Klokka er kvart på åtte, og jeg er på vei ut. Den første snøen er kommet, og den ligger som et melisdryss på bakken.
Nå er jo ikke jeg den som liker snø, men jeg må jo innrømme at det blir lyst og fint!
Jeg stikker ikke innom nå, men sender en hilsen og klem til tidligere kollegaer.
Det er derfor godt å være nede på veien igjen, å gå langs fortauet.
Ikke et eneste blad igjen på de svære lønnetrærne nå.
En fin morgentur på litt over en time og nesten 8000 skritt før frokost!
Vi overtok hytta vår i 1996, og her er det verken strøm eller innlagt vann. Men solcellestrøm har vi!
Det var ett panel her da vi fikk hytta, og dette skiftet vi ut for tre år siden. I tillegg har vi hatt et ekstra panel bare for TV’en.
Vi har stadig vekk fått bedre lys, har byttet ut noen lamper og kjøpt til nye. Men hele tiden har vi hatt en parafinlampe over stuebordet. Den har hele tiden gitt godt lys, men den har også gitt mye frustrasjon!
De tenkte ikke noe over det, holdt på med andre ting, men så plutselig så de at flammen sto opp gjennom røret! Da ble den slukket ganske så fort.
Og taket, det var ikke lenger så hvitt, for å si det sånn. En grålig farge hadde erstattet det hvite, og da var det bare å vaske for meg. Fortsatt, etter flere vasker, er ikke taket lenger slik det var, men det skal nok males over igjen snart, uansett.
For tre uker siden hadde vi rakfisklag her, og Trond tente lampa, heldigvis en god stund for gjestene var ventet. Vi holdt på med å forberede maten, og sakte men sikkert kjente jeg en helt ny lukt i hytta. Den kom veldig gradvis slik at jeg ikke merket det med en gang, skjønte liksom ikke hva det var. Men så så jeg bort på lampa. Hele rører var svart, og det oste aldeles forferdelig.
Da tok Trond hele lampa ut, og siden er den blitt værende der, langt fra stua. Den kommer heller ikke tilbake!
Vi måtte sette opp alle vinduene, skal si vi fyrte for kråka! Etter en halv times tid var det helt greit igjen, og like ette dette ankom gjestene, til en litt kjølig hytte.
Uka etter stakk vi innom lampebutikken på senteret, og der var den, den nye lampa vår. En sort pendellampe. Vi måtte bestille en til slik at vi fikk to.
Månelyst – kan jo egentlig være flere ting.
Man kan ha lyst til å dra til månen, foreløpig er det det ikke så mange som har fått oppfylt det ønsket.
Månelyst forbindes også med oppstyr eller spetakkel.
Men jeg har ikke lyst til å dra til månen, og det er heller ikke mye månelyst forbundet med meg, tror jeg. Men månelyst, i for av måneskinn var det i går kveld og i natt, helt til soloppgang.
Det var nemlig supermåne! Supermåne oppstår når fullmånen er på det nærmeste punktet i sin bane rundt jorda. Månen vil da gjerne virke større og lysere enn vanlig.
Supermåne forkommer ca fire ganger i året. Det er to ting som må skje for at vi har supermåne. Det at månen er på sitt nærmeste punkt i sin bane rundt jorda, skjer hver måned, altså tolv ganger i året. Men når det samtidig er fullmåne, har vi det vi kaller supermåne.
Nå har jeg lært noe nytt, kanskje har du også det!
Nyt lørdagen, og kanskje er månen veldig fin i kveld også!
Sol og vann er helgens utfordring fra Margrethe.
Jeg har jo allerede laget et innlegg med torsdagens soloppgang, så da får jeg heller ta solnedgangen samme dag.
Vi var litt sent ute, kjørte inn i solnedgangen på veien mellom Hokksund og Kongsberg. Det var bare så vakkert!
Vi var spent på om vi fikk med oss solnedgangen fra hytta, og heldigvis kom vi opp før det ble helt mørkt!
Takk for at du gir oss utfordringer, Margrethe! ❤️
Takket være kjøp av ny mobil denne uken og behov for ny ladekabel, ble det en tur til Kongsberg på oss i ettermiddag. Vi er på hytta, og jeg hadde altså glemt den nye ladekabelen hjemme.
Hytta vår ligger på Skrim, i Kongsberg kommune, og dette er også kommunen jeg er vokst opp i. Jeg er oppvokst tre mil fra sentrum, men da jeg gikk på gymnaset, bodde jeg i byen fra jul 1. klasse.
Jeg hadde i flere år sommerjobb på Kongsberg, om kirkegårdsarbeider og som stuepike på Grand hotell.
Hadde jeg ikke hatt en mann som absolutt vil bo i nærheten av Drammen, hadde jeg vel bodd i Kongsberg i dag.
Jeg har sett bilde av hjertereet tidligere, men nå skulle jeg altså få se det selv- in real. Det er bare såååå vakkert!
Som du ser av dette bildet, er byen også julepyntet.
Det var bare så koselig å være her i dag! – selv om det ble et kort besøk.
På hjemveien stoppet vi på Kiwi ved Skollenborg, og der møtte vi to kjente, en barndomsnabo av meg, Inger, og en jaktkamerat av mannen min, Trond. (Både mannen min og jaktkameraten heter Trond!) Det er så hyggelig å treffe kjentfolk!
