Det er fredag, og vi fire er samlet igjen, klare for nye utfordringer. Lisbeth, Liv Unni, Ann-Liss og jeg. Det er sol, litt vind, og rundt ti grader når vi starter fra Årbogen. Det er litt vanskelig å kle seg for tur i slikt vær – vil det bli kaldt? Vil vi måtte gå i snø? Jeg er nok den mest optimistiske, har bare et par tynne tights i tillegg til en tynn ulltrøye og en lett anorakk. De andre er nok litt mer fornuftig kledd, klare til å møte mer vind og evt. snø.
Første mål for turen er Krokstadkollen. Jeg husker jeg gikk hit sammen med en venninne for rundt 25 år siden. Husker ikke så veldig mye av turen, men husker det var svært bratt!
Og bratt er det. Det går rett oppover, men dette klarer vi, spreke som vi er!
Det er ikke lett å få frem på et bilde hvor bratt det er, men det er altså bratt, og det er langt til toppen.
Heldigvis er vi flinke til ta små pauser underveis.
Noe som gjør inntrykk på oss, er alle trærne som er blitt ofre for vindvær. De ligger overalt på vei oppover, svære flotte furuer som har måttet gi tapt for vindkastene. Vi er veldig imponert og takknemlige for den eller de som har tatt med seg en motorsag og har ryddet stien her. Det må ha vært litt av en jobb!
Etter en snau time er vi på toppen, og kan nå cruise bortover på en herlig sti.
Krokstadkollen er markert med en steinrøys, og Lisbeth finner en stein som hun legger i røysa. Krokstadkollen ligger 383 moh, og vi har nå lagt bak oss ca 200 høydemeter.
Nå følger en behagelig og lettgått etappe til vi kommer til Ballatjern. Det er bare helt nydelig å gå bortover her etter de stigningene vi hadde i starten.
Det ligger falne furutrær også her, og noen steder har også grantrær måttet gi etterfor naturkreftene. Noen ligger over stien, og da må vi bøye oss litt ned slik at sekkene ikke blir sittende fast.
Mens vi går her, lytter vi til fuglesangen. Vi er ikke eksperter på dette, men bokfinken klarer vi å skille fra de andre. En vakker sang!
Vi trodde et kanskje ville være noen snø på deler av denne etappen, men det er det ikke. Men det er blåveis, vakre blåveis. Det er Lisbeth som har tatt dette bildet.
Hun har tatt det bildet også. En nydelig fiolett blåveis!
Snart er vi ved Ballatjern. For et navn! Vi er enige om at det må være en mann som har funnet på dette navnet.
Like etter Ballatjern kommer vi til Skiveåsen. For en utsikt!
Her ser vi utover Eikerbygdene, og vi ser blant annet Skrimfjella og Jonsknuten i horisonten. Lisbeth har tatt de to siste utsiktsbildene.
Vi tar lunsjen her. Det blir ikke noe bål i dag da det er veldig tørt her nå.
Etter en rast går vi videre til Røysåsen. Dette er en veldig fin strekning der vi går på åskammen bortover. Det er masser av kvitkrull her.
Også her ligger trær strødd utover. Et trist syn.
Snart er vi på Røysåsen, 441 moh. Utsikten kan ikke måle seg med den fra Skiveåsen, men Lisbeth har fått med seg et fint trekløver i forgrunnen!
Videre har vi tenkt å gå ned til Kobberdokk, men grunnet galt stivalg kommer vi ikke dit. Vi kommer derimot over områder som omtrent er dekket av blåveis. Blått i blått overalt. Vakkert!
Vakker er også denne tystbasten, og med den takker jeg Liv Unni, Lisbeth og Ann-Liss for en kjempefin tur!
Håper du som leser dette også lar deg inspisere til en tur i flott vårvær!
I går ettermiddag gikk vi en tur med Aisha, det var så koselig å se henne igjen! Helt nydelig var det også å gå tur der det ikke var noe snø i det hele tatt!
Å komme hjem igjen, var jo å komme tilbake til våren. Rakler på trærne var det første som møtte oss på gårsdagens ettermiddagstur.
Tystbast i blomst var det andre som møtte oss. Så vakker den er!
