God morgen!
Jeg tenker det er hyggeligere å si God morgen! Det ligger litt mer omtanke i det uttrykket, et ønske om at den andre skal få en god morgen.
Men hva er en god morgen?
Det er nok veldig individuelt.
En god morgen er for meg å komme meg ut, gjerne i syvtiden.
Det er å kjenne den friske luften, å nyte stillheten og å se sola som sniker seg inn mellom de rette trestammene som omkranser stien jeg går på.
En vakker kjole i ulike rødtoner.
En god morgen til deg fra meg!
Det er lørdag, og jeg har vært på hytta to dager allerede. Kom opp torsdag, og da bar det rett til skogs. Til kantarellsskogen. Det er nemlig kantareller overalt. Jeg ser først noen gule flotte sopper som ønsker meg velkommen. Like etterpå ser jeg noen ovenfor der jeg står, så nedenfor og til høyre for meg. Fantastisk! Tror aldri jeg har plukket så mye som det jeg har gjort dette året!
Mens jeg, jeg får naturopplevelsen i tillegg til soppen!
Skrim kan by på det meste, vi har plukket mange kilo molter tidligere i sommer, og nå er det tyttebær som står der, klare til å plukkes.
Skrim byr altså på sopp av ulike slag, blåbær, tyttebær og krekling dersom man ønsker det. Einerbær, er det også her, men de plukker jeg først når de er blitt blå. Da tørker jeg dem, og knuser dem med morter og bruker dem som krydder i viltretter.
Tror nok det er min generasjon som er best på å benytte det naturen gir oss av mat. De unge kjøper det meste i butikkene, men de går da glipp av spenningen og gleden over å finne kantarellene og en stor flott steinsopp uten mark – for ikke å snakke om en myr full av flotte molter.
Vi kommer til Krokvann, passerer Fiskelaus og snart er vi ved Øyangen. Jeg spør Trond om han kan gå ut på den furua som ligger ved vannet. Han er tøff, tar utfordringen. Jeg tenker det kan bli et flott fotomotiv.
Det er tid for lunch, vi slår oss ned ved leirplassen på odden, og snart er kaffe klar!
Tomatene henter jeg fra kjøkkenhagen min her på hytta. Jeg har masser av dem, på bare en plante, og jeg må ta med resten av de modne tomatene hjem. De grønne blir modne til neste gang vi kommer opp.
Jeg tar også med vårløk til salaten. Vårløkene mine er kjempestore dette året.
Så takk kjære natur, takk kjære Skrim, for alt du gir oss av mat og naturopplevelser! Vi er heldige som kan nyte dette!
Sommerens vær med masse sol i juni etterfulgt av mye regn i juli, har gitt veldige gode vekstvilkår for bær og sopp. Jeg har plukket så mye molter jeg bare kunne ønske – plukket en gang, sammen med søsteren min, hele fire liter på bare førti minutter!
Blåbær har jeg også plukket, men det er sopp jeg liker aller best å plukke. Har plukket masser av kantareller og piggsopp. Bare helt herlig!
I dag våkner jeg til fint augustvær. Jeg tar en liten morgenjogg før frokost. Det er aldri fristende å gå ut om morgenen, rundt klokka sju, mye mer fristende å bli liggende i senga….Men du verden hvor godt det er å komme inn igjen, rett inn i dusjen, og så nyte frokosten med en beste samvittighet.
De neste par – tre timene går til nyheter, sosiale medier og VG’s Ordstjerne.
Klokka halv tolv er jeg klar for dagens tur. Jeg bestemmer meg for å gå til Gamledammen og så ta videre turvalg når jeg kommer dit.
Først går jeg rundt to kilometer i lysløypa. Det er kjedelig, jeg liker best å gå på stier.
Det er lite sopp der jeg går, men det er en del blomster som gir farge til veikanten. Rødkløver, geitrams, ormehode, ryllik, reinfann, skjermsvæve og røsslyng.
Men etter hvert kommer jeg til stien som skal ta meg til Gamledammen. Det går bratt oppover, men i dag tar jeg det med ro. Jeg kan jo ikke gå så fort at jeg går forbi soppen! Dette er ikke primært en sopptur, men jeg har med kurv og kniv og tar med det jeg finner langs stien.
