Det er lørdag ettermiddag, det regner – slik det har gjort i flere uker….- og jeg sitter og ser på langrenn, kvinner. Jeg tar fram strikketøyet, og kommer plutselig på at jeg skulle jo kjøpe garn i dag!

Vi har avsluttet handleturen tidligere på dagen, men garn har jeg altså glemt. Vottene er ferdige, men pannebåndet er bare halvferdig, og jeg har ikke mer svart garn….

Hva gjør jeg nå? Setter meg i bilen og kjører til Mjødøndalen? Jo, dette hadde jeg gjort hvis det ikke var for disse målene mine, da. Jeg mangler fortsatt rundt 4 500 skritt for å nå målet mitt. Jeg kan ta ta bilen til Mjøndalen og gå tur senere i dag, eller jeg kan gå til Mjøndalen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg velger det siste alternativet, og Trond sier bare «Du, altså!» Han er ikke så overrasket, han kjenner jo meg, men han hadde nok aldri gjort det samme!

Jeg tar på meg turklær, og går ut, inn i skogen. Tar første del av turen i lysløypa.

Det er ikke lenger noen vakker fuglesang, må nok vente noen måneder før den er tilbake, men skjærene holder stand. Skjæra er ikke noen favoritt, men den er jo egentlig ganske fin, da.

Den blir ofte sett ned på siden den roter i søppel og vekker folk om morgenen. Jeg tenker det er helt greit å bli vekket tidlig, har aldri blitt plaget av det, og hva søppel angår, skyldes jo det ikke skjærene, men mer oss mennesker. Ser at noen i nærheten legger søppel i sekker utenfor søppeldunkene, her ligger de kanskje i et par uker, og det blir lett slik at skjærene da gjør sine undersøkelser…..Resultatet er at søppel spres over et større område, og skjærene får skylden…

Jeg forlater skjæra i treet og kommer etter hvert ned til elva. Elva renner stiller nedover mot fjorden, og alt speiles så fint i vannet, i gråtoner.

Her er jeg kommet over på den andre siden av elva og faller for dette motivet. Her er ikke alt grått i grått, det er  også nyanser i brunt og grønt. Nydelig, tenker jeg.

Etter å ha gått 4,8 kilometer, er jeg fremme. Dette er er den nærmeste garnforretningen, og her får jeg alltid god hjelp og veiledning.

Jeg får med meg garnet jeg trenger, og selvsagt litt til. Lar meg alltid friste her. Kan jo strikke et par votter til, jeg!  Et pannebånd også!
Så er det bare å starte på hjemveien.

På hjemveien tar jeg dette bildet av kirken. Liker speilingen i vannet.

Blikket vandrer opp til Solbergfjell der juletreet er tent. Dette tennes til første advent hvert år, og gleder oss alle til ut i januar en gang.

Etter nesten to timer er jeg hjemme igjen, og jeg har gått nesten en mil. Over 22 000 skritt  i dag!
Nå kan jeg tilbringe resten av dagen i sofaen – med strikketøyet mitt. Herlig! 🤗