Da vi kom ned i bebyggelsen igjen, fikk jeg øye på pengeurt i veikanten.
Flere vårtegn, altså, men det fineste av alt, var denne hvite blomsten.
Jeg plukket to buketter, en til meg og en til Elin. Elin er «mammaen» til Aisha.
Jeg er altså kommet tilbake til våren, men også til hverdagen. Det ble en del late dager på hytta, snømåkingen var jo et alternativ til trening, men nå er jeg der jeg skal være igjen. Intervalltrening på morgenen i dag, en fin morgentur med Aisha, styrketrening med venninne Mari på formiddagen, og etterpå skal jeg ta en tur ut og rake plenen. Våren er her, været er fint, og livet er herlig!
Det blir noen fellesmiddager i påsken. Skjærtorsdag har vi alltid tapas. Vi bestemmer menyen et par dager i forkant, og så fordeler vi oppgaver. Maten lager vi på hyttene, og så samles vi ett sted for å spise. Koselig!
Kjøttboller
Poteter
Skinke, salami, salmalaks, scampis og fylte paprika
Lakseterte, tomatsalat, grønn salat, dadler surret med bacon, ulike typer ost og focaccia.
I tillegg hadde vi tomater og mozarella som ikke ble med på bildet.
Det er fredag, langfredag. Vi kom til nydelig vårvær sist fredag, og to ganger i løpet av uka har vi fått snø om natten. Men ikke så mye. Jeg har måkt vekk snøen hver gang, men så …
I går ettermiddag begynte det å snø noe helt skikkelig. Det lavet ned, skikkelig deprimerende for en vårentusiast som meg! Det fortsatte også i natt, og totalt kom det nok rundt 15 cm.
Etter frokost tar jeg meg en tur rundt hytta. Påskeliljene er nesten nedsnødd.
Bålpanna har også fått et godt snødekke på lokket.
Jeg finner frem spaden og begynner å måke. Fuglemateren fris for snø slik at fuglene finner maten igjen.
Bålpanneplassen måkes,
og foran hytta tar jeg også vekk snøen. Det er tyngre i dag enn de andre gangene, snøen sitter igjen på spaden når jeg kaster den vekk. Men det blir en god treningsøkt, da!
I dag kommer Eirik, Kristin og Matheo, så Eirik vil nok hjelpe meg med måkingen i morgen. Det er jo meldt enda mer snø…
Heldigvis får vi sol igjen i morgen – da er det tid for Stølespelen.
Nå er påskeliljene også befridd for det meste av snøen, regner med at sola gjør resten av jobben.
Tillegg, lørdag. Full vinter nok en natt, 15 cm til med snø. Bare å ta spaden fatt igjen!
Kjøttmeisen er en kjær gjest hos oss. Vi har satt opp fuglemat rett utenfor stuevinduet, og kan sitte inne og følge med på hva som skjer utenfor.
Kjøttmeisen er den største av meisene, og den har fått navnet sitt fordi den om vinteren ofte spiser talg, spekk og rester av kjøtt. Den kalles også tertit og talgokse.
Kjøttmeisen er lett å kjenne igjen. Den har et svart hode og hvite kinnflekker. Brystet er gult, og den har en svart stripe på brystet. Hos hannene er denne stripen bredere enn det den er hos hunnene. Vingene er gråblå, med en hvit stripe.
Kjøttmeisen er en standfugl som trives godt i skogen. De fleste standfuglene hamstrer mat slik at de skal ha noe å spise om vinteren. Det gjør ikke kjøttmeisen, og derfor er den en hyppig gjest på fuglebrett og fuglematere. Der spiser den som tidligere nevnt talg og spekk, gjerne i meisboller, og den spiser også frø og nøtter. I sommerhalvåret spiser den små virvelløse dyr og larver.
Kjøttmeisen er monogam, og pardannelsen varer ut året, den kan også vare året etter dersom begge er i live. En kjøttmeis kan bli mer enn ti år, men dødeligheten øker etter fem år.
Det er hunnen som lager reiret. Hun lager det gjerne i en fuglekasse eller i et annet hulrom. Hun starter reirbyggingen i april, legger 6–13 egg. Eggene er hvite med røde prikker. Hun ha to kull i løpet av en sesong. Hunnen ruger alene i 13–15 dager, mens begge foreldre mater ungene. Ungene forlater reiret etter 16-22 dager.