Jeg har milepæler ved stier jeg går ofte, det vil si stier med mye stigning. En av milepælene på dagens tur er denne skrenten. Når jeg er kommet hit, vet jeg at jeg er kommet et godt stykke på vei, og resten er ikke lenger så bratt.
Etter to kilometer med stigning, er jeg oppe ved Gamledammen. Jeg hadde her tenkt å slå meg ned ved sittegruppa ved vannet, men denne er opptatt denne dagen. Jeg velger derfor å sette meg ved gapahuken, og tar frem mat og drikke. Nydelig!
Jeg velger Kjøsterudsetra.
Det er veldig fint å gå her, det er en koselig sti mellom Gamledammen og KjøsterudsetrJeg finner en sopp her og en der – en kantarell, en smørsopp og en steinsopp. De fleste steinsoppene er forvokste, de er markspiste eller helt bløte, men i løpet av turen dukker det opp lekkerbiskener som den på bildet nedenfor.
Du blir kanskje ikke så overrasket over at jeg velger Goliaten. Det en en veldig koselig og fin sti også på denne strekningen, jeg har gått knapt seks kilometer, og kjenner meg ikke sliten. En tur om Goliaten vil bli bra!
Snart har jeg et tjern på min høyre side, og like før Goliaten er det også et lite tjern. Kan tenke meg det var veldig fint her da vannliljene sto i full blomst.
Like ved fiskeren ser jeg en liten steinskulptur i vannet. Den for tankene mine til Den lille Havfrue i København. Tenk at Goliaten også har fått sin!
Det tar ikke lang tid før jeg er nede ved Gravningen. Trond ringer og spør hvor jeg er, han er allerede kommet hjem fra jobb. Jeg begynner nå å merke at jeg har vært ute noen timer, det er nesten fristende å spørre om han kan hente meg, men nei, det gjør jeg ikke. Det ville ha vært et antiklimaks!
Jeg tar et bilde fra mitt favorittsted ved Gravningen, og starter på den siste strekningen ned til lysløypa.
Jeg er godt fornøyd med soppfangsten, det ble ganske mye også denne gangen. Kantareller, lys piggsopp, fåresopp, steinsopp, smørsopp og rødskrubb. Herlig!
Etter å ha vært på hytta i flere dager, er det deilig å være hjemme igjen. Været er fint, og vi bestemmer oss for å bruke ettermiddagen til turorientering. Formiddagen har vi brukt til å klargjøre halve terrassen for beising.
Det er Tretjernsåsen som står på programmet denne gangen. 13 poster, det ser ut som om det skal bli lett å finne dem.
Vi kjører til Nerdammen og første lille fotostopp er ved Flatdammen. Sist jeg var her, i juni, var det nesten ikke vann her, men nå er det mye vann, og naturen rundt speiler seg så flott i vannet.
En gang for mange år siden gikk Trond og jeg turorientering i Øvre Eiker. Vi kom over det kantarellstedet, men jeg hadde ikke noe å plukke i. Det skal ikke gjenta seg, og derfor har jeg nå med meg soppkurv og kniv også på turorientering.
Vi skal gå oppover til Tretjernsåsen, og er vi heldige, finner vi noe snadder i skogen på vei opp.
Det tar ikke lang tid før jeg ser den første steinsoppen, like ved stien.
Det er ikke steinsopp vi finner mest av i dag. Det er rødskrubben som dukker opp både her og der, små og mellomstore rødskrubber, faste og fine. Herlig!
Rødskrubb.
Snart er vi på toppen, og vi skal nå følge en sti vi ikke har gått tidligere. Det er det som er så fint med turorientering, vi går stier og kommer til steder der vi ikke ikke har vært før.
Postene finner vi lett, ikke langt fra stien, og snart kommer vi til et utsiktspunkt. Her inntar vi dagens lunsj. Alltid godt å spise ute, synes jeg.
Trond skuer utover, mot Drammen og Drammensfjorden.
Men vi må videre. Vi går nå i et lett terreng, langs kanten av åsen før vi etter hvert går innover.
Blåbærene er modne, det er flere steder masse fine bær, men vi plukker ikke dem i dag, kun de som havner i munnen. Men finner vi mer sopp nå som vi har kommet opp på åsen?
Må jo bare ta et bilde av den!
