Oktober er ennå ikke over, og allikevel har vinteren kommet. Kommet for å bli? Jeg er redd for det….

Vi var på hytta i helgen, og der har det vært snø en uke allerede. Det overrasket meg ikke så veldig mye, hytta ligger jo høyere enn her hvor vi bor.

Det lå rundt ti cm på bakken, men vi klarte fint å gå en tur i terrenget. Vanligvis er det is under snøen slik at det blir glatt og lite forutsigbart å gå på stiene, men slik var det ikke nå, det var bare snø.

Isen er i ferd med å legge seg på vannene.

Noen steder kan vannlileblader skimtes under isen.

Istapper pryder fjellsiden. Vakkert!

Vi reiste hjem igjen i går, og da var det bart her. Det kom litt snø i går kveld, det er varslet en del snø fremover, men jeg tror ikke helt på det. Vil ikke tro, er vel rettere å si. Men i dag skal jeg få erfare at værmeldingen ikke slår feil.

Det snør når jeg går ut på min morgentur, og det som først slår meg, er at det er så lyst! Skjønner jo at jeg kan takke snøen for noe av det, i tillegg har vi jo stilt klokka en time tilbake. Den er jo allerede åtte gammel tid!

Jeg går opp i skogen, og jeg er spent på om noen har vært der før meg i dag. Vel, jeg er ikke den første, men det er bare en hundeeier som har gått foran meg, og bakken er så godt som urørt.

Det ligger rundt fem cm i lysløypa. Det er alltid spennende å gå her når nysnøen ligger på bakken. Snart forsvinner de andre sporene, og jeg er spent på hva som møter meg av spor og dyr. En rev? En hare? Eller rådyr?

Det er mest sannsynlig at jeg ser rådyrspor, og er jeg heldig, vil jeg også se rådyr. Det er bare noen dager siden jeg så tre rådyr her oppe. Men i dag, ser jeg ikke noe, verken spor eller dyr. Kanskje dyrene tar det med ro i dag?

Langs lysløypa er det kanadagullris. Snøen legger seg på de visne blomstene.

Selv om snøen er lett, blir byrden tung, og planten bøyer seg mot bakken.

Bjørkene har fortsatt sin gule høstdrakt, det er også andre trær som slett ikke vil ha vinter allerede nå. De står der, og i ren trass er de fortsatt kledd i grønt. De er på ingen måte klare for en vinter med mye snø…

Jeg forlater lysløypa og tar en sti hjemover igjen. Her møter jeg flere trær som har mistet alle bladene sine, kun ett og annet henger igjen her og der. De klamrer seg fast.

Men furutræne beholder sine nåler, i alle fall de fleste av dem.

Så plutselig er jeg hjemme igjen.
Rådyrspor forteller at de allerede har vært på besøk. Hadde jeg holdt meg hjemme, hadde jeg kanskje sett dem!

Det snør hele tiden, og jeg tror nok vinteren har kommet for å bli denne gangen – selv om vi ikke er kommet inn i november ennå.
Men på fredag denne uken skal jeg møte sommeren igjen! Gleder meg!