Hjemme igjen nå etter fire dager på hytta. Da er det tid morgentur! Klokka er fem på syv, det er fem grader, vindstille og bare herlig å gå ut denne novembermorgenen.
Himmelen har tatt på seg sin morgenkåpe, en morgenkåpe i varme farger- der oransje er den fargen som dominerer.
Jeg går nedover, og hele tiden har jeg den flotte himmelen i horisonten. Her et nakent tre mot en vakker morgenhimmel.
Jeg liker å legge turen innom de gamle spinnerbygningene som nå er gjort om til leiligheter. Kunne ha tenkt meg en leilighet her, jeg, men da måtte jeg ha gitt avkall på den store terrassen min, og det vil jeg ikke.
En gammel fabrikkpipe.
Jeg nærmer meg Gamle riksvei, og treet mitt står der nå helt uten blader. Det er et flott tre! (Det er jo ikke mitt tre, da, men..)
Jeg tenker meg ned til elva i dag, og for å komme dit, må jeg krysse hovedveien som er ganske så trafikkert på denne tiden. Det vil si, det er greit å komme seg til midten av rundkjøringen, det er jo ikke så mange som kjører mot Hokksund om morgenen. Men den andre veien! Det er mange biler som kjører mot Drammen, og de komme tett i tett. Men det som er så fint, da, er at det alltid er noen som gir meg signal om at de vil la meg krysse veien. Det er det i dag også, og jeg vinker og takker når jeg krysser veibanen.
Her har jeg kommet meg over, og er på vei ned mot elva. Tror det blir veldig fint det som møter meg!
Og så, så er jeg der. For en fargeprakt! Det er så vakkert at jeg får lyst til å bli værende her. Jeg skulle ha tatt med meg sitteunderlag og kaffe! Men det er ennå en stund til sola kommer, og jeg går videre.
Tar et bilde av himmelen over meg-
og et siste bilde av elva.
Nei, det blir enda et bilde av elva, men denne gangen oppover elva.
Jeg går gjennom Killingrudalléen, flankert av de vakreste lindetrær.
Tar også med et sentrumsbilde fra Solbergelva. Nå er det bare en kilometer hjem – eller 800 meter dersom jeg tar den korteste veien. jeg gjør ikke det, vi, gjerne ha en litt lengre tur.
Jeg rekker hjem før sola kommer, det er nå er det like før-
og der er den!
Som så mange ganger før, tenker jeg på alle dem som ikke opplever dette. Nå er klokka ni, og alle de flotte fargene er borte. Slik er det med soloppganger og solnedganger- de kommer og går, og du må være der for å oppleve dem.
November er så trist og grå – men er den bare det?
Dette er blomster jeg finner på min novembertur i dag, 600 meter over havet! Jeg vil nok ikke påstå at dette er normalt, i fjor var det snø her på denne tiden. Kanskje ikke helt normalt, det heller. Men dagens tur gir meg mye mer enn blomster. Den gir også is og kulde.
Rennende vann har i løpet av natten blitt til istapper. Men det er ikke bare is og kulde som preger denne novemberdagen. Sola er også her!
Sola ligger lavt, novemberlavt, vakkert prøver den å trenge gjennom skylaget, og strålene treffer mine omgivelser og gjør meg glad.
Men denne stakkaren er nok ikke glad – han ble vel tatt på senga, der han ligger under isen. En deilig novembertur ble det i dag. Nå håper jeg bare at isen legger seg på vannet og at det blir skøyteis før snøen kommer. Det hadde vært fint, det!
Opptenningsved- et kjent begrep for alle som bruker ved til oppvarming. På hytta bruker vi bare ved, og når vi skal tenne opp i ovnen, må vi ha opptenningsved. Egentlig kjekt å ha med på tur også!
Det blir alltid noe opptenningsved når vi kløyver veden, men ikke nok. I dag tar jeg derfor med meg min vedkløyver, Espegard Kindling Cracker, bort til vedstabelen og starter finkløyvingen.
Denne vedkløyveren er kjempegod. Har vel hatt den i fire år nå, tror jeg, og den tar ganske store kubber. Men nå skal jeg altså finkløyve ved som er kløyvet allerede. Dette går som en lek, og det tar ikke lang tid før jeg har mye opptenningsved.