Snart kommer vi til kjente trakter, og vi ser tjernet der vi flere ganger har spist nista vår.
Nå har vi funnet ti poster, og post nummer 96 står for tur. De første ti har vært enkle å finne, og vi ser på kartet at post nummer 96 også skal være grei skuring. Men finner vi den? Nei, det gjør vi ikke. Vi går tilbake til tjernet, studerer kartet enda en gang, og gjør et nytt forsøk. Posten skal ligge på et høydepunkt.
Vi ender enda en gang på samme sted, ved det bittelille tjernet i enden av myra, og posten skal ligge til venstre for dette, og altså på et høydepunkt. Men det er ikke noe høydepunkt her, heller ikke noen post såvidt vi kan se.
Enda en gang går vi tilbake, denne gangen setter vi kompasskurs. Dette gjør vi selv om vi så absolutt mener å vite hvor posten er. Og denne gangen, på tredje forsøk, finner vi den, akkurat der vi mente den skulle være. Den er hengt opp på et tre, men den henger slik at vi ikke så den da vi gikk rett forbi, på den andre siden av treet. Og treet, det står på en liten tue, ikke særlig tydelig dette høydepunktet, tenker vi.
Men det er jo et høydepunkt å finne posten, da!
Vi ser på kartet at det er to tjern av en viss størrelse her oppe. Tidligere har vi kun sett tjernet der vi pleier å ta nista vår. Nå går vi til enden av vannet og finner stien som ganske så raskt tar oss til tjern nummer to.
Herfra går vi nedover mot Nerdammen. Vi krysser demningen som skiller Mellomdammen fra Nerdammen.
Vi kunne ha gått på den andre siden av Nerdammen, men vi velger denne siden da den er vår favoritt. Vi har mange gode minner herfra, vi passerer det vi kaller Leonsteinen, en kjempestor stein Leon liker å klatre på, like ved badeplassen vi er så glad i.
Men det blir ikke noe bading i dag. Vi finner de to siste postene, og jeg tar med nok et par bilder fra flotte dagens tur.
Turen ble på litt over 9 kilometer, men vi rotet altså en del ved post 96.
Sommerlykke
Gule, hvite, fiolette, blå
I en vase
Pynter opp og sprer glede
Sommerlykke
Tomater, salat, ruccola, urter,
bønner, vårløk pg poteter
Grønt og friskt
Sommerlykke
på fuglemateren
Denne gang en grønnsisik,
andre ganger en dompap eller en flaggspett
Sommerlykke
Vak i stille vann
Mark på kroken
Vente på napp
Sommerlykke
Bade naken
når ingen ser deg
Svømme utover i solnedgangen
Kjenne det myke vannet pakke deg inn
Sommerlykke
Skyer speiler seg i skogens vann
Nøkkeroser
Hvite, gule
smykker de vannflaten
Sommerlykke
Sitte der alene
eller sammen med venner
Se på flammene
Sommerlykke
en sen sommernatt
Lys i glass
lys i lykter
Sommerlykke
rosa, blå, fiolett
Lytte, speide etter rugdetrekk
Snart kommer også den første stjernen
Sommerlykke
Livet er herlig!
Sommerlykke!
Det er søndag ettermiddag, og vi sitter nå på Kielferga som skal ta oss til Oslo.
For to uker siden tok vi fly fra Oslo til Malaga sør i Spania, og etter et døgn der, bodde vi en uke i en nasjonalpark litt lenger inn i landet. Det var ganske avsides, nærmeste lille by, med noen få forretninger, lå 5 kilometer unna. Vi var derfor helt avhengig av å leie bil den uken vi var der.
Omgitt av en flott og spektakulær natur ble det mange minneverdige opplevelser og fine turer på oss den uken.
Hvis du vil lese og se mer fra disse stedene, kan du se egne bloggposter om nasjonalparken og byene Malaga, Castril og Guadix.
Da en uke var gått, forlot vi huset vi leide utenfor den lille byen Pozo Alcon. Vi leverte bilen i Jaen, og satte oss på en buss som tok oss til Madrid. Vi forlot oliven- og mandeltrær, og kjørte gjennom distrikt med masser av vinranker.
I Madrid gikk vi på et tog som tok oss til vakre San Sebastian helt nord i Spania. Byen ligger ved kysten, har to kjempefine strender, en stemningsfull gamleby og nydelig mat.
