gull for oss.
Men i dag finner vi også litt piggsopp, og dette er den lyse varianten. Heldigvis er den markfri. Det er nemlig ofte mark i den, og da lar vi den bli igjen i skogen.
Kantareller og piggsopp har vi funnet på de to første soppturene også, men steinsopp har vi ikke sett så langt. Men jeg vet den er kommet andre steder, så håpet er der om å finne en eller to.
Plutselig bare står den der. Et prakteksemplar av en steinsopp. Akkurat passe stor, fast og fin, helt fri for mark. Supert! Det er mye god mat i en steinsopp som denne!
Jeg finner fem steinsopper i dag, og alle er fine.
På dagens tur møter vi også en brun liten krabat, ja så veldig liten er han ikke. Han har fire bein, og er knudrete på ryggen. Hva tror du det er?
Riktig- en padde!
Etter hvert møter vi også andre firbeinte skapninger. Disse er langt større, noen er hvite, noen brune og noen svarte – eller en blanding av disse fargene.
Nettop! Kuer! Jeg er oppvokst med kuer på nabogården, men jeg liker dem best på avstand.
Er ikke redd den, men vil helst ikke helt innpå en som denne…
Mange fine opplevelser på dagens tur altså, og tilbake på hytta skal soppen renses og gis et oppkok. Seksliterskjelen fylles opp i dag også!
Jeg har utrolig stor glede av å gå på sopptur. Koser meg skikkelig og gleder meg allerede til neste tur!
Deilig å være på hytta igjen! Denne sommeren har vi vært veldig mye på hytta, og været har vært helt supert! Det er den ettermiddag når jeg går ut på tur, og det er meldt fare for litt regn…
Men jeg kan jo ikke være inne bare fordi det kan begynne å regne!
Høsten nærmer seg, det ser jeg på denne geitramsen. Men den er skikkelig stilig da!
Jeg vil legge turen til Ivarsbu, og da kan jeg nyte denne vakre strekningen langs vannet. Så grønt, så idyllisk!
De fleste markblomstene har gjort sin jobb denne sommeren. Hjemme er det bare reinfann og kanadagullris som blomstrer, men her er det masser av blåklokker.
Artsorakelet forteller meg at dette er sløke. Uansett- en dekorativ plante!
Nok et lite høsttegn. Så fargerikt!
Det er nye demninger både ved Vesle og Store Stølevann, men heldigvis har de latt noe av den gamle demningen stå.
Store Stølevann. Bildet er tatt ved Ivarsbu.
Nå kan jeg altså gå samme vei tilbake, men jeg bestemmer meg for å forlenge turen ved å gå rundt vannet.
Må bare ta med et bilde til!
Det går en sti rundt vannet, den forlenger turen med minst en kilometer, da den følger alle vannets kriker og kroker.
Blomster i vannet! Gule nøkkeroser.
Mørke skyer, men fortsatt oppholdsvær!
En liten idyll. Det skal ikke mye til før jeg synes noe er idyllisk! 😀
Nå er det tid for å plukke en bukett av røsslyng!
Det er mange flotte leirplasser rundt vannet. Heldigvis ikke noe søppel å se!
En tue med bjørneskjegg. Fortsatt grønn, men snart vil den innta en oransje fargetone.
Etter å ha gått langs vannet en god stund nærmer jeg meg Finnerudvika. Her må jeg gå opp i høyden for så å gå ned igjen innerst i vika. Ikke så lite bratt og ulendt akkurat her, men det går greit, og snart er jeg nede ved vannet igjen!
Tror sannelig sola kommer, jeg!
Det gjør den, og den gir en flott kontrast mellom det lyse og det mørke.
Så nydelig! Hadde jeg sittet inne på grunn av det varslede regnet, hadde jeg ikke opplevd dette!
Tilbake på hytta har Trond allerede tent opp i bålpanna, og en koselig kveld venter oss.
Utedusjen vår er nå helt ferdig, og i dag skal den innvies. Vi har begynt å lage en utebod for oppbevaring av hagemøbler, og etter å ha holdt på med graving og vatring i flere timer, skal det nå bli helt herlig med en dusj. Blir jomfrudusjen, det!
Her står den, helt ferdig.
Knagger til å henge fra seg håndkle og badekåpe.
Trond har laget en benk der vi kan legge fra oss klær eller andre ting.
Sjampo og dusjsåpe er på plass.
Vi har kjøpt dusj på Hyttebutikken, og selve dusjen fester vi øverst i rammen. Den er koblet til en slange og en pumpe, og pumpen legges i en bøtte med vann. Det følger med en bryter som vi kan bruke når vi slår av og på vannet.
Jeg er den første til prøve dusjen, og det er bare helt nydelig å kjenne vannet komme ovenfra, renne ned i håret mitt og i ansiktet. Det er fortsatt vann igjen i bøtta når jeg har vasket og skylt håret, såpet inn og skylt hele kroppen Alt funker!