Inne i stua, ved siden av ovnen, har jeg en beholder der jeg bare har opptenningsved,
og en svær jerngryte med vedkubber.
Som du ser, er det nok å ta av. Alt dette – og mye mer som vi har i boden- har vi kubbet med motorsag og kløyvet for hånd etter at vi har felt trærne. Dette er arbeid vi trives veldig godt med!
Fredag og rakfisklag! En fast tradisjon på hytta vår en helg i november. Vanligvis er vi fem, men i år er det bare oss to og min bror og svigerinne
.Jeg synes det er så hyggelig å dekke bord og lage i stand til en liten fest her på hytta. Enkelt er det også med rakfisk- Trond skjærer opp fisken, og jeg gjør alt det andre.
Jeg dekket bordet og pynter det slik jeg liker det-
I natt våknet jeg tre ganger på grunn av vinden. Tenk det, våkne av vind! Det har Ikke skjedd meg før her på hytta! Men hytta står her fremdeles, oppå grunnmuren. Det er bra!
Vi hadde pakket vekk noen hagemøbler, dem måtte vi pakke inn igjen da presenningen hadde blåst opp. Ellers merker vi ikke noen endringer ute.
Men trærne vaier, og det er bølger på vannet. For dem som er vant med sjø, er dette bare små krusninger, men på et skogstjern her oppe, er det ganske så uvanlig. Bølgene slår mot stein i vannkanten, og lyden tar tankene mine til sjøen. Men- måkeskrikene mangler!
Trærne ja, de vaier. Det er ett tre jeg skulle ønske vaiet ekstra mye. Ser du på bildet, skjønner du sikkert hva jeg mener. Akkurat ja, treet til høyre i bildet. Dette treet har jeg i mange år ønsket skulle bli et offer for motorsaga, men det står veldig vanskelig til, helt ytterst på en bergnabb, og det heller gale veien. Derfor har det blitt stående. Jeg har mange ganger ønsket at det kunne blir tatt av vinden, men det ser ut til at det står støtt, selv i et vindvær som dette!
Det ble bar en kort tur på meg i dag, det er best å være inne på en dag som denne. Nå skal jeg snart starte forberedelsene til kveldens rakfisklag. Vi blir bare fire i kveld da søsteren min er i utlandet. Vi pleier alltid å ha rakfisklag på hytta vår i november, en hyggelig tradisjon. Gleder meg!
Langweekend på hytta denne gangen, og det gir gode turmuligheter. Det er litt kaldt i dag, det er vind, det er vått i terrenget, men med gummistøvler på beina og ull og vindtett på kroppen er jeg godt rustet for dagens tur.
Jeg skal ikke gå langt i dag, skal bare gå rundt vannet.
Det tar ikke lang tid før jeg er nede ved vannet. Det er bare så koselig å gå på denne kjerreveien langs Vesle Stølevann. Vannet på den ene siden, fjellveggen på den andre.
Der er fortsatt litt blomstring her jeg går. Dette er en storknebbvariant, og jeg må jo bare bli i godt humør når jeg ser disse vakre blomstene.
Jeg ser også et par blåklokker, men det blåser så mye at jeg ikke får tatt et godt bilde av dem.
Tar jeg en titt på fjellveggen, ser jeg at den er dekorert med grønn mose både her og der.
Det er også lav på fjellet, dekorativ den også!
Jeg lar blikket gå ned til vannet, og der ser jeg en svane, en ekte tresvane!
Etter å ha gått litt mer enn en kilometer, kommer jeg til Ivarsbu, turisthytta med den fantastiske beliggenheten. Hytta ligger rett ved vannet, i dag er det ikke lov å sette opp en hytte så nær vann, så denne plassen er helt unik.
I forgrunnen ser du litt av den nye demningen.
Det tar nok ennå en stund før vannstanden er normal, men vakkert er det her uansett!
Men jeg skal videre, jeg skal jo gå rundt vannet!
Jeg forlater Ivarsbu, og snart ser jeg en gammel stige ligge i lyngen. Den har nok sett sine beste dager!