Du kan se egen bloggpost også om denne byen.
Dagen etter tok toget oss først til Paris der vi tok oss fra en jernbanestasjon til en annen, og tok toget videre til Bordeaux. Denne byen skuffet oss, og vi dro videre dagen etter selv om vi hadde tenkt å være her to netter.
Toget tok oss i Frankrike gjennom landskap med bugnende kornåkre, mange av dem var allerede tresket. Både i Spania, Frankrike og også i Tyskland er de fleste husene bygget i mur, men landskapet ble mer og mer likt det vi har hjemme da vi kom inn i Tyskland.
Vi tok toget videre til Mannheim i Tyskland, og der ble vi i to døgn. En trivelig by like ved Rhinen, med gode muligheter for shopping for søsteren min og meg. Det var godt å slappe av her, ikke dra videre dagen etter.
Byens kjennemerke, Wasserturm, det store vanntårnet, var et flott syn både på dag- og kveldstid.
Vi kunne ha reist direkte til Kiel herfra, men vi valgte å ta et døgn i Göttingen. Her følte vi at vi virkelig var kommet til Tyskland.
En fin liten by med bindingverkshus, flere Gasthaus og en koselig torgplass med flere spisemuligheter i nærheten. Også her var det meget gode shoppingmuligheter. Det var også flere uterestauranter det Trond kunne slå seg ned mens Solveig og jeg tok vår shoppinggrunde.
Må for ordens skyld si at det ble lite shopping, mest titting!
Göttingen.
I Spania var det nesten ingen som ville snakke engelsk med oss, og spansk snakker ikke vi. Men vi klarte å kommunisere allikevel, det hjelper godt med fingerspråk og kreative bevegelser!
I Frankrike var det ikke noe problem å kommunisere på engelsk, men det interessante var, at vi merket at franskkunnskapene vi tilegnet oss på gymnaset, fortsatt lå der, gjemt et eller annet sted. De måtte bare hentes frem!
Vi snakker tysk rimelig bra, men vi har vi glemt mange ord. Tror nok at et fire ukers opphold i Tyskland ville ha vært nok til at vi igjen kunne snakke flytende tysk. Vi forstår jo nesten alt de sier, og flere og flere glemte ord kommer tilbake til overflaten.
Så kommer spørsmålet om det å reise med fly kontra det å reise med tog. Vi kunne fint ha reist fra Malaga til Kiel på fire dager, men det hadde blitt fire lange dager med reising.
Med fly tar det bare fem timer, og vi får jo ferjeturen Kiel-Oslo i tillegg til togturen vår. Så tidsmessig er det ikke noe som slår fly.
Å sitte fem timer på fly, er skikkelig kjedelig, synes jeg. Fem timer på tog, det er noe helt annet. Det er mye å se på, det er mer komfortabelt, og også mer sosialt dersom vi får seter som er stilt mot hverandre. Fem timer går fort, og et par dager satt vi hele ti timer på tog eller buss til sammen. Med en bok, et strikketøy eller en mobiltelefon var ikke dette noe problem i det hele tatt.
Jeg vil også trekke frem geografikunnskapene. Spesielt på de tyske togene var det gode kart på skjermen, og vi fikk en fin repetisjon av hvor byer ligger i forhold til hverandre.
Hva så med kjøp av billetter? Søsteren min er veldig flink til å finne frem på nettet, hun lastet opp apper og fikk etter hvert en ganske god oversikt. Trond og jeg kom etter, og snart fikk vi kjøpt Interrailbillett og lagt den inn i appen Rail Planner. Her planla vi reisene våre, la dem inn i Interrailpasset, og når vi hadde gjort dette et par ganger, gikk det lekende lett. Men det var en del frustrasjon før vi kom skikkelig i gang.
I Spania og Frankrike måtte vi også ha plassbilletter, og de måtte vi kjøpe på stasjonen. Det gikk egentlig greit det også, men det ble jo en ekstra kostnad.
I Paris kom vi for sent til toget vi hadde bestilt, måtte nemlig stå 40 minutter i taxikø, og toget var gått da vi kom til den andre jernbanestasjonen. Men dette gjorde ikke noe, vi fikk nye plassbilletter uten å måtte betale noe ekstra.