Vi har flere fuglekasser rundt hytta og gleder oss til å se om disse blir brukt.
Vi lar ski og truger være hjemme og legger turen til Ivarsbu på beina.
Det er delvis snøfritt bortover her, lett å gå!
Plutselig ser vi en stor isblokk foran oss. Det var godt den falt ned før vi kom hit!
Vi må være obs her vi går- det kan nemlig komme mer!
I fjor påske, godt ut i april, så vi mye hoggorm da vi gikk langs vannet her. Det trenger vi ikke frykte i dag- tror nok den holder seg et sted der det ikke regner!
Men vi ser noe annet – kjuker på trestammer. Dekorative er de! Gir farge og variasjon til omgivelsene.
Mye farger er det ikke når vi kommer til Ivarsbu. Her er alt i gråtoner akkurat nå.
Solveig tar et gruppebilde av Hanne, Sigurd Ole og meg før vi går tilbake.
På veien tilbake begynner det å snø, og innen jeg er på hytta igjen snør det skikkelig. Skikkelig begredelig vær- eneste trøsten er at det regner hjemme. Tenk om jeg hadde kommet hjem til vinter! Det slipper jeg heldigvis!
Det er skjærtorsdag, og ute regner det. Det er tåke og tre plussgrader. Ikke akkurat ønsket påskevær…
Men når det er sagt, må jeg også si at vi har hatt mye fint vær siden vi kom opp hit sist fredag. I morgen begynner hytta å fylles opp, og på lørdag er vi fulltallige.
Heldigvis er det meldt veldig fint vær på lørdag. Da skal Stølespelen gå av stabelen.
Det er et av årets høydepunkter, og da samles alle fra de tre hyttene våre. Det er konkurranser av ulike slag, og det kåres en vinner som får en påskekrone. Denne oppbevares på hytta til vinneren frem til neste påske.
Akkurat nå er den i hytta til broen min, så får vi de hvor den havner etter lekene på lørdag.
I dag er det altså en typisk innedag. Godt jeg har strikketøy!
Hva i all verden er dette? Første… er etter første …etter …første etter…?
Jo, det er påsken, det! Påsken regnes som første påskedag.
Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er 20. eller 21.mars. Ved vårjevndøgn er dag og natt like lange.
Vårjevndøgn var i år 20. mars. Første fullmåne etter denne dagen er i natten som kommer. Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn blir førstkommende søndag hvilket da er første påskedag.
Så egentlig er det månen som bestemmer når påsken skal være.
Påsken kan tidligst være 22.mars. Da må fullmånen komme rett etter vårjevndøgn.
Det var et nydelig måneskinn også i natt. For en måne!
Jeg kunne fint ha gått en lengre tur – uten lykt. Det hjelper jo også en del at snøen er hvit.
Det er nesten så jeg venter at en liten rev eller en harepus skal komme til syne, men det er helt stille, ingen bevegelser med unntak av skyene som kommer og går.
Venus er også å plass. Det er himmelens lyseste planet. Her er den omkranset av stjerner, kanskje ikke like lett å få øye på dem. Er det fint vær der du er, vil du nok kunne nyte måneskinnet natten som kommer!
Her blir det fint vær i dag! Dette bildet er tatt halv syv, og snart er sola her! Ønsker deg en fin dag! ☀️☀️☀️
Når man skal være på hytta i flere dager og ikke har dusj eller innlagt vann, er det veldig fint med en utedusj.
Vi laget denne i fjor sommer, og den er vi blitt veldig glad i. Tidligere hadde vi en dusj som var montert på hytteveggen, nå kan vi dusje helt usjenert.
Vi varmer opp vann inne, heller dette opp i en bøtte og tar den med ut.
Dusjen er festet på veggen, og slangen går ned i bøtta der det også er en pumpe. En bryter følger med, og med den skrur vi vannet av og på.
Å dusje her er en nytelse, en nytelse i friluft.
Etterpå er det bare å tørke seg, ta på seg morgenkåpen og gå inn igjen – med en ren kropp og rent hår!