Det har nok denne hytta gjort også. Den er gammel og delvis råtten, ja, men det er en hytte med sjel.
Du skjønner sikkert hva jeg mener med sjel. Se på de stokkene!
Jeg tar nå stien som går mot vannet, og her er det godt jeg har støvler! Temmelig vått her, mye myr.
Her er det mange fine bålplasser. Denne plassen ser vi fra hytta, det er så koselig når noen tenner bål her og vi ser flammene i mørket.
Utsikten er god til den andre siden.
Jeg følger en sti som går i vannkanten, en vannkant som bukter seg bortover og til slutt går inn i en større bukt.
Noen steder går stien litt inn i terrenget som det den gjør her.
Artige trær- de vokser nesten vannrett.
Her er jeg nede ved vannkanten igjen!
Jeg kommer til nok en fin bålplass og sender en takk til alle dem som er bevisst på sporløs ferdsel.
Snart kommer jeg til et sted der det ikke lenger er mulig å gå langs vannet. Her tar jeg til høyre og går oppover lia. Kommer inn på stien fra Ivarsbu, følger den et stykke. Kommer til et smalt parti der det går rett ned til vannet på den ene siden. Litt skummelt, men dette går bra!
Snart kan jeg nå gå rett ned til vannet, ake meg ned en skrent, men jeg vil gå bortom det lille tjernet her oppe, og går opp mot det høyeste punktet.
Her kommer jeg til et dele, en røys som skiller en eiendom fra en annen. Herfra er det ikke langt til det lille tjernet.
Og så er jeg her! Det ligger så fint her i ettermiddagssola!
Tjernet ligger like ved stien som går ned til Vesle Stølevann. Det er veldig bløtt i stien, og jeg velger å gå ved siden av den.
Jeg må jo se om jeg finner noe traktkantarell! Det gjør jeg, og det blir nok til middagen i dag også!
Jeg går videre, mot demningen. Det er flere bålplasser på denne siden av vannet også.
Her har noen lagt igjen ved til nestemann. Hyggelig!
Må ta er bilde av denne odden der den strekker seg ut i vannet. Den er vakker når gresset er grønt, vakker også nå når gresset er brunt.
Her er der en litt mer opparbeidet bålplass- med sittegruppe! Fint å telt her!
Jeg kommer til myrbroa, husker jeg var med og laget den for noen år siden. Fin for syklende, men også for gående!
Må bare ta et bilde til av vannet –
– og enda ett, fra badeplassen vår. Ikke fristende å bade i dag!
Det er ikke langt opp til på hytta nå, og snart kan jeg se tilbake på en fin tur på rundt fire kilometer. Håper du har hatt glede av å følge meg!
Det er torsdag morgen, klokka er ikke syv ennå, og jeg nyter min alenemorgenstund. Det er bare jeg som er våken, og jeg sitter her på hytta, med varme i ovnen, tente lys ogkaffekoppen. Favorittkoppen min. Dette kan ikke bli bedre!
Det er helt stille, hører kun knitringen fra ovnen og vinden som uler. Det er mørkt ute, ingen naboer tett på, ingen biler. Det er bare meg, lysene, ovnen og kaffekoppen. Nyter det!
I dag drar vi til hytta, og på fredag skal vi ha rakfisklag. Til dette trenger vi akevitt. Jeg kan selvsagt ta bilen, men det blir ikke nye trim av det! Nei, jeg tar på meg turtøy og ryggsekk og legger i vei! Solskinn og fin temperatur! Jeg går bortover mot lysløypa, kan etter hvert gå ned til kirken, men bestemmer meg for å gå oppom skolen der jeg jobbet i 22 år.
Det betyr en ekstra oppoverbakke, opp til Batteriet.
På Batteriet er det noen trær som fortsatt har bladene sine i behold- rett nok ikke grønne lenger -men vakre høstfarger!
Utsikten fra Batteriet er som alltid fantastisk bra!
Krokstadelva på den ene siden av Drammenselva, Mjøndalen på den andre og Jonsknuten ved Kongsberg i horisonten.
På vei bort til skolen møter jeg en som hadde sitt bonusbarnebarn på skolen mens jeg var der. Alltid hyggelig å treffe ham!