Nå sitter vi altså på Kielferga, og i morgen er vi hjemme igjen. Vi kan se tilbake på en kjempefin ferie med masser av opplevelser!
Alt gikk etter planen på mandag, og det var sen ettermiddag da vi ankom San Sebastian. En vakker og stemningsfull by vi gjerne drar tilbake til!
Flotte, ærverdige bygg overalt.
Dessuten veldig godt tilrettelagt for gående og syklister. Sykkelveier atskilt fra der fotgjengerne går.
Ikke uventet måtte jeg innom en av katedralene i byen. Nydelig musikk akkompagnerte min vandring her inne. Så fredelig og stemningsfullt!
San Sebastian er kjent for sin gode mat. Byen blir faktisk betegnet som en gastronomisk perle. Vi fikk erfare dette, ankom vår utvalgte restaurant klokka ni om kvelden, og fikk vite at vi nok måtte regne med å vente tretti- førti minutter på å få bord.
Vi bestilte et glass rødvin, og stilte oss opp ved et av de høye ventebordene. Det gikk ti minutter, tyve, tretti, førti og femti minutter. Det gikk en time og litt til, og da endelig, var det vår tur til å få bord.
Vi hadde da kun spist lunsj den dagen, og nå skulle det bli godt med mat. Vi bestilte tapasretter, og fikk de mest velsmakende retter du kan tenke deg! Det beste av alt var kjøttet som ble servert på en seng av fintrevne rotgrønnsaker. Noe av det beste jeg har smakt!
Dessverre var vi så sultne at vi helt glemte å ta bilder av dette utsøkte måltidet!
Men vi spiste jo lunsj dagen etter, og her kommer noe av det vi lunne velge blant denne dagen:
Champignon og skinke. (Bildet er tatt av Solveig.)
Det viser seg at Guadix er en by der mange boliger er bygget inne i huler i fjellene. Det er rundt 2000 huleboliger, og rundt 3000 mennesker har sitt tilholdssted der. I tillegg er det mange som bruker dem som ferieboliger.
De ble gravd ut av mennesker, og dette var ikke så veldig vanskelig takket være den myke bergarten, sandstein.
Nå har vi vært en uke her utenfor Pozo Alcon, og vi starter hjemreisen i morgen. Det blir en lang reisedag med bil, buss og tog, og går alt som planlagt, vil vi være i San Sebastian i morgen kveld.
Skjærer det seg, vil vi kanskje være på vei mot Barcelona!
Hva skal vi gjøre i dag?
Jo, vi drar til Castril. Det er en liten by i provinsen Granada.
Like ved kirken er byens turistkontor. Det er egentlig stengt pga siestaen, men hun som sitter der, hjelper oss allikevel. Hun forklarer hvor vi skal gå for å komme ned til elva, og hun forteller at vi må kjøpe billetter både for elveturen og dersom vi vil gå opp til byens store statue. Vi kan komme tilbake klokka seks for å kjøpe sistnevnte billett dersom vi ønsker det.
Jeg lar bildene tale for seg selv.
Turen opp igjen er ganske krevende, det er varmt i sola, men snart er vi oppe i byen igjen.
Tilbake i byen må vi nå ta en avgjørelse. Skal vi vente i litt mer enn fire timer før vi kan gå opp til fjellet? Vi tar en lett lunsj bestående av spansk omelett, ost og skinke, og bestemmer oss for å vente.
Det er rart med disse siestaene, de er svært lange her, synes jeg. Flere steder har vi opplevd at ting stenger klokka tolv, og forblir stengt til klokka seks.
Her kan du se byen litt ovenfra, med byfjellet som krones av statuen.
Kanskje like godt, det – hadde ikke vært så smart å gå opp her i den verste solsteiken.
Kan så absolutt anbefale et besøk her!
Klokka er åtte, og vi går ut i den svale sommerkvelden. Rundt 25 grader, tenker jeg. Det føles som om en deilig sommervind stryker meg forsiktig på armen. Nydelig!
Vi bor omtrent 900 meter over havet, og her dyrkes det oliven. Det gjorde det også da vi var på godt over 1000 meters høyde.
Mandler vokser vilt i flere sydlige land, men her dyrkes de.
En skikkelig fargeklatt!
Vi avslutter kvelden med et glass hvitvin på terrassen. Herlig!