På Kiwi var det også to damer fra Passebekk sanitetsforening. De solgte lodd, og vi kjøpte selvsagt noen lodd av dem. Jeg kjente dem ikke, men vi fant raskt ut av vi hadde felles kjente. Slik er det på bygda, du opplever sjelden slikt i en storby.
Er du i nærheten, anbefaler jeg en tur til Kongsberg før jul. Nyt stemningen i julegatene, og nyt hjertetreet!
Klokka er ti på syv når jeg går ut på min morgentur. Det blir litt lengre tur enn vanlig i dag siden jeg skal ned til elva.
Ser jo at det kan bli en flott soloppgang i dag!
Vel, det er ikke selve soloppgangen som er det fineste, det er tiden før.
For noen flammefarger!
Dette kan du altså oppleve hvis du er en morgenfugl som jeg og har en elv eller et vann i nærheten. Bildene ovenfor er tatt ca en time før soloppgang.
Håper du har glede av å se dette- måtte bare dele det!
Bordet er dekket, alt er klart for damelunsj. Tre tidligere kollegaer og meg.Vi var samlet hos en av de andre i august, og nå skal vi altså samles her hos meg.
Gleder meg, jeg!
Etter litt større strikkeprosjekter som en genser til meg selv og et babysett, var det tid for å strikke noe som ikke tar så lang tid. Aller først strikket jeg kosestrømper til en venninne av meg. Hun er alvorlig syk, og jeg tenkte hun trengte en oppmuntring. Jeg ville lage kosestrømper i gladfarger, og jeg tenkte kosestrømpene hver dag ville minne henne på at jeg står på sidelinjen og heier på henne.
Kosestømpene ble sendt i posten, og hun ble veldig glad for gaven. En glede for meg å strikke dem, en glede for meg å gi dem til henne, og en glede for henne å få dem!
Synes det er så hyggelig å gi bort det jeg strikker til noen som virkelig setter pris på det jeg lager.
Neste prosjekt er en gave til en annen venninne, pannebånd og tovede votter. Gleder meg til å begynne på det- og til å gi det til henne.
Glad for at jeg har en sånn fin hobby, jeg!
Klokka er kvart over syv når jeg i dag legger ut på min morgentur. Minus 1,vindstille, delvis tåke og en praktfull himmel.
Fargene endres hele tiden.
Heldigvis er det ikke noe snø! Den kan vente til 20.desember, den, og jeg vil helst ikke ha så mye av den da, heller,
Rart å tenke på livets gang- knopper som spretter på våren, de grønne bladene, høstfargene, og så de grå og brune som snart blir til jord igjen- for å gi næring til trærne og nye knopper.
Jeg går ned mot bebyggelsen, og snart møter jeg en katt. Den har flotte tegninger på ryggen, ser nesten ut som en rasekatt. Skulle gjerne ha hatt en katt, jeg! Men jeg ville jo blitt veldig bundet ,da, og det måtte bli en innekatt siden jeg bor i fjerde etasje….
Jeg kan nå ta raskeste veien hjem, men jeg vil gå litt lenger. Har som mål å gå fire kilometer på disse morgenturene. Jeg går videre nedover i bebyggelsen, og så plutselig, får jeg se dem!
Det er to rådyr i veien! Selvsagt har jeg ikke mobilen fremme akkurat nå- det er jo ikke her jeg venter å se rådyrene! Jeg får farten på meg, tar frem mobilen, og får i alle fall tatt et bilde av det ene!
Jeg vet det ikke har noen hensikt å følge etter dem, de vil nok bli skremt, og de er raske på foten!
Jeg tar en parallellgate hjemover, og så plutselig, ser jeg dem igjen! Nå har jeg mobilen klar, visste jo at jeg kunne se dem igjen dersom de gikk oppover mot skogen.
For et blinkskudd, tenker jeg!
Jeg er veldig godt fornøyd med dette bildet, har akkurat kjøpt ny mobil, og dette er jo fullklaff!
Nå løper de oppover mot skogen, og det er det siste jeg ser til dem i dag. Men for en opplevelse!
Vi tar bilen opp Nerdamsveien, og etter hvert som vi nærmer oss Nerdammen, blir tåkelaget tynnere og tynnere. Til slutt er det bare sol og blå himmel. Herlig!
Vi går også på myrer, og merker at de er begynt å fryse til. Med enda et par dager med frost blir det kanskje slik at vi kan gå overalt uten å risikere å bli våt på beina.
Det er en fin sittegruppe her, og vi setter oss ned for å ta dagens lunsj. Har glemt sitteunderlag, men å sitte på rompetaska og vantene går helt fint!
Rart å tenke på at tåka ligger tykk nede i dalen.
I fronten har hytta store vinduer, og du sitter inne og ser rett ut på vannet. Fra hemsen der sengene er, har du den samme flotte utsikten.
Det frister litt å ta en tur opp til Hoggsfjell, men det får bli en annen gang. Utsikten derfra er nok svært begrenset i dag, vi ville nok ikke ha sett mer enn et tåkehav!
Da er det bare å kjøre hjem igjen, hjem igjen til tåka. Vi tenker på alle dem som sitter hjemme istedenfor å gå i denne tette tåka….De skulle bar ha visst….