Her jobbet jeg altså i 22 år, fem år som undervisningsinspektør og 17 år som rektor. Det er fire år siden jeg sluttet, nye elever er kommet til, og andre har gått videre. Heldigvis er lærerne og sekretæren der fortsatt der! Alltid hyggelig å stikke innom!
Da jeg sluttet fikk jeg mitt eget lindetre utenfor skolebygningen. Det var hyggelig, det! 🤗
Det ringer inn til ny time, og jeg går videre. På min vei ned til senteret passerer jeg Eknes ungdomsskole der jeg var lærer i ti år, ti fantastiske år!
På sentert møter jeg en mor som hadde ungene sine på Stenseth mens jeg jobbet der. Mange minner strømmer på, om hennes herlige unger og episoder knyttet til dem. Hun får en skikkelig god klem som jeg ber henne gi videre til begge ungene som nå er godt i gang med videregående og læretid.
Senteret tar jeg ikke bilde av- jeg fikk kjøpt min akevitt og litt rødvin, så også på en ny mobiltelefon, og så gå jeg ned mot elva.
Det er så fint her i dag, blikkstille.
Den gamle broa er litt av et byggverk!
Nedre Eiker kirke ligger ikke langt fra elva- sikkert kjekt fra den tiden de brukte båt for å komme dit.
Litt av noen lønnetrær på kirkegården!
Jeg tar et nærbilde av kirken før jeg går videre.
Jeg går nå gatelangs et stykke før jeg skal opp i skogen igjen. I hager ser jeg berberis i de vakreste høstfarger. Her i gultoner-
og her i rødtoner.
Snart er jeg oppe i skogen igjen. Alt løvet ligger på bakken.
Løvet danner et raslende høstteppe i gult og brunt.
Og så er jeg hjemme igjen! Det ble rundt elleve kilometer- litt trim i dag også! Sender en hilsen og klem til alle de hyggelige menneskene jeg traff på min tur!
For to- tre uker siden pakket vi vekk sommerhalvåret på hytta. Noen møbler ble kjørt ned til gården og plassert inne i sommerfjøset der, andre møbler ble pakket inn i presenning. Bålpanna pakket vi også inn i presenning, men det er mulig vi tar den frem igjen i helga. Det blir jo så fint vær!
Her hjemme er alt stuet sammen på terrassen. Dette er ikke noe jeg gjør med stor lyst, det er en ganske så vemodig oppgave. Det viser at en epoke er over, men så snart været tillater det, i siste halvdel av mars, gjøres terrassen klar igjen.
Jeg skulle gjerne ha hatt glassvegger på fire sider. Hadde jeg hatt det, kunne vi ha brukt terrassen hele vinteren. Men hadde vi gjort det, ville det jo ikke være så spesielt å ta alt frem igjen i slutten av mars! Nei, vi får godta de årstidene vi har og glede oss over særpreget til de enkelte.
Denne høsten har jeg prøvd meg med løk i urnene igjen. Har lagt to lag, tulipaner nederst og krokus øverst. Skal ble spennende å se hvordan det går!
Jeg har kastet alle sommerblomstene, men de vintergrønne plantene skal jeg prøve å ta vare på. Når vinteren kommer for fullt, vil jeg dekke dem med strisekker.
Nå skal jeg la høsten og vinteren komme. Et langtidsvarsel melder om en mild periode de neste tre månedene, og det ville være perfekt for meg! Jeg trenger ikke snø her, jeg, det kan gjerne snø i høyden, men det er ikke så farlig om snøen uteblir akkurat her hvor jeg bor.
Men uansett, jeg tar imot det som kommer! I slutten av november skal jeg sette opp lyslenkene ute, det blir fint, det!
Det er temmelig bratt i starten, og pulsen stiger i takt med høydemetrene.
Det er derfor alltid fint å komme opp til stedet der vi har denne bergveggen ved siden av stien. Da er nemlig de verste oppoverbakkene bak oss- selv om det er et godt stykke igjen til Gamledammen.
En nydelig liten bekk renner ved siden av stien. Fortsatt er det et stykke igjen!
Men så er vi der, ved Gamledammen.
Vannet ligget der, helt stille i dag. Vakkert! Det er nesten så det er fristende å ta et bad, men unnskyldningen er at vi ikke har med badetøy og håndklær! Ellers hadde vi selvsagt hoppet uti!
Men vi skal videre, og neste mål er Kjøsterudsetra.
Nå er det ikke bare slik at vi strener av gårde, vi legger også merke til det som er rundt oss, som for eksempel denne laven her. Vet ikke hva den heter, ser ut som små sugekopper. Sugekopplav? Neppe, men det er noe som heter begerlav. Kanskje det er det? Hvis du som leser dette vet hva det er, vil det være fint om du legger igjen en kommentar!
Vi tar en liten drikkerast der vi forlater Kamstrupløypa og starter på stien til Kjørsterudsetra, og vet du hva som skjer da?
Joda, da dukker Ronja Røverdatter opp. Plutselig er hun bare der! Vi spør om hun vil gå sammen med oss, men nei, det vil hun ikke. Hun sier hun allerede har en avtale med Birk.
Vi forlater derfor Ronja, og tar et bilde av myra med det lille tjernet før vi går videre.
Vi går nå i et lett og veldig fint terreng, og ikke lenge etter kommer vi til Kjøsterudsetra.
Jeg husker første gangen jeg var her, ble overrasket over plutselig å komme til denne hytta midt inne i skogen. Det er rett nok en fin setervoll her, men det er skog på alle kanter.
Nå er det bare 1,5 km til dagens tredje turmål, nemlig Goliaten.
Vi følger stien og tar med oss kvister og grener til bålet vi skal tenne når vi tar lunsjen vår. Vi finner til og med en vedkubbe som noen må ha mistet.
Og så, så er vi der! Herlig!
Vi finner en flott rasteplass ved vannet, lager bål,
og tar frem matpakka.
Tror nesten ikke vi hadde kunnet finne en bedre rasteplass i dag!
Det var så deilig å sitte her,å kjenne sola varme.
Plutselig er hun der igjen, Ronja Røverdatter.
Eller er det Baktus? Eller Karius? Er nemlig ikke sikker på hvem av dem som har svart hår, jeg! Vel, den svarthårede forsvinner like fort som hen kommer, og snart er vi fire alene på berget.
Men ute i vannet, der sitter Den lille havfrue, og følger på hva som skjer både til vanns og på land.
Etter en tre kvarters tid er det tid for å gå videre, vi pakker sammen, slukker bålet og tar med oss søppelet vårt. Sporløs ferdsel er tingen!
Men jeg må bare ta et siste bilde herfra før vi går videre.
Vi skal nå legge turen om Tiuern’n på vei til Nerdammen som blir dagens fjerde turmål.
Innen vi kommer til Tiur’n, passerer vi dette vakre mosepartiet. For en grønnfarge! En av oss er uheldig og opplever et skikkelig gjørmebad, men dette tar jeg selvsagt ikke noe bilde av. Det er slett ikke noe hyggelig å ligge der i gjørma, med smerter i hånda også, men jeg tror nok dette vil bli morsomt å tenke tilbake på senere:
«Husker dere gjørmeturen?»
Så er vi der, ved Tiiur’n, det vakre hyttetunet. Jeg tar ikke bilde av stedet, kun av en vakker deltalj på vindskien ved taket. Et rødt hjerte!
Nå er det ikke langt til Nerdammen, og på veien dit ser vi dette treet, et tre som har gått ned i spagaten, trolig med hjelp av lynet.
Så er vi der, ved dagens fjerde turmål , vakre Nerdammen. Dette kunne jo ha vært et turmål i seg selv, men i dag går vi bare videre.
Det er nå utpå ettermiddagen, og sola ligger lavt der den følger oss på bilveien tilbake til bilen.
Etter seks timer er vi tilbake på parkeringsplassen, 14 kilometer er tilbakelagt, og vi kan se tilbake på nok en flott tur! Neste gang vil vi legge ikke bare en ekstra genser, men også en ekstra bukse i sekken. Man kan jo aldri vite når det blir tid for et gjørmebad!
I ettertid viser det seg at gjørmebadet resulterte i brudd i hånda. God bedring sendes til den uheldige!
